Aftenposten har snakket med imam Mohammad Saleemullah Alvi og styremedlem i ICC og dialogansvarlig i Muslimsk Dialognettverk (MDN), Arshad Jamil. De mener begge det er på høy tid å sette homofili på dagsordenen i moskeen, og maner til respekt og toleranse.
I kjølvannet av angrepet i Oslo sentrum natt til 25. juni sier Jamil og imam Mohammad Saleemullah Alvi at enda flere krefter må jobbe sammen for å endre holdninger rundt homofili.
– Respekten for mennesker og likeverd er svært sentral i islam. Det er viktig at muslimske miljøer tar opp tabubelagte temaer, sier Alvi.
Han har snakket om homofili forbindelse med to fredagsbønner i sommer, skriver Aftenpostens Wasim Riaz.
Men hvordan homofili har blitt snakket om og hvilken holdning moskeen har til praktiserende muslimer, stiller Riaz ingen spørsmål om. Heller ikke Jamil får kritiske spørsmål, men han sier at «muslimske ledere og miljøer i mange år har jobbet internt og eksternt med at muslimer ikke skal akseptere hat mot andre grupper – det være seg Vesten, jøder, muslimer, homofile eller frafalne».
De er begge tydelige på at respekt og toleranse er nødvendig til tross for at islam forbyr homofili.
Fredens religion
Ingen skal benekte at begge de islamske lederne framstår både vennlige og hyggelige, og dersom de hadde vært representanter for mainstream islam, hadde nok verden vært et bedre sted. Samtidig er de beviselig ikke det, og det er synd ikke Aftenpostens utsendte stiller noen spørsmål om hvorfor det er så stort behov for å jobbe mot hat mot jøder, frafalne og homofile i nettopp de muslimske miljøene.
Imam Alvi påpeker til avisen at i «islam er alt samliv kun tillatt innenfor et ekteskap, som igjen er forbeholdt kun mellom mann og kvinne.»
Påstanden er strengt tatt en hvit løgn, for det skal godt gjøres å finne en eneste muslim som vil forfekte at profeten Muhammeds sexliv var haram, så Alvi kunne gjerne presisert at «i moderne islam foregår sex kun i ekteskapet», men det faller ikke journalisten inn å påpeke at Alvis påstand impliserer at Muhammeds akter med sine slavinner var haram.
Det leserne skal sitte igjen med er inntrykket av at islam er fredens religion, og at homohatet i det muslimske miljøet ikke er så stort som man kan få inntrykk av. Det problematiske ved å forfekte dette er at uttalelsene til Alvi ikke samsvarer med verken koranen eller hadithene, og at han unngår de passasjene som andre muslimer kan bruke for å teologisk legitimere hat mot ikke bare homofile, men også jøder, frafalne og kvinner. Tør Alvi satse på at menigheten ikke selv leser koranen?
Spørsmålene
Når Aftenpostens muslimske journalist ikke stiller spørsmål, betyr det selvsagt ikke at spørsmålene ikke kan eller ikke bør stilles til muslimske ledere. Det bør de. I samme åndedrag kan jeg nevne at jeg langt heller tar kontakt med Jamil Arshad enn jeg tar kontakt med Aftenposten – erfaringsmessig er førstnevnte langt mer imøtekommende og hyggelig enn hva «tanta» har vært når jeg har stilt ubehagelige spørsmål. Da jeg i mars i år var i dialog med en annen journalist i Aftenposten fikk jeg en e-post der han kalte meg både «lite begavet»og «fantasifull konspiratoriker», så Aftenposten sender jeg ikke e-post med mindre det virkelig brenner.
Arshad Jamil ble tilsendt følgende spørsmål:
– Hei Arshad, håper du har hatt en fin sommer. Jeg ser intervjuet med deg i Aftenposten og er nysgjerrig på endel punkter. Hvordan har dere snakket om homofili i moskeen? Du sier at homofile skal behandles med toleranse og respekt. Gjelder dette også homofile som lever ut sin legning eller bare homofile som ikke har homofil praksis? Gir dere råd og veiledning til homofile dersom dere blir bedt om det, og i tilfelle; hva består rådgivningen i? Kan en homofil være en god muslim når islam forbyr homofili, eller tenker du at du kan respektere homofile men at de ikke egentlig er muslimer? Mvh Julie
Han svarte raskt og høflig, slik han har for vane.
