Imam Hassan Iquioussen er født i Frankrike, men har frasagt seg fransk statsborgerskap og omtaler seg selv som marokkaner og har marokkansk statsborgerskap. Han bor og jobber i Frankrike, men da den ti år lange oppholdstillatelsen hans nå var i ferd med å løpe ut, besluttet den franske regjeringen å ikke fornye den, men derimot utvise ham. Iquiousson ble anklaget for å fremme hat og utgjøre en trussel mot samfunnet, og den 29. juli ble han begjært utvist. Utvisningsordren ble gitt fordi han har oppfordret til hat, diskriminering og vold, særlig mot det jødiske samfunnet.
Deretter kom forfatningsdomstolens i Paris med en kjennelse som i realiteten opphever utvisningsordren fra Innenriksdepartementet, mens Den europeiske menneskerettsdomstolen sier at utvisningsvedtaket er gyldig. Dermed er det mange instanser i sving for å avgjøre hva som skal skje med hat-imamen, og på det nåværende tidspunktet er ingenting avgjort. Innenriksministeren i Frankrike vil anke forfatningsdomstolens kjennelse til domstolens høyeste instans, og det blir denne som til slutt avgjør hvorvidt Hassan Iquioussen får fortsette sitt påvirkningsarbeid på særlig unge muslimer i Frankrike.
Loven
President Emmanuel Macrons regjering har skjerpet lovene for å takle det den ser på som bredere tegn på radikalisering i muslimske samfunn. Det er et sterkt prinsipp i Frankrike at stat og kirke er atskilt, og at religion er en privat sak, og Frankrike styrker med den nye lovgivingen sin egen kultur.
Vi omtalte loven da den ble vedtatt i det franske Underhuset i fjor.
En rekke innstramminger vil følge av den nye loven mot islamistisk separatisme. Loven skal sikre at Frankrike forblir et politisk liberalt samfunn. At separatismen er et resultat av enorm innvandring fra muslimske land generelt og de nordafrikanske landene spesielt, er en kjent sak i Frankrike, som har Europas største muslimske befolkning.
Tiltakene skal bekjempe islamistisk ekstremisme og separatisme i et forsøk på å takle de grunnleggende årsakene til jihadistisk vold – som svar på en bølge av angrep i Frankrike, der mer enn 250 mennesker har blitt drept siden 2015, oppsummerer France24.
Blant de viktigste endringene som nevnes er disse:
- En ny lov mot hatefulle ytringer på nettet: Loven vil gjøre det mulig å raskt pågripe og sikte personer som sprer personlig informasjon om ansatte i offentlig sektor på sosiale medier med den hensikt å skade dem, og de vil kunne straffes med inntil tre års fengsel og en bot på 45.000 euro.
- Blokkering eller fjerning av nettsteder: Nettsteder som fremmer hatefulle ytringer skal bli enklere å fjerne – og rettssaker skal akselereres. Under en såkalt «separatisme»-overtredelse, vil alle som har truet, krenket eller skremt en valgt tjenestemann eller offentlig ansatt, bli ilagt opp til fem års fengsel og en bot på 75.000 euro. Hvis lovbruddet begås av en utlending, kan denne bli utestengt fra fransk territorium.
- Kontroll av organisasjoner: Enhver forening i Frankrike som mottar offentlig finansiering, må undertegne en «republikansk engasjements-kontrakt» som, hvis den brytes, kan føre til at finansieringen fjernes. Hvis tilskuddet allerede er gitt, må det tilbakebetales, innen maksimalt seks måneder. Begrunnelsen for å oppløse en forening er heller ikke lenger begrenset til rettskjennelser – de vil utvides til å omfatte administrative avgjørelser.
