Det er sannelig ikke enkelt med hatefulle ytringer, og det skal godt gjøres å finne en kriminalitetskategori med større mørketall. Både bakgrunnen for den såkalte hatkrimparagrafen og anvendelsen av den har primært med muslimer å gjøre. Politiet oppsummerer det kort og godt slik:
Også i 2021 var tilfellene med religiøst motivert hatkriminalitet primært rettet mot muslimer eller antatte muslimer.
Og rart er det ikke. Det man fokuserer på får man som kjent mer av, og Islamsk Råd Norge (IRN) hadde mer enn en finger med i spillet for å få på plass hatkrimparagrafen slik den lyder i dag. I desember 2020 skrev jeg om hvordan IRN belønnet muslimer som anmelder hatkriminalitet.
«Trygg muslim» ble opprettet for å «ivareta muslimenes rettigheter i henhold til norsk lov». Siden 2008 har Islamsk Råd Norge (IRN) jobbet aktivt mot regjeringen, og fått gjennomslag for både hatkrimparagrafen og handlingsplan mot diskriminering og hat mot muslimer. Samtidig har de utviklet «Trygg muslim», slik at muslimer belønnes for å anmelde nordmenn for trakassering.
Siden har IRN fjernet «Trygg muslim»-programmet fra nettsidene sine. Hvorfor de ikke lenger har like stort fokus på all hatkriminaliteten de utsettes for vites ikke, men nedgangen i anmeldelser er markant i fjor, sammenliknet med årene før.
Muslim, muslim mot muslim, muslim mot eksmuslim – og fire satanister
På statistikken over anmeldt religiøst motivert hatkriminalitet er det mange muslimer. Slik ser Oslo-tallene ut for i fjor:
Sammenliknet med foregående år er antallet anmeldelser mot nordmenn nær halvert. Ingen kristne har følt seg forulempet nok til å anmelde noe, og firetallet i kategorien «livssyn» handler om fire satanister. Politiet skriver følgende:
Fire unge jenter ble konfrontert av noen unge gutter som reagerte negativt blant annet på klesstilen til jentene. Jentene forklarte at de var satanister, noe guttene gav tydelig uttrykk for at de ikke likte, og de oppførte seg etter dette på en måte som jentene beskrev som svært truende og plagsomt.
Vi har forsøkt å finne ut hvem de truende og plagsomme guttene er, men det ligger ikke noe på Lovdata som tilsier at en slik sak har vært oppe i domstolene. Det kan tyde på at tiltale ikke ble tatt ut slik at saken aldri kom til domstolene, at saken ble avgjort ved forenklet forelegg (bot) eller at politiet av en eller annen grunn henla saken.
Jødedom er ikke på listen fordi antisemittisme er en egen kategori.
Politiet skriver ikke noe om hvorvidt det er muslimer som utøver antisemittismen.
Også i 2021 var det et forhold som omhandlet uro utenfor synagogen, og flere forhold på sosiale medier. Et av disse forholdene er fremdeles under etterforskning. Det er en kompleks sak som går på hatefulle ytringer mot jøder, og i særdeleshet en jødisk person, der blant annet sammenligning med skadedyr og andre nedsettende bemerkninger er en del av sakskomplekset. Dette forholdet involverer flere politidistrikt. Også i denne kategorien er det grunn til å anta store mørketall, og særlig på forhold som skjer på sosiale medier.
Et eksempel på slik aktivitet i sosiale medier er Drammens-imamen Noor Ahmad Noor i den muslimske menigheten Minhaj-ul-Quran, som hyllet Hitler og oppfordret til drap av jøder på sin Facebookprofil.
Muslimer er altså den gruppen som er mest utsatt for religiøst motivert hatkriminalitet, men bedriver på samme tid også hatkriminalitet mot andre – og hverandre.
Aktuell dom
Denne uken ble en 77 år gammel mann dømt for hatefulle ytringer mot en ung muslimsk jente. NRK oppsummerer slik:
Zahraa (21) ble utsatt for rasisme på åpen gate – nå er en mann i 70-årene dømt.
Mannen hadde aldri blitt dømt, hvis han ikke hadde meldt seg selv, mener forsvareren. Innvandrerråd er glad for at saken havnet i retten.
På NRKs sider kan man se Zahraas egen video av rasismen hun ble utsatt for.
«Du har ingenting i dette landet her å gjøre».
Ordene kom fra en fremmed mann midt i Bergen sentrum.
Han fortsatte: «Dere er muslimer. Vi lever i Vesten. Dere tar pengene våre. Dere lever av oss».
I forkant hadde han stirret på henne på bussen. Fulgt etter henne da hun gikk av. Zahraa Sahib filmet alt.
– Han kom veldig nære meg, har Sahib tidligere sagt til NRK.
