Målet er å ødelegge ethvert sikkerhetsnett som kan hindre barna i å bli kriminelt utnyttet. – Når barn begynner å vise negativ atferd, er systemet drillet i å se på hjemmet og foreldrene som mulige årsaker. Grooming-gjengene vet at de vil ha frie tøyler mens skoler og sosialtjenester etterforsker foreldrene, sier en ansatt som jobber i en av hjelpeorganisasjonene som forsøker å redde barna fra moderne slaveri.
«County lines», på norsk fylkeslinjer, viser til gjengenes distribusjonslinjer av narkotika, hovedsakelig av tunge narkotiske stoffer som eksempelvis heroin, og til barna som utnyttes som kurerer og tar tog fram og tilbake, men det henspiller også på telefonlinjene som benyttes. Mens den etterhvert velkjente, groteske groomingen av ungjenter for seksuell utnyttelse rammet jenter, er «county lines» beslektet i form av sentrale aktører, men det er i all hovedsak gutter, aller helst sorte gutter, som utnyttes på det groveste. Slaveri, kynisme og sågar tortur er stikkord for den nye formen for grooming i England, og ofre plukkes i stadig større grad fra middelklassehjem.
Organisert kynisme
På ressurssiden rotherhamscb.proceduresonline.com beskrives ikke bare seksuell grooming, men også narkokriminelle sådan. Innenriksdepartementet i England har også siden 2018 hatt egne ressurser knyttet til både informasjon om og hjelpetjenester for barn som rammes av de kriminelle nettverkene bak «County lines».
County lines er en form for barnekriminell utnyttelse. Det er et begrep som brukes for å beskrive aktivitetene til gjenger og organiserte kriminelle nettverk som er involvert i eksport av illegale stoffer til ett eller flere importområder (innenfor Storbritannia), ved å bruke dedikerte mobiltelefonlinjer eller andre former for «deal line». Disse gjengene vil utnytte barn og sårbare voksne for å forflytte (og lagre) narkotika og penger, og de vil ofte bruke tvang, trusler, vold (inkludert seksuell vold) og våpen (County lines: kriminell utnyttelse av barn og sårbare voksne, Home Office 2018).
De voksne som driver disse nettverkene forblir på avstand fra frontlinjen for narkotikahandel, noe som reduserer risikoen for å bli tatt, og i stedet utnytter de sårbare barn som har høy risiko for betydelig skade ved å transportere og selge narkotika, ofte mange mil hjemmefra. Noen barn blir tvunget til å frakte stoffet på skadelige måter som er støtende og kan føre til at de dør. For eksempel er «plugging» ofte brukt, som er når barn blir tvunget til å sette inn og frakte medikamenter i endetarmen eller skjeden.
Barn kan bli sendt til et annet område av landet for å bo hos en sårbar voksen, der hjemmet er overtatt av gjengen i bytte mot fortsatt tilførsel av narkotika. Dette er kjent som «gjøking». Disse miljøene er ekstremt farlige for barn som står overfor risiko for vold fra egne groomere og/eller narkotikaavhengige som har blitt gjøket, samt fra et utrygt fysisk miljø med giftige stoffer og brukte nåler. Andre forhandlere i området kan også sikte mot disse barna for å forhindre at de tar over «lappen» (salgsstedet, min anm.) deres – og utsetter dem for risiko for mer vold.
County line-aktiviteten er dynamisk, og gjerningsmennene endrer raskt utnyttelsesmetodene sine. Etter hvert som fagfolk blir mer lydhøre for å identifisere barn i faresonen, tilpasser de kriminelle taktikken sin. Dette kan være ved å målrette nye grupper av barn å utnytte for å unngå å bli oppdaget, eller rekruttere barn i nærområdet og dermed unngå risikoen for at de blir identifisert på reise. Som et resultat kan et barn som blir utnyttet forlate hjemmet eller fosterhjemmet om morgenen, selge narkotika og returnere samme dag og dermed unngå å bli meldt savnet.
Det er høye nivåer av vold og trusler knyttet til County lines aktivitet. Barn kan veldig raskt bli rekruttert til kriminell aktivitet, ofte før foreldre eller profesjonelle skjønner hva som skjer.
Mens det står lite som avslører bakgrunnen til hovedmennene i innenriksdepartementets rundskriv, er National Crime Agency tydeligere på at bakmennene sitter i og/eller har opprinnelse i blant annet Pakistan, Afghanistan og Balkan, og at fenomenet ikke kan spores lenger tilbake enn til en sped begynnelse på 1990-tallet, med en voldsom økning i takt med innvandring fra ikkevestlige land. Kynismen er både organisert og importert.
Knyttes til Rotherham
Det er et tiår siden The Times gravde opp historien om hvordan hundrevis av sårbare, unge jenter i de nordlige byene av England hadde blitt utnyttet av overveiende asiatiske kriminelle gjenger.