- Hjemmeskoler og sport: Med sikte på å sette en stopper for «hjemmeskoler» med egen agenda, må all hjemmeundervisning godkjennes av staten i stedet for å være egenerklært fra og med skoleåret 2024/2025. Dette vil påvirke anslagsvis 62.000 barn i Frankrike, selv om unntak inkluderer helse- og funksjonshemningsårsaker, samt geografisk avstand fra skolen. Godkjenningen av idrettsforeninger og -strukturer, betraktet som grobunn for separatisme, skal legges under statlige representanter og ikke lenger nasjonale forbund.
- Jomfruelighetsbevis, polygami og tvangsekteskap: Leger vil bli bøtelagt med 15.000 euro og fengselsstraff på opptil ett år for å utstede «jomfru-sertifikater», og regler vil bli innført mot polygami. Innvandrere som praktiserer polygami vil ikke få oppholdstillatelse. Mistenkte tvangsekteskap vil også bli anmeldt, og det vil bli innført lover for å garantere likestilling i arveoppgjør.
- Kontroll av utenlandsk finansiering: Det vil bli innført strengere økonomiske kontroller av utenlandske penger som sendes til religiøse organisasjoner i Frankrike, og regler for religiøse foreninger blir utformet slik at regjeringen kan forhindre at ekstremister overtar dem. De som mottar utenlandsk finansiering må deklarere eventuelle inntekter på mer enn 10.000 euro fra utlandet og publisere årsregnskap som myndighetene kan få tilgang til. Høyere straffer for lovbrudd begått i forbindelse med trossamfunn inkluderer at myndighetene kan stenge fellesbønn i opptil to måneder for å stoppe hat-imamer. Terrordømte vil ha forbud mot å lede religiøse foreninger i ti år.
- Utvidet forbud mot religiøse symboler: Loven utvider det som er kjent i Frankrike som «nøytralitetsprinsippet», som forbyr tjenestemenn å bruke religiøse symboler som eksempelvis hijab og gi uttrykk for politiske synspunkter. Mens loven tidligere har vært gjeldende kun for offentlig ansatte, utvides den til å omfatte alle private anbudstilbydere til offentlige tjenester, eksempelvis ansatte i transportselskaper.
Det foreligger dog noen endringer i lovforslaget som ble vedtatt, og det er disse endringene som kan gi den franske regjeringen hodepine når de skal utvise hat-imamen. Slik ble endringene påpekt i forskning.no:
Tre dager etter at loven ble vedtatt 23. juli henvendte et sekstitalls parlamentsmedlemmer fra venstre- og høyresiden seg til forfatningsdomstolen for å protestere mot lovteksten. Domstolen har myndighet til å kreve endringer i lovutkastet dersom noe er grunnlovsstridig eller griper for mye inn i individuelle friheter.
Den leverte en positiv innstilling 13. august, med noen få endringskrav. Blant punktene som er sensurert, er retten til å fryse organisasjoners aktivitet i påvente av et oppløsningsvedtak og retten til å trekke tilbake en oppholdstillatelse når utenlandske statsborgere som er bosatt i Frankrike, mistenkes for ikke å følge republikkens prinsipper (min utheving). Resten av loven trer derimot i kraft.
Imam Hassan Iquioussen
Det er beviselig slik at imam Hassan Iquioussen har kommet med nedsettende uttalelser om jøder, kvinner, fransk likestilling og det sekulære levesettet, og det er beviselig også slik at han har oppfordret til vold, særlig mot jøder. Han burde være det klassiske eksempelet på hat-imamer som kan stoppes med den nye loven i hånd, men så enkelt skulle det altså ikke bli.
Anklagene om å vekke hat, samt antisemittisme og sexisme, stammer fra kommentarer imamen har framsatt offentlig fra 2003 til 2019. Yahoo skriver at imamen opparbeidet en svært stor følgerskare parallelt med tiltakende islamsk terror i Frankrike.
Han utviklet en bred tilhengerskare for sin forkynnelse i moskeer så vel som på nettet til 174.000 YouTube-følgere og 44.000 Facebook-følgere samtidig som Frankrike har lidd under bølger av islamistiske militante angrep og blitt stadig mer nervøs for den antatte trusselen fra islamistisk separatisme.
