Da det ble avdekket at en rekke av våre nasjonale politikere utnyttet, mer eller mindre bevisst, fordelene med pendlerbolig, manglet det verken på kreative unnskyldninger eller tårer. Vi måtte da forstå at de som skal styre landet, ikke er i stand til å sette seg inn i et regelverk som gjelder deres egne liv, for ikke å si egen pengebok.
Uenige med Skatteetaten
Nå kan VG melde at Stortinget bestrider krav fra Skattetaten på noe over 1,3 millioner kroner i arbeidsgiveravgift. Forhåndsvarselet til Stortinget fra Skatteetaten er datert 16. juni i år, og i dag fikk de svaret fra Stortinget.
– Formålet med å gi innspill til forhåndsvarselet er å bidra til at Skatteetaten får et best mulig grunnlag for å fatte et riktig vedtak i saken. Stortingets administrasjon er, og har alltid vært, opptatt av å betale en korrekt skatt, også knyttet til Stortingets pendlerboliger, sier fungerende direktør for Stortingets administrasjon, Kyrre Grimstad, på Stortingets hjemmeside.
For Skatteetaten er Stortingets administrasjon i sakens anledning en arbeidsgiver, der de er kommet til at pendlerboliger i mange tilfeller skulle vært regnet som inntekt. Og inntekt er som kjent skattepliktig. Men skattbar inntekt utløser også arbeidsgiveravgift, herav kravet på 1,3 millioner kroner i ubetalt arbeidsgiveravgift.
Det er ikke de skarve 1,3 millioner kroner i arbeidsgiveravgift som er stridens kjerne, det er jo som lommerusk å regne for Stortinget, men altså hvordan regelverket knyttet til tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt (og herav endring av grunnlaget for arbeidsgiveravgift) faktisk skal tolkes. VG peker på at Stortingets administrasjon over tid har ligget i konflikt med Skatteetaten, der Stortinget mener det er Skatteetaten som feiltolker reglene. Den krangelen skal så langt ha kostet oss rundt 4,5 millioner kroner.
– Unnskyldelige forhold
I brevet fra Stortingets presidentskap, undertegnet stortingspresident Masud Gharahkhani, heter det blant annet:
Dersom Skatteetaten konkluderer med at Stortinget har gitt uriktige opplysninger om skatt eller arbeidsgiveravgift, ønsker presidentskapet å peke på at Stortingets administrasjon mener de ikke har vært orientert om de tolkninger av skattereglene som Skatteetaten nå gir uttrykk for. Stortingets administrasjon har veiledet stortingsrepresentantene på grunnlag av sin forståelse av reglene.
Som vedlegg til dette brevet følger et 10 siders langt brev fra Stortingets administrasjon. Allerede på side 1 i brevet peker Grimstad på «unnskyldelige forhold»:
(…) mener vi at det i denne saken foreligger klart unnskyldelige forhold som tilsier at tilleggsskatt ikke kan ilegges.
Dette utdypes på s.8 i brevet (pkt. 11), der det påpekes at ordinær tilleggsskatt kan ilegges dersom en skatteyter har «gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger», skjerpet tilleggsskatt kan ilegges dersom de «uriktige eller ufullstendige opplysningene er gitt forsettlig eller grovt uaktsomt, og vedkommende forstod eller burde forstå at det kunne lede til skattemessige fordeler». Samtidig påpekes at det likevel ikke skal ilegges tilleggsskatt dersom den skattepliktiges forhold anses unnskyldelige.
Dersom Skatteetaten konkluderer med at Stortingets administrasjon feilaktig har unnlatt å innrapportere enkelte representanters pendlerboliger som en skattepliktig fordel, og unnlatt å innbetale korresponderende arbeidsgiveravgift, skyldes det utelukkende at Stortingets administrasjon over tid har hatt en annen forståelse av de aktuelle skattereglene enn det Skatteetaten nå legger til grunn. Vi har naturligvis også lagt vår lovforståelse til grunn ved vår veiledning av representantene. Dersom vår lovforståelse har vært uriktig, kan vi altså ha gitt tilsvarende uriktig veiledning til representantene.
( … )
På denne bakgrunn vil vi hevde at det som følge av uklare regler og mangelfull veiledning fra Skatteetaten, klart foreligger unnskyldelige forhold som tilsier at tilleggsskatt ikke kan ilegges.
Det kan dermed se ut som om Stortingets administrasjon påtar seg all skyld, og våre Stortingspolitikere er som barn å regne. De må holdes i hånda og veiledes, og har ikke noe personlig ansvar for å forstå de reglene de selv har vært med på å utforme. Jeg vet virkelig ikke hvor «unnskyldelige forhold» dette er. I alle fall ville ikke «folk flest» sluppet unna med regler de ikke forsto, misforsto eller mangelfull veiledning.
Skaper ikke tillit
En som ikke er imponert over at Stortinget ikke følger Skatteetatens tolkning av reglene, er Bjørnar Moxnes i Rødt. Han mener det føres» en aktivistisk kamp for egne interesser», og peker på at Stortingets rolle er å vedta lovene – ikke å overprøve myndighetenes tolkning av dem.
– Det er privilegieblindt ut av en annen verden at en politikerstand med millionlønn nå bruker tid og ressurser på å kjempe for egne goder, sier Moxnes til VG, og fortsetter:
– Tilliten til både Stortinget og toppolitikerne ligger allerede i grus. Istedenfor å gjøre sitt for å gjenoppbygge tilliten og rydde opp, tar Stortinget nå enda et skritt i feil retning.
Moxnes har nok et poeng med at tilliten til våre politikere, om ikke ligger i grus, så har den fått en alvorlig knekk. Med det er ikke bare politikernes evne til å karre til seg selv og svindelen med pendlerboliger som er oppskriften på politikerforakt, det er også politikernes manglende evne og vilje til å ivareta eget folk og land. Se nå på alle krisene som «folk flest» nå lider under, men der våre politikere nekter å innse hvilket ansvar de har for problemene – og langt mindre unnskylde seg over de feiltrinn de har begått. Er avstanden rett og slett blitt altfor stor? Har våre toppolitikere herjet ansvarsløst i fred for lenge, slik at det er gått presedens i atferden?
At Stortingets administrasjon tar på seg all skyld i pendlerboligsaken kan tolkes som en redningsaksjon for vår tillit til politikerne. Stortingets administrasjon har sånn sett lite å tape, de er jo i ferd med å bytte direktør etter at tidligere direktør Marianne Andreassen gikk på dagen. Så kan våre toppolitikere fortsette som før.