Mohamad Omar i Det Goda Samhället har gjort en interessant observasjon om Somalia som neppe mange av oss kjenner til. Kanskje ikke underlig, for hvis vi hører noe om Somalia er det stort sett om krig og elendighet, terrorgruppen al-Shabaab, og hvor galt allting går i landet som dermed avgir millioner av trengende flyktninger.
I en samtale med en somalier i Sverige – som nylig hadde kommet tilbake fra ferie i Somalia – blir Omar fortalt at det skjer store omveltninger i hovedstaden Mogadishu.
«Han fortalte stolt om den raske gjenoppbyggingen av byen. Han viste videosnutter som viser høyhus, rene gater og enorme, skinnende kjøpesentre. Noen av bildene minnet om Dubai.»
Under samtalen nevner vedkommende en populær syrisk restaurant i Mogadishu, som fikk Omar til å stusse: finnes det syrere i Somalia? Ja, mange, blir han fortalt, og de er i tillegg driftige. De driver gjerne forskjellig business, arbeider som leger eller ingeniører. Opplysningen vekker Omars interesse og vel hjemme forsøkte han å finne mer informasjon. Han googlet både på engelsk og arabisk, og fant raskt frem til den engelske videoen med tittelen «In Somalia, Syrian Refugees Enrich Culture, Contribute to Economy» (I Somalia beriker syriske flyktninger kulturen og bidrar til økonomien).
Etter å ha sett denne videoen tok jeg selv et raskt google-søk. Noe av det første som kom opp var YouTube-filmen «New Mogadishu City» og Tripadvisor med «Visit Mogadishu», som var alt annet enn avskrekkende. Et annet treff var fra Al Jazeera, datert juli i år, som forteller at «somalisk eiendomsboom gir Mogadishu-innbyggerne hodebry». Mogadishu vokser altså i en voldsom fart og prisene øker like voldsomt. Eiendomsutviklere er selvsagt spesielt fornøyde med det blomstrende markedet, som først og fremst er «investeringer fra landets store diaspora som har strømmet tilbake og presset prisene enda høyere». Om det først og fremst er utvandrede somaliere som fysisk vender tilbake (for godt) eller om det er penger som «vandrer inn» fra utlandet, er jeg mer usikker på. Det er jo godt kjent at somaliere i diaspora sender store pengebeløp til privatpersoner i Somalia. Bare i 2021 ble det sendt hele 646 millioner kroner til Somalia via private betalingsforetak i Norge, som var 111 millioner kroner mer enn året før. Hva disse pengene går til, er mindre kjent.
– Et liv i ydmykelse
Med Omars nysgjerrighet lyktes det han, via Facebook, å få kontakt med en syrisk mann bosatt i Mogadishu. Mannen, den skilte fembarnsfaren Abu Nayef, dro fra Syria til Somalia i 2016. Ifølge Nayef handlet det om at det ikke finnes noe visumkrav mellom landene. I Mogadishu har Nayef etablert blant annet en kebabrestaurant og han eier flere taximopeder. Men det kanskje mest interessante med Nayef, er hvordan han omtaler sine slektninger som valgte å dra til Sverige.
Nayef mener syrere i Sverige lever et betydelig tøffere liv enn han:
«Mine slektninger i Sverige lever i depresjon. Det er mørkt og kaldt 9-10 måneder i året. Folk der forakter islam og arabere. Det er et liv i ydmykelse», forteller han til Omar, og fortsetter:
«De vil aldri kunne tjene penger. De får penger fra regjeringen. Men det rekker bare til mat og husleie. De har ikke lov til å reise til utlandet. De er som fanger. De brukte all sin kapital til å betale smuglere. Og selv om de hadde hatt kapital, ville de ikke ha kunnet starte noe i Sverige. Alt er for dyrt og skattene er høye. Regjeringen der suger folkets blod.»
«I Europa ser folk ned på islam. Men Somalia er et muslimsk land. Det er moskeer overalt, og man hører bønnerop fem ganger om dagen. Folk elsker og respekterer islam. De har også stor respekt for oss arabere, for språket vårt og kulturen vår. Mange somaliere snakker arabisk. Jeg føler meg velkommen. Jeg føler meg som en del av folket. Min eldste sønn har giftet seg med en somalisk kvinne.»
