Mens antallet narkosaker i Buskerud er nær halvert, har det på samme tid blitt ulovlig for politiet å bruke hundesøk på skolene, og Riksadvokaten har fastslått at ransaking av rusbrukeres kropps- og eiendeler i mindre narkotikasaker er ulovlig.
– I praksis er det fritt fram nå, sier «Andreas» til HRS.
Drammen er en innvandrertung by. Det bærer byen på ulike måter preg av, og spesielt synlig er utenforskapet på byens eneste videregående skole for yrkesutdanning. I en årrekke har Åssiden Videregående Skole slitt med med voldshendelser og narkotika blant elevene. Det skal neppe bli bedre av Riksadvokatens nye føringer.
Nedgang i antall narkosaker
Umiddelbart høres det ut som en gladnyhet når Drammens Tidende melder om at det første halvår i år er registrert 227 narkotikasaker i Buskerud, mot fjorårets 426. Men vi skal ikke lenger enn til ingressen for å lese at det sannsynligvis finnes en bakside av denne medaljen også.
Antall mindre narkotikasaker i Buskerud har stupt. Sammenlignet med første halvår i fjor dreier det seg som om en nær halvering. En tydeliggjøring fra riksadvokaten og nye høyesterettsdommer har vært medvirkende, skriver avisen.
Riksadvokatens rundskriv ble også drøftet i Politisk kvarter torsdag 11. august. Rusreformen var oppe til behandling i Stortinget uten å bli vedtatt. Likevel har Riksadvokat Jørn Maurud gitt nye føringer for politiet, og hans mer liberale standpunkt er at kostnadene ved straff av brukerne er for store.
– Det er selvskading vi snakker om. Jeg synes det er problematisk å bruke straff mot folk som først og fremst skader seg selv, uttalte Maurud til NRK.
Riksadvokatens føringer har ført til en slags «halvveis» rusreform, der det per i dag er gjort straffefritt for rusavhengige å ha narkotika til eget bruk.
Få uker etter Riksadvokatens gjennomgang av de 925 sakene, kom det i tillegg dommer fra Høyesterett hvor det ble klart at mennesker avhengig av rusmidler ikke skulle straffes for å ha narkotika til eget bruk.
Med «eget bruk» menes inntil fem gram heroin, kokain eller amfetamin.
Riksadvokaten kom igjen på banen og instruerte politiet om å ikke straffe rusavhengige. Faktisk kunne de ha inntil dobbel mengde narkotika uten at det skulle straffes med annet enn påtaleunnlatelse, skriver Drammens Tidende.
«Skånsom undersøkelse»
Denne «stille» rusreformen tar dog ikke hensyn til eventuelle negative effekter for de rusavhengiges omgivelser, ei heller at brukere ofte også er selgere.
Implementeringen av Riksadvokatens nye føringer har gjort at narkosakhalvering og friere narkotikaomløp er to sider av samme sak. Parallelt med at det skal tas større hensyn til rusavhengige, gjør liberaliseringen samtidig at det er enklere for småselgere å omsette narkotika – og å rekruttere både selgere og brukere.
Nedgangen i antall narkosaker har utelukkende med endret praksis av politiet å gjøre. Politiet kan ikke straffeforfølge brukerne, men de kan heller ikke ransake mistenkte slik de kunne tidligere. Drammens Tidende har intervjuet visepolitimester Kjell Johan Abrahamsen i Vestfold politidistrikt, og stilt spørsmål ved hvorvidt det nå vil bli vanskeligere å avdekke rusbruk:
– Har man skjellig grunn til mistanke om rusbruk på for eksempel byen, vil det bli opprette straffesaker. Men hvilke verktøy kan vi bruke for å bevise bruken? Kan vi ransake hjemme hos noen, gå igjennom telefonen eller ta blodprøver? Nei, sier Riksadvokaten. Da må ta avhør eller en skånsom undersøkelse av vedkommende, svarer Abrahamsen.
Parallelt har det også blitt ulovlig for politiet å bruke søkshunder på skolene. Politidirektoratet kom i fjor fram til at det skal være ulovlig å bruke narkohunder ved skoler, både til demonstrasjoner og til faktiske søk etter narkotika, da slike søk kan oppleves stigmatiserende.
– Jeg er så glad. Dette er en enorm seier. Vi har jobbet for dette siden 2012, og vi har stått helt alene. Jeg vet hvor mye motgang vi har hatt, så nå er jeg rørt over at dagen endelig har kommet, sa leder for Elevorganisasjonen, Edvard Botterli Udnæs til NRK i september 2021.
Han har tidligere besøkt flere av skolene i Oslo som har hatt besøk av politi med narkohunder. Udnæs sier elevene opplever det som vanskelig.
– De føler det både utrygt og svært stigmatiserende, sa Udnæs.
– Fritt fram
En som ikke er fornøyd med Riksadvokatens føringer er leder for justiskomiteen, Frps Per-Willy Amundsen. Han stilte seg svært kritisk til føringene i Politisk kvarter torsdag, og sier at føringene rokker ved skillet mellom Stortinget og domstolene, og at Riksadvokatens utspill er både politisk og ideologisk. Amundsen etterlyser en kunnskapsbasert tilnærming til narkosakene, og fastholder at en eventuell liberalisering er opp til Stortinget å vedta.
Ikke bare Amundsen er misfornøyd. HRS ble kontaktet av en far som påpeker hvordan baksiden av narkosakhalveringens medalje ser ut i praksis.
– Det er en virkelighetsfjern tilnærming, fastholder «Andreas».
Han beskriver en skolehverdag der elever aktivt rekrutterer andre elever både til bruk og salg av rusmidler.
– Det er fritt fram. En venn som er lærer på Åssiden Videregående Skole tipset oss om at vi ikke burde sende datteren vår til skolen der nå, før denne narkofamilien var tatt. Dette var i våres. Hun søkte seg inn på en annen skole i stedet, men det problematiske er at skolen nå er et frirom. Ingen kan gjøre noe, sier «Andreas» til HRS, og fortsetter:
– Det er innvandrergjenger som bruker barn til distribusjon. Å påpeke det synes vanskelig, for ingen vil ha rasiststempel. Da er det enklere å snakke om hvor stigmatiserte disse elevene er i stedet.
Normalungdommen glemmes
Problematikken er ikke ny. Slik dekket Drammens Tidende en politiaksjon mot skolen i 2019 – en aksjon som grunnet lovverket kun kunne gjennomføres på utsiden av skolen:
En lærer ved skolen, som ønsker å være anonym, forteller om en hverdag preget av rus blant elevene.
– Jeg merker at noen er ruset i klasserommet mitt. Det skjer omtrent annenhver dag. Jeg tror likevel det er mange av kollegene mine som ikke merker det, de tror det skyldes atferdsproblemer, ikke narko.
– Riksadvokatens føringer blir berøringsangstens forlengede arm. Det er de samme elevene som har blitt møtt med silkehansker for dårlig oppførsel gjennom hele grunnskolen uten at noen har grepet tak i det. Når de når ungdomsalder er de allerede rekruttert inn i småkriminelle innvandrermiljøer, men nå skal det altså være sånn at de skal forstås som rusbrukere som det er synd på og som ikke fortjener straff. Man kunne ledd av det, om det ikke var for de negative følgene dette har på hele ungdomsmiljøet. Det virker som normalungdommen er glemt fullstendig i «forståelsens» navn, sier «Andreas».
(Fotomontasje: HRS)