I går gikk innenriksministeren ut med sterk fordømmelse av imamen og fortsatt krav om at han må utvises.
«Min plikt er å beskytte franskmennene. Denne mannen har ingenting på vår jord å gjøre: han kommer med antisemittiske bemerkninger, han setter spørsmålstegn ved likestillingen mellom kvinner og menn, uttrykker tvil om angrepene begått i Frankrike…», skrev han på Twitter.
Mon devoir est de protéger les Français. Ce monsieur n’a rien à faire sur notre sol : il tient des propos antisémites, il remet en cause l’égalité femme/homme, émet des doutes sur les attentats commis en France… pic.twitter.com/2jgaumCoMg
— Gérald DARMANIN (@GDarmanin) August 8, 2022
Menneskerettsdomstolen
Som direkte respons på regjeringens utvisningsvedtak, kontaktet imamen Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), med anmodning om opphevelse av utvisningsvedtaket begrunnet i menneskerettigheter. Avslaget kan lastes ned her, og lyder som følger.
Søkeren, Hassan Iquioussen, er en marokkansk statsborger som er født i Frankrike i 1964. Han har arbeidet som imam i Frankrike og har også holdt forelesninger. Han har 10 års oppholdstillatelse.
Den 29. juli 2022 utstedte innenriksministeren en utvisningsordre mot søkeren, og trakk tilbake hans oppholdstillatelse, sammen med instruksjoner som angir Marokko som destinasjonsland. Ordren og anvisningene ble meddelt søkerens kone og sønn, da han var fraværende.
På grunn av alvoret i trusselen mot den offentlige orden (ordre public) mente statsråden at tiltaket ikke innebar et uforholdsmessig inngrep i søkerens rett til respekt for hans familieliv.
3. august 2022 fremsatte søkeren en anmodning til domstolen i henhold til regel 39 om suspendering av utvisningen. Søkeren hevdet at utvisningen besluttet av innenriksministeren innebar et brudd på artikkel 3 (forbud mot tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling), 8 (rett til respekt for privatliv og familieliv), 9 (tanke-, samvittighets- og religion), 10 (ytringsfrihet) og 13 (rett til et effektivt rettsmiddel) i konvensjonen.
Den 4. august 2022 besluttet Den europeiske menneskerettighetsdomstolen å ikke imøtekomme begjæringen om et midlertidig tiltak. Tiltak i henhold til regel 39 i domstolens regler avgjøres i forbindelse med saksbehandlingen for domstolen, uten å foregripe eventuelle senere avgjørelser om sakens realiteter. Retten innvilger slike anmodninger bare unntaksvis, når søkeren ellers ville stå overfor en reell risiko for irreversibel skade, heter det i avslaget.
Dermed er det fastslått at det ikke er noe menneskerettsbrudd å deportere Iquioussen, men i påvente av saksbehandling i siste ledd i fransk forfatningsdomstol er det mange som vil si sin mening om både imamen og regjeringen som vil utvise ham.
Støttespillerne
Til tross for at «vanlige folk» frykter imamens påvirkningskraft og intensjoner, har han en rekke støttespillere. Først og fremst er støttespillerne å finne i de muslimske miljøene rundt om i Frankrike, men også ytre venstreside i fransk politikk har kastet seg på forsvaret av mannen.
Nettsiden Mizane.info har samlet støtteerklæringene til imamen, og vi gjengir noen få:
I Nice setter Otmane Aissaoui, president for Union of Muslims of the Alpes Maritimes, opp et «forbløffet ansikt over beskyldningene vi har hørt mot ham fordi de synes for oss å være det motsatte av hva Mr. Iquioussen egentlig er. Aldri etter min mening vil en person som følger hans taler eller handlinger komme ut med hat mot Frankrike eller folk generelt. Snarere tvert imot.»
