Av og til må man lure på hvordan norske journalister jakter på oppslag som kan skape flest mulig klikk i nettavisene. Dette skjedde nylig etter at en journalist i Klassekampen kontaktet Utlendingsdirektoratet (UDI) og spurte om kurdere som risikerte å bli utlevert til Tyrkia etter at Sveriges statsminister Magdalena Andersson (S) skal ha lovet Tyrkias president Erdogan å utlevere 73 av det Erdogan betegner som kurdiske terrorister som bytte for å stemme for at Sverige kan bli medlem av NATO.
Klassekampen omtaler det svar UDI sendte som følger:
De som søker beskyttelse i Norge, vil få søknaden sin vurdert på vanlig måte. UDI vil i så fall vurdere fakta i saken opp mot vilkårene for beskyttelse. Om de vil få innvilget søknaden, er det umulig å gi et forhåndssvar på, skriver fagansvarlig innen beskyttelse i UDI Line Zahl Kvakland i en epost til Klassekampen.
Mer skal det ikke til før pressekorpset kaster seg på saken og slår opp at kurdere som frykter å bli sendt til Tyrkia kan få asyl i Norge. Til og med Document, som normalt pleier å være ganske så etterrettelige, slår opp saken med en overskrift der det står at kurdere fra Sverige kan få asyl i Norge.
Men det var jo ikke det UDIs representant svarte Klassekampen. Hun svarte helt generelt og sa bare at alle som søker beskyttelse i Norge vil få sin asylsøknad vurdert på vanlig måte. Hva annet kunne hun si.
Hva er vanlig måte?
Hvem som skal få asyl i Norge reguleres av utlendingsloven og utlendingsforskriften. Det er UDI som avgjør hvorvidt asyl i Norge skal gis, og UDI kan normalt ikke instrueres politisk.
Det som er relevant her er å se på lovens §32, 1. ledd, bokstav d, der det heter som følger:
En søknad om oppholdstillatelse etter § 28 (dvs. asyl – red. anm.) kan nektes realitetsbehandlet dersom søkeren
…
d. har reist til riket etter å ha hatt opphold i en stat eller et område hvor utlendingen ikke var forfulgt.
Og kurdere med oppholdstillatelse i Sverige er ikke forfulgt.
I Sverige er det Migrationsverket som gir oppholdstillatelse, og det er også de som trekker en oppholdstillatelse tilbake dersom forutsetningene for opphold ikke lenger er til stede. Har en utlending fått avslag på oppholdstillatelse, eller fått den trukket tilbake, kan avslaget prøves for de svenske domstoler. Dette er noenlunde likt som i Norge.
Statsminister Magdalena Andersson har derfor ingen muligheter for å be politiet hente de kurderne Erdogan vil ha tak i og sette dem på første fly til Tyrkia. Skjer det vil veien til Den Europeiske Menneskerettsdomstol være svært kort.
Mangler hjemmel i norsk lov
Det finnes i dag ingen hjemmel i norsk lov som vil gi kurdere med oppholdstillatelse i Sverige rett på asyl i Norge. Dersom noen prøver seg på det vil UDI avslå søknaden rimelig raskt. For slike tilfeller finnes det et «hurtigspor» for «åpenbart grunnløse asylsøknader» som da raskt vil komme til anvendelse. Det vil heller ikke være særlig problematisk å utvise de som prøver seg – grensen til Sverige går midt på brua over Svinesund og det ligger en politistasjon på svensk side. Dit er det gangavstand.
Oppslaget som startet som en helt generell og egentlig selvsagt orientering fra UDI om at alle asylsøknader vil bli behandlet på vanlig måte, gikk på kort tid sin seiersgang rundt i norske medier. Leserne må ha trodd at nå kommer det strømmende over grensen kurdere som Sverige vil sende til Erdogan, og det var det nok meningen at de skulle tro. Slik er det ikke.
Men journalist Åse Brandvold i Klassekampen fikk jo et oppslag på dette som sikkert genererte mangfoldige klikk i mediene, og da er vel hun fornøyd.