Den 8. november er det midtveisvalg i USA og gårsdagens tale skal nok tolkes inn i det perspektivet. Joe Biden, som må kunne kalles en mislykket president i USA ifølge meningsmålinger, går under kallenavnet «søvnige Joe».
Men i går var han alt annet enn søvnig – han var på hugget, men ikke nyskapende. Tvert imot, han brukte et av de mest velkjente strategiene i politikken: splitt og hersk.
Demokratiets fall
– Donald Trump og MAGA-republikanerne representerer en ekstremisme som truer selve fundamentet for vår republikk, tordnet Biden foran Independence Hall i Philadelphia – samme sted hvor den amerikanske uavhengighetserklæringen ble undertegnet i 1776.
MAGA-republikanerne viser tilbake til Trumps slagord, Make America Great Again, et slagord som under Bidens presidentskap bare er blitt mer aktuelt grunnet skyhøy inflasjon, økende kriminalitet og problemene ved Mexico-grensen. Men for å unngå fokuset på de politiske problemene i USA, setter Biden flomlyset på sin forgjenger og demoniserer millioner av republikanske velgere.
– Det er min plikt å si sannheten, uansett hvor smertefulle den er: MAGA-ekstremismen truer selve kjernen i vår republikk. De sprer løgner for å få makt og profitt, fastslo Biden.
Biden anklaget Trump for å ha opprettet en bevegelse av valgfornektere (at presidentvalget i 2020 var preget av svindel) der hans tilhengere går inn for politisk vold (stormingen av Capitol Hill).
– Historien viser at blind lojalitet til én leder og viljen til å bruke politisk vold er fatalt for demokratiet. Det amerikanske demokratiet kan vi ikke ta for gitt, vi må forsvare det. Demokrater, uavhengige og alminnelige republikanere må stå sammen, fortsatte Biden, der en «alminnelig republikaner» må tolkes til en som ikke på noen måter kan kobles til Trump. Med andre ord det ser det ut til at Biden er kommet til at angrep er det beste forsvar.
Spill på frykt
Talen står i grell kontrast til hva samme Biden sa i sin innsettelsestale. Under henvisning til at Trump hadde splittet både USA, familier, venner og kollegaer påtok han seg rollen som den som skulle samle og få sårene til å gro. I presidentrollen har da også Biden knapt nevnt Trump, men «smarte rådgivere» rundt presidenten synes å ha landet på at Biden aktivt, for ikke å si aggressivt, må fremstå som demokratiets livredder – og at det kun kan gjøres ved å gjøre Trump og hans støttespillere til det store fiendebildet. De må stoppes fra å ødelegge USA.
Stikkordet på Bidens talekort må ha vært: spill på frykt. Det kan Biden og hans mannskap gjøre vel vitende om at nettopp trusselen mot demokratiet er et av de viktigste politiske spørsmålene i USA, ifølge meningsmålinger.
Men talen var åpenbart ikke egnet til å holde valgløftet om å bringe USA sammen igjen, men egner seg vel mest til (enda mer) politisk splittelse og søvnløse netter for mang en amerikansk borger som frykter for borgerkrig.
Kanskje var Bidens intensjon med talen først og fremst å splitte republikanerne, men Biden gjorde heller seg selv og Trump til selve symbolet på den politiske splittelsen i USA, der Fanden males i svart på veggen. Men hvor politisk lurt det er, det har jeg mine tvil om.