Groomingskandalen avdekket hvordan absolutt alle instanser sviktet jentene av frykt for å stigmatisere innvandrere. Den omfattende frykten for rasismestempel førte til at ingen hjalp jentene ut av misbruket og straffet de ansvarlige.
The Times var i fjor i kontakt med en rekke politidistrikt for å få innblikk i dagens praksis. Funnene er svært nedslående. Ikke bare fortsetter misbruket av unge jenter, men politiet tar i svært liten grad ut tiltaler mot overgriperne.
Vi har fulgt groomingavsløringene i en rekke saker, og myndighetenes svikt belyste vi i fjor i saken Overgriperne bak groomingskandalen i England slipper unna.
Det er ingen automatikk i å kople forsvunnede barn opp mot eksisterende registre over overgripere i området barna forsvinner i.
Sarah Champion, Labour-parlamentariker for Rotherham som har kjempet for groomingofre, sier til The Times at hun frykter overgripere i området slipper unna med lovbrudd.
– Det lave antallet tiltaler forbløffer meg. Min bekymring er at kjente gjerningsmenn slipper unna. Vi trenger absolutt nulltoleranse for denne typen forbrytelse, sa hun.
Det blir ikke bedre. Gjengene utvides både i antall og organisering, og County lines er en del av dette bildet.
Rekrutteringen
Til å begynne med blir barna betrodd små aktiviteter eller «små» oppgaver som kan virke ubetydelige for barnet, men som fører til en rask eskalering i etterspørsel og risiko. Selv om risikoen for barnet allerede er tilstede, er de på dette tidspunktet ofte uvitende og kan begynne å tro at de har tillit og respekt fra skolens «eldste», heter det i innenriksdepartementets skriv.
Rekrutteringen består ganske enkelt i å få barna til å føle seg sett og inkludert, ofte får de komplimenter for at de «framstår mer voksne enn de andre barna i klassen sin». Bit merke i at snittalderen på barna er 14-17 år, men at groomingen utøves mot barn ned i niårsalderen. Ofte utnytter groomerne barn som allerede er fanget inn i nettverket, og det blir derfor enda vanskeligere for barna som groomes å forstå at det de utsettes for er farlig. I utgangspunktet får de tilhørighet, vennskap, godteri og kanskje noen fine sko, mens de etter noen små oppdrag plutselig opplever at vennskapet ikke var helt sånn de trodde likevel.
En av taktikkene som blir brukt av gjerningsmennene går ut på å iscenesette et falskt ran der narkotika og penger som barnet har på seg blir stjålet. Mens barna tror at det er fremmede som raner dem, er det i realiteten groominggjengen. I disse tilfellene innbilles barnet at det er deres skyld at de har mistet penger, narkotika eller telefonkontakter som er verdifulle for dem som driver County lines, og at de må jobbe gratis for å betale tilbake gjelden. Gjerningsmennene kan også true med å skade eller drepe familien eller foreldrene deres.
46.000 barn
En tidligere lærer, Brad Day, har droppet lærervirksomheten for å lage opplysningsfilm om County lines, der han bruker alminnelige skoleelever som skuespillere. Filmen er tilgjengelig på YouTube og heter Notice Me! Til filmen hører også undervisningsmateriell til bruk for skoleansatte og foreldre – og det er det behov for. Groominggjengene har nemlig oppdaget at det er enkelt å utnytte skolers og barneverntjenestens fokus på omsorgssvikt i hjemmet, og ved å bevisst få barna til å utagere på skolen, gjør de at foreldrene kommer i hjelpeapparatets søkelys mens de kriminelle selv går under radaren.
I et intervju med storavisen The Times sier Brad Day at groomerne ikke lenger «bare» konsentrerer seg om samfunnets svakeste barn, men at de også rekrutterer i helt alminnelige middelklasseskoler, og at omfanget er enormt. Faksimilen fra undervisningsmateriellet viser at det ikke er rart at barn faller for groomingen.
Man kan videre lese følgende:
ALLE BARN ER I RISIKO:
Den smarte taktikken som brukes av gjengene er designet for å appellere til alle barn. Det er ingen barn som er «for smart» eller «for streetwise» til å avvise groomerens sjarm. En kjærlig og stabil familie er ingen beskyttelse.
COUNTY LINES BLIR STØRRE:
Ettersom County lines fortsetter å vokse, forblir barn sårbare for utnyttelse. Barnekriminell utnyttelse, drevet av County lines, er nå den største kategorien av barneslaveri i Storbritannia.
TRENGER ET MANGFOLD AV BARN:
Barn kjent som «renhårige» har spesielle fordeler. Disse er barn som ikke er kjent for politiet eller sosialtjenesten, og som har mindre sannsynlighet for å vekke mistanke. Å ha barn fra en rekke etnisiteter kan også være fordelaktig for gjengene. I tillegg vil barn som fremstår som kunnskapsrike og flinke, kanskje med en roman av Dickens i hånden, mindre sannsynlig bli stoppet og ransaket. Unge som blir utnyttet på denne måten blir vanligvis fraktet til områder langt hjemmefra der groomerne har narkotikanettverk.
At groomerne evner å rekruttere bredt er det liten tvil om når man leser offisielle tall, også disse hentet fra innenriksdepartementet:
46.000 barn er involvert i gjengkriminalitet i England, og 4.000 tenåringer i London alene blir utnyttet av County lines nettverk hvert år.
Rasisme i ulike former
Et interessant aspekt ved den ekstreme utnyttelsen av barn er ikke bare det vanvittige omfanget – men den omfattende rasismen. På den ene siden har vi den skandaløse frykten for rasismestempling som gjorde at den vanvittige groomingskandalen mot småjenter fikk fortsette uten inngripen – den er åpenbart tilstede også når det gjelder County lines-nettverket.
Den andre rasismen bør sette MENAPT-innvandrernes hatefulle reaksjoner på europeisk sorg over dronning Elizabeths død i et visst perspektiv. For mens det ikke har manglet på kritikk av det britiske imperiets voldelige og rasistiske grusomheter, bærer den importerte organiserte gjengkriminaliteten i England preg av direkte rasistisk slaveri. Barn med afrikansk opprinnelse er de som aller oftest rekrutteres, og er det noe som viser det dysfunksjonelle samspillet mellom berøringsangst og vilje til utnyttelse, så må det være nettopp dette fenomenet.
Det belyses i The Huffington Post, som skriver følgende:
I London er svarte gutter uforholdsmessig påvirket av denne krisen, og noen forkjempere hevder at dette er et direkte resultat av myndighetenes unnlatelse av å beskytte dem, kombinert med institusjonalisert rasisme.
Cheryl Phoenix, grunnlegger av Black Child Agenda, snakker om det hun kaller «skole-til-fengsel-linjen».
«County lines er ettervirkningen av det som skjer med utdanningssystemet og spesielt diskrimineringen av svarte familier. Svarte barn har 168 ganger større sannsynlighet for å bli utvist fra skolen – og med den ekskluderingen betyr det at du har barn på gata. Hvis de er på gata, betyr det at de er lett tilgjengelige for disse gjengene. Flertallet av disse ungdommene på gata har blitt permanent utvist fra skolen.»
Lederne for County lines velger bevisst hvite ungdommer for å transportere narkotika til visse områder på grunn av redusert sannsynlighet for at de blir stoppet og ransaket av politiet, har HuffPost UK hørt.
Men for svarte barn er baksiden at når de blir tatt, vil politiet og myndighetene «mindre sannsynlige se dem som ofre» og «gjør ikke nok for å lete etter groomerne, dem på toppen av den kriminelle virksomheten».
Det kan kalles institusjonalisert rasisme, slik Cheryl Phoenix gjør, men hvorvidt Phoenix og jeg vil være enige i analysen er jeg mindre sikker på. Når svarte barn har 168 ganger høyere sannsynlighet for å utvises fra skolen, kan man definitivt ikke utelukke rasisme, men man kan heller ikke utelukke at de svarte barna oppfører seg langt mer elendig på skolen enn etnisk engelske barn fordi samfunnet har unnlatt å stille samme krav til omsorgskvalitet i hjemmet. Med stor sannsynlighet er det slik at frykt for rasismestempling og generell berøringsangst har gjort disse barna til ofre for voldelige hjemmemiljø, på samme måte som slikt foregår her i Norge.
Ved å unnlate å holde foreldrene ansvarlige for barna sine, forskyver myndighetene problemet, og ungene blir enkle ofre for kyniske gjenger som bruker dem som slaver. Begrepet «slaver» er gjennomgående, både i innenriksdepartementets skriv og hjelpeorganisasjonenes skriv. Så kan man forferdes over hvordan vi har latt samfunnet utvikle seg når vi på den ene siden har et voldsomt fokus på islamofobi, mens de samme vi har denne påståtte islamofobien mot iverksetter organisert slaveri av afrikanere som også har migrasjonsbakgrunn.
Alle kriminelt utnyttede barn er i fare for omsorgssvikt, følelsesmessig skade, seksuell utnyttelse og overgrep, samt rusmisbruk og ekstreme former for vold. Seksuell vold kan brukes som en form for straff.
Yngre søsken kan rekrutteres gjennom frykt, vold og trusler mot familien til eldre barn som allerede har blitt utnyttet.
Traumer forårsaket av trusler, vold, vitne til narkotikabruk eller overdoser og fortsatte trusler mot seg selv eller familiemedlemmer kan føre til betydelig psykisk og fysisk dårlig helse for utnyttede barn, skriver Rotherhams ressursside.
Fy faen for et oppvekstmiljø vi lager for barna våre, jeg klarer faktisk ikke konkludere på noen annen måte.
(Fotomontasje: HRS)