Ei jente. 12 år gammel. Hun kan ha blitt kvestet mentalt for livet. Voldtekten irakeren utsatte henne for skal ha skjedd enten i kiosken har driver eller ved siden av denne.
Voldtekten skjedde midt på lyse dagen, rundt klokken 16 på ettermiddagen forrige onsdag. Irakeren, som er far til tre, men ikke gift, fikk svensk statsborgerskap i 2012 etter å ha innvandret i 2007. Han nekter for å ha utført udåden.
Voldtekten får lite oppmerksomhet i svenske medier. Som alltid når det begås barnevoldtekter i Sverige. Et land som ikke evner å ta vare på sine egne barn, kan ikke lenger kalles et humant demokrati. Men mediene bryr seg ikke? Svenske jenter og kvinner er ofret på det flerkulturelle alteret, akkurat som vi tidligere i dag meldte om norsk gutter som er ofre for innvandret ransvold. Samfunnet snur ryggen til både jentene og guttene.
Vi vet alle hva som ville ha reist seg av indignert og berettiget harme dersom en svensk eller norsk mann voldtok et muslimsk jentebarn. Eller en gjeng norske gutter systematisk jaktet ikke-vestlige for å utsette dem for ran og fornedrelse.
På topp i verden
Sverige er i teten i verden over registrerte voldtekter av barn. I fjor kunne vi rapportere 2020-tallene, som igjen var ny rekord. Hold deg fast: 12 anmelelser av barnevoldtekt – hver dag. At dette minner om krigstilstander er ingen overdrivelse. Men hvor er disse barna i de svenske avisspaltene? Et søk i google fører denne siste omtalte saken kun til Samnytt, en alternativ nettavis.
Det mest sjokkerende er at nesten halvparten av de 9.360 anmeldte voldtektene i 2020 (i snitt over 25 anmeldelser per dag), omhandler barn, totalt 4.300 saker.
Av de anmeldte voldtektene av barn omhandler hele 2.988 voldtekt av barn under 15 år. Den store majoriteten er jenter, 2.627. Av anmeldelsene kommer det frem at hele 2.488 omhandler fullbyrdet voldtekt av jenter under 15 år.
Seksuelle overgrep er et velkjent våpen i krig. Tallene fra Brottsförebyggande rådets (Brå) statistikk for 2020, reflekterer at Sverige ikke kan påberope seg å være et land som ivaretar rettssikkerhet og beskyttelse av kvinnelige borgere. Tankene ledes til anarkistiske tilstander i den tredje verden.
For hvert eneste år har tallene gått opp. I 2021 kunne vi rapportere at anmeldte voldtekter gikk opp 6 prosent i 2019, til 8.350. Vi kunne da fortelle at det anmeldes ni voldtekter av barn hver eneste dag. Nå snakker vi om 12 per dag i 2020 (11,7 for å være helt nøyaktig).
Rekorden fra 2019 ble altså slått med 1.000 anmeldelser på ett år.
Rekorden på anmeldte barnevoldtekter (0-17 år) fra 2019, 3.420, ble slått med 900 anmeldelser i 2020.
Til sammenlikning ble det i 2019 anmeldt 466 voldtekter av barn under 14 år i Norge.
Hva med de muslimske jentene?
I fjor var tallene ytterligere forhøyet, til 9.262 anmeldte voldtekter. Av de anmeldte voldtektene var 40 prosent mot barn i alderen 0 – 17 år, totalt 3.913 lovbrudd. Av disse igjen omhandlet 2.639 anmeldelser barn i alderen 0 – 15 år (som faktisk var en nedgang på 349 anmeldelser).
Man tar seg i å spørre seg selv: Hvor ender den svenske tilstanden? Hvor er folkeopprøret? Hvor er mediene? Politikerne? Kulturpersonlighetene, som alltid har noe på hjertet om klimaet? Hvor er omsorgen for ofrene?
Tankene går også til jenter og kvinner som er fanget i den såkalte æreskulturen som dominerer flere og flere områder av landet. For dem som lever i æreskulturens tentakler, er det som oftest skambelagt å skulle fortelle om en voldtekt. Kulturens logikk er at det er hennes egen feil; hun må ha fristet mannen på den ene eller andre måten, oppholdt seg på feil sted, vært feil kledd eller lignende. Ansvaret for ikke å bli utsatt for seksuelle overgrep ligger helt og holdent på jenta eller kvinnens skuldre. Med de mange gettoene som har etablert seg i Sverige, der det å anmelde lovbrudd også generelt kan medføre trusler og overgrep, ligger det i sakens natur at de nye tallene fra Brå langt fra speiler den reelle virkeligheten.
I tillegg kommer alle overgrepene som jenter og kvinner generelt ikke anmelder, da man ikke orker den personlige belastningen eller man stoler ikke på rettsstaten.