La oss bare ta det først som sist; ingen skal utsettes for trusler eller vold. Ingen. Men det er dessverre en drømmeverden, der våre politikere burde være de fremste rollemodellene.
At både trusler med oppfordring til kriminelle handlinger og vold forekommer kan vi i HRS skrive under på, vi har vært utsatt for begge deler. Derfor bor da noen av oss på hemmelig adresse. Vi må skjermes fra omverden for vår egen sikkerhets skyld. Og grunnen er at vi har feile meninger da vi både er kritisk til innvandringspolitikken og til islam.
Ap og hat
Kristine Larsen, medlem av Ullensaker Arbeiderparti, mener i Dagsavisen Debatt at det er «betimelig å spørre hvor alt hatet (mot Ap og AUF, red.) kommer fra?» med referanse til en sak i Dagbladet.
Det tok ikke lang tid før kommentarfeltet under artikkelen på Dagbladets Facebook-side ble fylt med grums. Det er forresten langt forbi grums. Det er rene drapstrusler. Drapstrusler mot landets statsminister og hans finansminister. Det er både kvinner og menn som skriver, unge og gamle. Men fellesnevneren er hat og sinne.
Et hat som kommer til syne overalt i sosiale medier for tiden.
Men dette hatet og sinnet kommer ikke bare frem i sosiale medier, det ble også aktivt brukt for eksempel i siste stortingsvalgkamp. Og her var Ap ikke bare blant de verste, de var de verste. Ap-Larsen påpeker at forskning viser at hat og grums spinner ut fra konspirasjonstenkning, hvilket hun har helt rett i – men da må Ap se seg selv i speilet.
Allerede i 2020 begynte Ap å forberede seg på valgkamp. På Aps Facebookside publiserte partiet den 6. februar, anført av nåværende kulturminister Anette Trettebergstuen, en video med påstander om at HRS «sammenligner mennesker med kakerlakker og oppfordret folk til å snikfotografere muslimer» og at vi «generelt nører opp under farlige holdninger, og skaper splid». Dette er intet annet enn konspirasjonstenkning, men Ap nektet å fjerne videoen blant annet fordi «HRS, som har vært en sentral premissleverandør i flere politiske diskusjoner, også selv må tåle å være en del av den løpende politiske debatten». Ja, dette skulle vi tåle?
I januar 2021 rykket Ap-byrådsleder Raymond Johansen og byråd Rina Mariann Hansen ut i Aftenposten der de nevnte både drap, ekstremisme og fremmedfiendtlige holdninger i samme åndedrag som de nevnte HRS. De tilla oss eierskap til høyreekstremisme og konspirasjonsteorier, uten dokumentasjon, men rikt med insinuasjoner. Det het også at en del av våre saker bidrar til å fylle «kommentarfeltene til aviser og oss politikere med hatmeldinger», uten dokumentasjon selvsagt. Også da minnet vi Ap om at hat avler hat.
Ap fortsatte aktivt med «den symboltunge posten HRS» (vår statsstøtte), der vi ble møtt med hat-, ekstremisme- og rasismebeskyldninger i alle kanaler over hele landet. Ap sentralt brukte HRS som sitt selvutnevnte moralske motsymbol i valgkampen ved å tillegge oss diverse grusomme egenskaper, parallelt med et fokus på netthets, som partiet for all del vil til livs. HRS ble også debattert i Stortinget flere ganger, som i januar 2021 da Aps Åsmund Aukrust tillot seg å slenge ut løgner om HRS fra Stortingets talerstol. I juni 2021 kom også de mest konspiratoriske påstander om HRS, spesielt fra Ap som hadde leverte et representantforslag om å fjerne statstøtten. «HRS har ved flere anledninger spredt det som må karakteriseres som konspirasjonsteorier og ubegrunnede rykter, særlig om muslimer og innvandrere», het det blant annet (for på andre kjenner man seg selv?). Eksemplene på Aps HRS-hat er mange, det er bare å søke på rights.no (for eksempel Ap+HRS+statstøtte eller Ap+hat).
