En kommisjon nedsatt av regjeringen med fokus på minoritetskvinner anbefaler blant annet å forby jenter å gå med hijab, eller det som danskene betegner som «hodetørkle», i grunnskolen, melder DR.dk.
At danskene fortsatt henger igjen i begrepet hodetørkle er egentlig forunderlig, da hijaben har en annen utforming og et klart budskap mens hodetørkle er mer nøytralt.. Men selvsagt, danskene vet at begrepet hodetørkle viser direkte til den muslimske hijaben.
DR kaller forslaget om forbud for en «oppsiktsvekkende anbefaling». Kommisjonen begrunner forslaget blant annet med at jenter i hijab markerer at muslimske jenter «er annerledes» enn andre jenter.
– Vårt fokus er å sørge for at jentene, som ikke har samme frihetsrettigheter som alle oss andre, får dem, sier Christina Krzyrosiak Hansen (S), kommisjonsleder og ordfører i Holbæk kommune, som forteller at at spørsmålet om jenter som bruker hijab fra tidlig alder, har opptatt mye av kommisjonens tid.
– Hvis man er i tvil om hvorvidt dette er et problem eller ikke, synes jeg man skal dra til en skole i Danmark og snakke med noen av de jentene det handler om, sier Krzyrosiak Hansen.
Mon tro om noen medier vil følge opp dette rådet fra Krzyrosiak Hansen? Jeg har vel mine tvil, de er nok ikke helt komfortabel med at de kan få vite noe de slett ikke vil vite.
Ifølge kommisjonen bør forbudet mot hijab i skolen både gjelde private skoler, offentlige skoler og friskoler. Kommisjonen har ikke tatt stilling til hvordan et eventuelt forbud skal håndteres. Det overlater de til regjeringen og Folketinget.
Mangler tall
Det finnes ingen tall på hvor mange jenter som bruker hijab på danske skoler, eller hvor mange som føler seg presset til å bruke det, påpeker DR. Førstnevnte burde være en relativt enkelt sak å kartlegge, mens det er straks verre å bevise eventuelt press. Men la oss nå ikke – igjen – glemme at det er snakk om jentebarn. Hva får oss til å tro at småjenter «liker» å skille seg ut? Argumentene som ofte legges på bordet er at dette er jenter som så gjerne vil ligne sin hijabkledde mor, men personlig tror jeg de heller vil ligne sine klassevenninner – i alle fall så lenge muslimer ikke er en majoritet i klassen.
Forsker Lene Kühle, professor i religionssosiologi ved Aarhus Universitet, forteller at det er jenter som tvinges av foreldrene til å bruke hijab.
– Vi vet at det pågår forhandlinger i enkelte familier om å ta hijab på. Noen jenter vil ha det på seg, men det er klart med veldig unge jenter, da er det nok foreldrenes valg, mer enn det er jentenes valg, sier Kühle.
Hun mener imidlertid at man må vurdere hvor mange jenter det er konkret før man innfører et generelt forbud for alle på skolen, da for ikke å ramme de som bruker hijab frivillig. Men da blir vi jo for alltid stående i samme problematikken For jenter som tvinges til å bruke hijab, tvinges selvsagt også til å fortelle at det er «frivillig» – gjerne knyttet til ett eller annet om «min identitet».
Den muslimske markering med hijab, også relatert til hijabens budskap, er et klart signal til storsamfunnet; vi er muslimer og våre verdier er annerledes enn deres. Det er et budskap om ikke-integrering, eller integrering på islams premisser. Begge deler er forkastelig.
Skoleplikt
Ifølge Brian Arly Jacobsen, religionssosiolog ved Københavns Universitet, hevder med henvisning til det franske forbudet mot hijab at det ikke foreligger noen bevis for et slikt slikt forbud minsker den sosiale kontrollen med jenter. Tvert imot, sier han, fordi undersøkelser har vist selv om flere jenter tok hijaben av, så var det også mellom 10 og 15 prosent av jentene som sluttet på skolen.
Arly Jacobsen frykter at det samme kan skje i Danmark.
– Det er jo det som kan være risikoen. Vi har ikke skoleplikt i Danmark, så det kan være at man dytter de mest utsatte barna utav skolene og at de i stedet får hjemmeundervisning, sier Arly Jacobsen.
Denne frykten er overdrevet. For det første er det, vil jeg anta, regler for å godkjenne hjemmeundervisning i Danmark, slik som vi har i Norge. Hvis ikke, er det bare å innføre det. Samtidig er det et spørsmål om hvorfor ikke vi, både Danmark og Norge, erstatter opplæringsplikten med nettopp skoleplikt.
I tillegg bør det innføres i opplæringsloven at det er en plikt å lære seg henholdvis norsk eller dansk. På denne måten vil en også kunne fange opp barn som sendes til utlandet for å gå på skole der.
Hva er egentlig problemet med skoleplikt? Hvis noen likevel ønsker å undervise sine barn hjemme, kan det vel søkes om nettopp det.
Jens Elo Rytter, professor i forfatningsrett ved Københavns Universitet, peker på en annen utfordring:
– Som utgangspunkt kan man ikke grip inn kun overfor et bestemt religiøst symbol. Det vil jo være religionsdiskriminering, påpeker Elo Rytter.
Nei, vi har jo stelt oss slik at religionsfriheten trumfer omtrent alt annet. Derfor bør et forbud gjelde alle prangende religiøs symboler – slik som de nettopp gjorde i Frankrike.
Regjeringen taus
Kommisjonens sluttrapport vil ikke være klar før neste år, men den gir allerede en rekke anbefalinger til regjeringen om hvordan man kan forbedre minoritetsjenters barndom.
Kommisjonen har denne gangen kommet med ni anbefalinger. I tillegg til å forby hijab i skolen, anbefaler kommisjonen blant annet at barnegrupper i barnehagen «skal speile befolkningen». I tillegg må det være kurs om moderne dansk barneoppdragelse for «utvalgte minoritetsforeldre».
Også seksualundervisningen i grunnskolen må styrkes.
I forbindelse med kommisjonens første møte 8. mars, den internasjonale kvinnedagen, ble det varslet at det ville komme tre delanbefalinger i løpet av året. Den første delen handler om barn, mens den neste handler om henholdsvis ungdom og voksne.
Innvandrings- og integreringsminister Kaare Dybvad Bek (S) har ikke ønsket å svare om hvordan regjeringen forholder seg til anbefalingene fra kommisjonen.
Nei, «luringene» i regjeringen vil vel helst vente til valget er over før de mener noe. Men en som ikke venter på å si hva hun mener, er Inger Støjberg:
