I juli i år falt dommen mot eksmuslim og forfatter Jaleh Tavakoli. Hun ble idømt tre måneder betinget fengsel for å ha delt videoen i sosiale medier.
I både norske og danske medier ble det i 2018 beskrevet at Maren Ueland (28) og Louise Vestager Jespersen (24) «ble funnet med kuttskader i halsen påført med en skarp gjenstand.» Men etter kort tid la terroristene selv ut videoen som viser at de unge kvinnene ble strupeskjært og deretter fikk hodene kappet av.
Dette opprørte mange som har forstått hva islamske terrorister utfører av bestialske gjerninger i religionens navn. Blant dem som ikke forsto hvorfor mediene unnlot å fortelle sannheten om hva som faktisk skjedde, var samfunnsdebattant og forfatter av boken Islams Offentlige Hemmeligheder, Jaleh Tavakoli. Hun er født i Iran i 1982 og kom til Danmark på familiegjenforening som 9-åring. Tavakoli har tatt til orde for at Danmark skal stoppe all behandling av asylsøkere i Danmark, og hun stopper ikke der: Hun peker eksplisitt på den muslimske innvandringen:
Den muslimske innvandringen har allerede gitt oss så mange problemer at vi ikke kan fortsette med å ta imot nyankomne. Integreringsutfordringene er på mange måter større i dag. I dag er terrorismen også en av integreringsutfordringene.
Det finnes muslimer blant oss, som er født og oppvokst i landet, som kan finne på å slå medborgere ihjel i islams navn. Den jødiske minoritet i Europa er igjen forfulgt.
Våre politikere kjenner godt til problemene, men de er rammet av en infantil frykt for å bli upopulær blant de pene og virkelighetsfjerne i EU, men også her hjemme. Våre politikere skal agere som voksne mennesker, ellers vil de bli skiftet ut. De kan dog – dessverre – gjøre meget mer skade, hvilket er grunnen til at jeg og mange andre føler oss tvunget til å at skrive om innvandringens problemer.
Mitt fokus er så, no surprise, islam. Det er det fordi at islam også er blitt et vestlig og dansk problem, uansett om vi så lykkes med øyeblikkelig å lukke grensene og asylmottakelsen i Danmark. Problemene med innvandringen er som oftest islamrelaterte problemer, ikke alltid, men ofte.
14 siktelser
Danmark siktet totalt 14 borgere for å ha delt videoen av dobbeltdrapet i Marokko. Det var foreldrene til Vesterager Jespersen som anmeldte Tavakoli.
I alt er 14 personer i alderen 13-69 år sigtet i sagen.
12 af dem er sigtede efter straffelovens § 264 d, der kan føre til straf for en person, som deler beskeder, billeder eller videoer af personer i private situationer – også hvis personen på billedet eller video er afdød.
Øvre straferamme er tre års fengsel.
Tavakoli fortalte til DR om bakgrunnen for at hun delte drapsvideoen som florerte på nettet.
«Både myndighederne og mainstream-medierne i Danmark skrev ikke i første omgang, hvad der var sket andet end, at en dansk kvinde var blevet dræbt.
Siden skrev de så om de to videoer, men altså alene fordi de var blevet spredt på internettet. Altså både videoen, der viser en henrettelse, og videoen, hvor der bliver sværget troskab til Islamisk Stat.»
Tavakoli understreket i danske medier at hun ene og alene delte videoen for å vise hva ekstrem islam kan føre til. Dette argumentet ble imøtegått i Danmark, på lik linje med hvordan det ble imøtegått i Norge. Her hjemme gikk daværende statsminister Erna Solberg ut i Aftenposten med påstand om at «de som sprer videoen, hjelper terroristene».
Dømt
Det er tre og et halvt år siden de to jentene i Atlasfjellene bøtet med livet i møte med islamske terrorister, og først nå, 14. juli, falt dommen i Tavakoli-saken. Emil Findalen og Per Lysholt fra Frihedsbrevet skriver om saken:
«Debattør og forfatter Jaleh Tavakoli blev i 2019 sigtet for at have overtrådt Straffelovens paragraf 264 d stk. 2 ved at dele en video af halshugningen af danske Louisa Jespersen i Marokko. Frihedsbrevet kan nu fortælle, at der den 14. juli blev afsagt dom i sagen: Tre måneders betinget fængsel. Tavakoli har anket dommen, som hun kalder uretfærdig. Hun håber, at hun kan vinde sagen i landsretten, fordi, hun mener, at det, hun har gjort, er en vigtig og principiel sag, der handler om, at myndighederne «nærmest lyver» for borgerne, og at hun har været udsat for en «politisk hetz».»
Det er ingen overraskelse at Tavakoli anket dommen. For hennes del har saken hatt store personlige omkostninger, i tillegg til å være av prinsipiell art. Delingen av terrorvideoen førte også til at myndighetene ville frata henne fosterdatteren. Trusselen om å fjerne datteren ble hengende over Tavakoli og hennes mann i halvannet år, før barnets biologiske mor godkjente adopsjon, opplyser Tavakoli på egen nettside.