Samtidig kan det virke som om «de voksne» i Ap har lært AUF å bedrive såkalt hatprat. For det gikk ikke stille og pent for seg på en skoledebatt i august 2021 i Drammen, der ungdomspolitikere framsatte regelrette løgner som Ap sentralt må ta ansvaret for.
Når Larsen stiller spørsmål ved hvor hatet mot Ap kommer fra, kan man vel replisere med at «vi andre» lærer. Men vi kan ikke, som hun sier «la oss true til taushet på grunn av hat og mennesker som har et forskrudd syn på den virkeligheten de er en del av».
Feil, Ap
For øvrig er det beviselig feil at Ap utsettes for mest hat, noe som selvsagt kan ha endret seg etter at Ap har dannet det som langt på vei kan kalles en mislykket regjering, i alle fall hvis en ser på meningsmålingene.
I 2018 skrev jeg en artikkel om nettopp hat. Der påpekte jeg at hat (som kjærlighet) er følelser, og dermed begreper som er kontraproduktiv i en politisk sammenheng. Det er begreper som stenger for en reell og skikkelig politisk debatt, men kanskje heller åpner veien for sinnsforvirrede personer som ikke klarer å styre sine følelser. Det er en vei som jeg kalte farlig, både fordi fokus på hat kan bidra til å legitimere slikt hat og fordi politikerne som har opplevd alvorlige trusler mot seg (og familien) kan medføre til negative konsekvenser for hvordan de opptrer i politikerrollen, hvilke saker de engasjerer seg i, og hvordan de ytrer seg, om de ikke trekker seg helt vekk. Det er et demokratisk problem, men det hjelper lite når politikere selv bidrar til å spre og fokusere på hat.
Som jeg sa da må man må veie sine ord på gullvekt for ikke å bli tatt til inntekt for de mest negative ting. Her er såkalte innvandringsliberale og -restriktive «like gode», for kan man tolke et utsagn i den verste mening, så gjør man gjerne det. Men det er ett problem her som har bitt seg fast; terroren 22/7 – og som Ap ikke vil innse var et angrep på nasjonen Norge. Denne groteske dagen var også aktivt oppe i Aps valgkamp, der skylden ble klistret på omtrent alle til høyre for Ap. At forskning har vist at det er «et slående fravær av støtte fra ytre høyre», affiserer visstnok ikke Ap.
22/7 har i ettertid vært gjenstand for en rekke skriverier og debatter, som er bra, fordi vi må ikke glemme, men vi må heller ikke fordreie fakta. Som nevnt i 2018-artikkelen påsto FrPs Per-Willy Amundsen i en Dagsnytt 18-debatt at det først og fremst er FrP-politikere som er mest utsatt for hat, trusler, fysiske angrep og forsøk på angrep eller trusler om skade på nærtstående personer. Påstanden ble sjekket av Faktisk.no som sikkert noe slukøret måtte innrømme at hva Amundsen forfektet er «faktisk helt sant». Belegget fant de i en rapport fra Politihøgskolen (fra 2017) der det fremkom at de mest utsatte for trusler og trusselhendelser er politikere fra FrP (77 %), mens politikere fra Ap (50 %) og Høyre (50 %) er blant de minst utsatte.
Lærdommen er kanskje (fortsatt) at hat avler hat. Jo mer vi fokusere på hat, jo verre blir det. Så når Kristine Larsen mener hun har tiet altfor lenge, fordi «hatet skal ikke ties i hjel, det skal snakkes i hjel!», kan det være at strategien er feil. Fremgangsmåten bør være å anmelde trusler og besvare grums på saklig måte. Dessuten heter det jo at kommentarfeltene er bedre enn sitt rykte, og jeg registrerer i kommentarfeltene her på rights.no at debattantene, tross stor takhøyde i meninger, kan være flinke til å irettesette hverandre.