– Hei Julie, hyggelig å høre fra deg. Har hatt en svært opplevelsesrik ferie, var i Himalaya områder. Kom for to uker siden og har forsøkt å få oversikt over situasjonen her til lands. Du stiller mange gode spørsmål, svarer deg fra PC etter på. Kanskje treffes over en kaffe i dag?
– Flott at du har tid til å svare! Jeg er på Sørlandet, men vi kan gjerne ta en kaffe en dag jeg skal til Oslo.
Svarene
Senere i formiddag rullet svarene inn fra den dialogansvarlige Arshad Jamil, og samtalen er gjengitt slik den ser ut i messenger. At Jamil har blitt dialogansvarlig er ikke til å undres over, for han er god på dialog:
– Hei, som min venn Stian (tidligere leder av Skeiv Ungdom i 2011) skriver på sin FB-vi har jobbet lenge med dette. Litt basic om islamsk tro: for at noen vil kalle seg muslim, så må man ha tro på trosartikler, som er blant annet tro på EN Gud, tro på alle profeter fra Adam til Muhammed, inkludert Jakob, Moses, Abraham, Jesus, Koranen nevner ca. 25 profeter ved navn. Tro på alle hellige bøker, mosebøkene, tora, evangelie og Koranen. Eneste forskjellen er at det har hele tiden kommet oppgraderinger, mens etter Muhammed og Koranen vil det ikke komme noen oppdatering. Dermed er de gjeldende nå videre, tro på dommedagen, tro på livet etter døden, tro på engler og tro på Guds absolutte kunnskap. Dette er troen, ingen kan bevise noe her overfor noen andre. Så når man har denne troen, så er man muslim. Secondly….
I islam er menneskeverd ekstremt sentralt. Så når jeg har valgt å ha denne troen, så følger det med et rammeverk, som forteller meg hvordan jeg skal være overfor min Gud og hvordan jeg skal være overfor andre medmennesker. Det første er en sak mellom meg og min gud. Om jeg ber 5x, om jeg faster, om jeg betaler almisse, om jeg følger påbudene, om jeg følger forbudene (som er bare 5 store forbud egentlig). Gud sier i Koranen svart på hvitt, bønn er viktig, men om jeg glipper, akter Gud å tilgi meg. MEN…
…når det kommer til medmenneskelige forhold, kan de enklest sammenlignes med nestekjærlighetskonseptet i kristendommen. Profeten har sagt, dersom jeg ikke er barmhjertig overfor Guds skapninger (inkludert dyr og planger), hvordan kan jeg forvente at Han vil være barmhjertig overfor meg. Jeg bør foksuere på mine forpliktelser overfor andre mennesker, og da er foreldre, mor blant foreldre har 3x høyere rangering, deretter lærere, som gir oss kunnskap, naboer har ekstremt mange rettigheter, osv. Ingen steder står at de må være muslimer. Og så sier Gud i Koranen at dersom jeg ikke oppfyller mine forpliktelser overfor medmennesker, så kan ikke Han tilgi meg for dette. Jeg må gjøre opp for meg mens jeg lever, eller så vil jeg bli henvist til dem på Dommedagen. Skjønner du poenget?
Og så finnes det flere historier fra profetens tid, der det kommer frem at man ikke skal blande seg i folks privat affære. Om folk drikker i sine stuer, eller har seksuell omgang utenfor ekteskap i sine soverom, det har jeg ingenting med å gjøre.
Så en god del av praksisen i islam er en privat sak. Og når vi har det som utgangspunkt, så vil det være lettere å forstå at jeg ikke kan erklære noen for å være muslim eller ei. Det finnes i dag mange muslimer som kysser åpent i skolegårder, som har kjærester med seksull omgang, som lyver, som gjør ting som ikke er en del av det rammeverket som man har valgt for dettte livets kodeks. Men det betyr ikke at de ikke er muslimer lenger. Det er kun de trosartiklene som definerer, og jeg kan ikke vite hva andre tror på. Er du med?
– Ja, jeg forstår poenget veldig godt, men jeg tenker samtidig at du har din tolkning og at den preges av at du er et godt menneske. Mye av problemet med overrepresentasjon av hatefulle holdninger blant muslimer mot eksempelvis homofile og jøder, kan begrunnes med henvisning til passasjer i koranen. Hva islam reelt sett er, er et teologisk spørsmål, men det som er viktig å ta tak i er muslimers praksis. Den preges i alt for stor grad av aksept for hets og utstøting av homofile.