Hvem som fulgte etter hvem kan diskuteres når man ser filmen hennes, på lik linje med at det kan diskuteres hvor sannsynlig det er at mannen ville gått til fysisk angrep på henne, slik hun antyder hun var redd for. «Han kom veldig nær meg, det kunne skjedd noe», sier Zahraa,
Det er Nooshin Zaery i Vestland innvandrerråd som er «veldig glad for at denne saken har havnet i retten».
– Jeg håper det kan være et godt eksempel på at dette ikke er greit, men alvorlig. Dette viser at systemet kan gripe inn, sier Zaery til NRK.
Man kan undre seg over hvorvidt det er innvandrerrådet som har anbefalt Zahraa å trekke mannen for retten, for saken var opprinnelig overført til Konfliktrådet. Politiets straffesaksregister viser at dette var den eneste saken om hatkriminalitet som ble overført til behandling i Konfliktrådet i fjor, og saken burde blitt avgjort der, ganske enkelt fordi den gamle mannen selv meldte seg til politiet og fordi han ga en uforbeholden unnskyldning til Zahraa. Det var åpenbart ikke godt nok, og saken havnet dermed i Tingretten.
Unnskyldning ikke nok
Mistanken om at innvandrerrådet har anbefalt Zahraa ikke å slå seg til ro med konfliktløsning kommer fra IRNs praksis, der de tidligere gikk hardt ut og anbefalte muslimer å anmelde oftere. IRN lokket sågar med full økonomisk dekning av saksomkostninger. Følgende lå tidligere på IRNs nettsider, men er nå fjernet:
Trygg Muslim tjenesten er en naturlig oppfølging til dette arbeidet og aktivt bidrar til at muslimer i Norge skal følge seg trygge over alt, både privat og i det offentlige rom. Norge er et foregangsland på mange områder og likestilling, likebehandling og religionsfrihet er noen av disse områdene. Men vi har et viktig arbeid å gjøre på akkurat disse områdene for norske muslimer.
Dette får du som medlem i Trygg Muslim
-
- Juridisk hjelp og veiledning
- Føre sak kostnadsfritt for deg
- Tett oppfølging i rettsvesenet
- Informasjon om dine rettigheter og plikter
- Trygghet som muslim
- Bonusprogram
Som medlem av denne tjenesten er du med på å styrke IRN sin dialogpartner- og brobygger rollen, samt er med på støtte aktiviteter for muslimer i Norge i form av ressurser og økonomisk støtte.
Ytringsfrihetskommisjonen anbefaler i sin rapport at §185-saker i større grad overføres til Konfliktrådet (kap.10, s.213).
En innvending mot å bruke Konfliktrådet for hatytringssaker er at den som rammes blir part i en konflikt på vegne av en større gruppe. Det kan føles urimelig og oppleves som en ekstra belastning for den som har blitt utsatt for en krenkende ytring, å måtte stå ansikt til ansikt med den som har ytret seg hatefullt. Den personlige omkostningen ved å kjøre en sak i Konfliktrådet bør ikke uten videre legges på den som rammes av en hatefull ytring. Videre vil saker som løses i Konfliktrådet, miste den offentligheten som saker i domstolen er gjenstand for. Dette vil kunne redusere den allmennpreventive virkningen.
Kommisjonen anerkjenner disse motargumentene, men mener likevel at hatytringssaker som i dag blir behandlet i domstolene, ikke skiller seg tilstrekkelig fra andre typer straffesaker som Konfliktrådet behandler, til at slik saksbehandling er uegnet. Det er alltid en belastning for fornærmede i en straffesak å stå ansikt til ansikt med gjerningspersonen, og det er alltid et tap for offentligheten at saken behandles i et lukket rom. Samtidig kan behandling av hatytringer i konfliktråd gi ytreren en større innsikt i hvordan slike ytringer oppleves for den som blir utsatt for dem, som igjen kan ha en større individualpreventiv effekt.
Kommisjonen mener konfliktrådenes potensial til å behandle § 185-saker bør utnyttes bedre. Hvis nødvendig, bør rådene få tilført kompetanse og opplæring i håndtering av saker om hatefulle ytringer.
Det er gode intensjoner bak anbefalingen, men samtidig fordrer en slik praksis gjensidig vilje til faktisk å ville løse en konflikt. Mens den norske viljen av og til er så sterk at den er absurd, som i tilfellet der dialogpresten Ivar Flaten gikk ut med forståelse for hatimam Noor Ahmad Noors oppfordring til jødedrap, er ikke alle like tilgivende anlagt.
Det kan raskt vise seg at «belastningen for den som har blitt utsatt for en krenkende ytring» ikke er større enn at de gjerne tar en runde i Tingretten i tillegg.