Nayef påpeker videre at han ønsker at sønnen og svigerdatteren skal bo sammen med han, og at han selv, visstnok lattermildt, tenker å gifte seg på nytt med «en ung kvinne». Når han får spørsmålet om han kunne tenkt seg å reise til Sverige for å ble gjenforent med sine slektninger, er han krystallklar:
«Aldri! Barna mine respekterer meg her. De kysser hånden min. I Sverige er foreldre ingenting verdt. Mine slektninger klager hele tiden over at barna deres blir ødelagte. Wallah, jeg synes synd på dem. Hvis jeg kunne, ville jeg hjelpe dem å komme hit hvor de kan leve som ekte mennesker, ikke som fanger og tiggere. I Sverige, sier de, kan du fornærme Koranen, men hvis du fornærmer homofile, blir du straffet.»
«Her i Somalia betaler jeg nesten ingen skatt. Med lite penger kan du åpne en bedrift og ansette folk. Været er fint. På lørdager drar jeg til stranden med familien min. Jeg eier en bedrift og bestemmer over mitt eget liv. Ingen legger seg opp i hvordan jeg oppdrar barna mine. Jeg føler meg fri her. Jeg føler meg ikke som en fremmed her. Folk respekterer meg.»
De smarte drar til Somalia
Ifølge Nayef er man således smart hvis en flytter til Somalia og lever et verdig liv, heller enn å bli et slags gissel for et helt annen kultur og vestlige penger. Her kunne for øvrig Omar fortalt Nayef at det er nok av dem som prøver å få Vesten til å tilpasse seg deres kultur, som den muslimske bevegelsen i Sverige som fullt og helt tror på at barn og unge av muslimer i Sverige blir fratatt foreldrene, satt i ikke-muslimske hjem og tvunget til å spise svinekjøtt og drikke alkohol. I tillegg til en utbredt oppfatning at muslimske jenter blir voldtatt og tvunget til å ta av seg hijaben, samt at de må bytte navn og religion – og bruke kors. «Alt dette er et systematisk arbeid for å begrense tilstedeværelsen av muslimske fremtidige generasjoner i Sverige, med mål om fullstendig å bryte ned det muslimske barnet ved å gjøre det lett å påvirke. Fordi svenskene er redde for den fredelige islamiseringen av Sverige de siste 50 år», ble det sitert fra et innlegg.
Så selvsagt har Nayef sentrale poenger. Avstanden mellom levesettet i et land som Somalia og Vesten er enorm, i tillegg til det som Nayef påpeker; vi er ikke et muslimsk land. Derfor vil en rekke muslimer oppfatte enhver kritisk bemerkning om islam som islamofobi. Mange vil aldri forstå at man ikke kan fornærme en bok. På samme måte vil mange oppfatte barnevernet som en direkte trussel. Forklaringsvariablene på mislykket integrering står i kø, men enten vil vi ikke forstå eller vi tror fortsatt at det vil gå seg til med tiden.
Selv om Somalia fortsatt preges av uroligheter, konflikter, ikke minst mellom klaner, og andre utfordringer, bor det likevel millioner av mennesker der og landet har vært befolket av somaliere i over 2500 år. Hvis syrere kan gjøre suksess i Somalia, ser jeg ikke hva som kan forhindre somaliere. I Vesten vil de samme, slik som Nayef tolker det, kunne leve i det som vi oppfatter som depresjon. Men selv et begrep som depresjon oppfattes svært ulikt mellom for eksempel en somaliere og en nordmann. «Somaliere som lider av depresjon, tror ofte at de kan være besatt av en ond ånd. Jinn kan ‘angripe’ mennesker på ulik måte og det kan være ulike grunner til det: Å være på feil sted til feil tid, kan være nok», forklarte Valeria Markova, stipendiat ved Institutt for Samfunnspsykologi i Bergen, i en kronikk i 2017. Og siden «Jinn» er en psykisk lidelse skapt av Allah er medisinen å lese koranen.
Av og til blir bare avstanden for stor, samtidig som vi må slutte å tolke verden inn i en vestlig kontekst.