– Hadde vært lettere å ta det over telefon eller kaffe.
– Ja, forstår det, og er enig, vi får møtes i løpet av høsten, det er mye mer enn homofili vi kunne snakket om.
– Den skal ikke være preget av det, da blander man seg i andres anliggende. Utfordringen ligger heller i at familier og venner vet ikke hvordan man skal håndtere dersom de har en homofil i familien. Den utstøttskultren kommer ikke fra islam, men fra sør-øst Asia. Det er veldig vanlig å ekskludere barna sine fra arv dersom det blir en uenighet, eller om sønnen har blitt kriminell. Mens islam er sterkt imot dette. Jeg har sett tusenvis av indiske filmer, og vet hva jeg snakker om. Og denne ukulturen er der fortsatt i India og Pakistan.
– Ja, det er helt riktig, det finnes også eksempelvis i romfolket, som vi har skrevet om denne uken. Men utstøtelseskulturen kan samtidig opprettholdes ved å vise til passasjer i koranen, er du enig i det?
– Nei. Til og med lærde bruker vers fra koranen til å ikke bry seg om homofile, fordi det var Gud som sendte ødeleggelse, Han ba ikke muslimer «straffe» de andre. Derfor skal man la det være opptil Gud og ikke dømme andre.
– Men jeg lurer fremdeles på hvordan dere skal få til å fremme toleranse mot homofile når koranen forbyr homofili. Tenker du det holder å omtale det som en privatsak?
– Hva er det man sier i kristendommen, man skal hate synden og elske synderen. Jeg tror ikke alt kan gjemmes bak privatsak. Men man lever allerede i et samfunn der de fleste muslimer ikke følger islams koder. Feks, lyve, snyte på skatten, baksnakking, drikken, sex utenfor ekteskap, osv osv. Ingen som går rundt å leker pekeleken. I hverdagen er alle så opptatt av å lande sine egne dager. Men så har man noen få som alltid er opptatt av hva andre gjør…og det må tas tak i.
Men jeg har mye mer å dele med deg i denne saken…store spørsmålet er hvordan kan homofil være en god muslim?
Nå må jeg rekke et møte 1230 i byen, så vi snakkes senere.
– Jeg lurer vel mest på hvordan dere konkret skal gripe fatt i problematikken. Hva sier dere til foreldre som har homofile barn? Hva sier dere til homofile? Det finnes talløse eksempler på at imamer fordømmer homofili, sågar mener at homofilt praktiserende fortjener dødsstraff. Hva med muslimer i Norge som tror dette er riktig tolkning av koranen? Hvilke tiltak kan settes inn?
Ja, vi snakkes.
Problemet
Arshad Jamil og jeg skal helt sikkert fortsette dialogen, men hvor nyttig det er vet jeg ikke. Debatten om hva som er «riktig islam» føres etter ethvert terrorangrep, slik den også føres nå etter terrordrapene i Oslo 25. juni. Men hvorvidt islam er fredens religion eller ei avgjøres ikke av å se på ulike tolkninger av koranen og hadithene, det avgjøres ganske enkelt av å se på muslimenes handlinger og sammenlikne med majoritetsbefolkningen.
Ser man på handlingene og holdningene, er det ikke til å unngå å se at muslimske ledere har svært mye å ta tak i, og at de bør og skal være konkrete i egne tiltaksbeskrivelser.
Selvsagt vet både Arshad Jamil og imam Mohammad Saleemullah Alvi at koranen krever dødsstraff for dem om de senere forlater religionen. De vet også at islam er homohatende, apartheidisk og voldelig, og det samme vet Aftenpostens journalist Wasim Riaz. Likevel plukker de ut noen bittesmå deler av koranen – som også finnes i de fleste andre fremdeles eksisterende religionene, og ihvertfall i kristendommen – og hevder at det er den egentlige islam.
Det blir på samme måte som ihuga kommunister som hevder at ekte kommunisme aldri egentlig har blitt implementert noe sted, kommunisme er bra, men folk utøver det feil.
Man kan velge å være mikrofonstativ for slike meninger, slik Aftenposten velger, eller velge å se på hvordan ideologi og religion fungerer i praksis. I bunn og grunn er det de troendes handlinger som forteller mest om troen, enten troen er religiøs eller ideologisk eller begge deler.