I Limoges fikk AMLF (Association of Limoges Muslims for Fraternity) «med forundring» vite om utvisningsprosedyren som ble startet mot Mr. Hassan Iquioussen. «Vår uforståelse er desto større fordi grunnlaget for denne avgjørelsen – hatefulle og diskriminerende ytringer ikke stemmer overens med det vi vet om Mr. Iquioussens tale. På vegne av vår forening vitner vi om Mr. Iquioussens ufeilbarlige forpliktelse til å respektere nasjonens verdier.»
I Besançon uttrykte også det islamske kultursenteret i Franche-Comté «sin uforståelse og forbauselse». «Mr. Hassan Iquioussen er en personlighet kjent og anerkjent av franskmenn av den muslimske troen. Engasjementet hans har vært ufeilbarlig i flere tiår: han har alltid vært drevet av dette ønsket om å gi en intelligent, opplyst forståelse av islam, spesielt overfor unge mennesker.»
Listen er langt lenger, der flere titalls moskeer og muslimske trossamfunn signerer opprop om imamens fortreffelighet, men støtten kommer også fra «menneskerettsforkjempere».
Alain Vantroys fra Hauts de France-seksjonen i Human Rights League minnet innenriksministeren om å respektere loven. «Det er et klart prinsipp i et sekulært og demokratisk samfunn: de eneste grensene for ytringsfriheten er muligheten for andre til å utøve den samme friheten og den offentlige orden. Dette prinsippet må respekteres. Det er skadelig for alle at en minister, Gérald DARMANIN, skiller seg fra dette prinsippet blant dem som fant verdiene til vår republikk. Vi ber om at Hassan IQUIOUSSEN sin oppholdstillatelse fornyes.»
Fransk høyreekstremisme
Selv jødene, som har vært målskive for imamens hatprat, tar ham i forsvar og advarer mot «fransk høyreekstremisme drevet av Macron»:
For den franske jødiske fredsunionen er denne affæren et nytt bevis på en politisk avledning av sekularisme og rasismeklimaet som er i ferd med å bli institusjonalisert i Frankrike.
«En stor del av pressen er langt fra å forsvare friheter når de bringer frem en gammel erklæring fra 2003 med en antisemittisk konnotasjon, som imam Iquioussen kom tilbake og ba om unnskyldning for. Tjue år senere er den politiske manøveren grov. Hvis uttalelser fra denne imamen er forkastelige, la ham bli dømt for det! Separatismeloven, som vi tydelig kan se her, er en maktforvirringslov der innenriksministeren etablerer seg som dømmende makt (…)
Vi er bekymret for denne frihetsdrepende driften, som sier mye om den ekstreme høyreorienteringen av landet til Macron og hans allierte. Ingenting kan rettferdiggjøre en utvisning av politiske eller ideologiske grunner, om ikke rasismen som ligger i denne saken. Vi må kjempe for enhver pris mot dette symbolet på fragmenteringen av samfunnet mellom «franskmennene», som all konservatisme er tillatt for, og de andre, som kan bli mishandlet og utvist i henhold til øyeblikkets velforståtte politiske interesser. … _ »
Var det noen som nevnte selvutslettende holdninger? Det minner ikke så lite om reaksjonene på Drammens-imamen som oppfordret til drap på jøder, og der den lokale dialogpresten Ivar Flaten kom imamen i forsvar. Det har aldri noe med islam å gjøre, det har tvert imot alltid noe islamofobi å gjøre, skal vi tro treenigheten bestående av islam, medier og venstreaktivister.
Så gjenstår det å se hvorvidt innenriksminister Gerald Darmanin gir etter for presset, eller om han opprettholder regjeringens krav om utvisning. Parlamentsmedlem og RN-politiker Yaël Ménache sier til Valeurs Actuelles at det er svært viktig at Darmanin og regjeringen ikke gir etter for hylekorets krav om å fornye imam Hassan Iquioussens oppholdstillatelse, men at de opprettholder utvisningskravet.
– Nok en gang muliggjør ytringsfriheten, i sin anarkiske forstand, negasjonen av selve friheten, og inneholder kimen til sin egen ødeleggelse, skriver hun.