SSBs tall viser at andelen av barn og ungdom under 18 år som er tatt for lovbrudd har variert i løpet av de siste 15 årene, men de siste fem årene er det en klar trend med en økning i antall siktede i den laveste aldersgruppen, altså gruppen 5-14 år. Samtidig er det slik at lovbrudd som anmeldes og beviselig er begått av personer under 15 år – som ikke nødvendigvis er en enkel affære i seg selv – blir henlagt fordi gjerningspersonen ikke er strafferettslig ansvarlig.
Ifølge SSB var det i 2021 var det 5.148 siktelser mot 3.594 forskjellige barn i alderen 5-14 år. Nå er det heldigvis ytterst få av de helt yngste som siktes for lovbrudd, nesten halvparten er 14 år og nær en tredel 13 år ut fra gjerningstidspunktet til hovedlovbruddet.
De kan være siktet for ulike lovbrudd, som for eksempel eiendomstyveri, eiendomsskade, seksuallovbrudd, vold og mishandling, jamfør figuren under:
Som vi ser er det flest siktede barn for eiendomstyveri (1.338 i 2021, typisk butikktyveri), men som nummer to – og med stor økning, nesten 90 prosent sammenlignet med 2017 – kommer vold og mishandling (1.103 i 2021). Merk så at dette er antall barn som er siktet, for eksempel når det gjelder vold og mishandling i 2021 var det 1.103 barn registrert med i alt 1.531 siktelser. Det er med andre ord 1.554 flere siktelser enn siktede. Av disse igjen var 826 for fysiske voldslovbrudd, 360 for trusler og 137 for ran og utpressing.
Nettopp vold og mishandling, sammen med seksuallovbrudd og ordens- og integritetskrenkelse, er særdeles viktig å følge med på for denne unge gruppen. Ordens- og integritetskrenkelse består av lovbruddstypene offentlig ordenskrenkelse, myndighetskrenkelse og integritetskrenkelse, der blant annet krenkelse mot lærere og politi kommer inn i bildet.
Viktige lovbruddtyper
For vold og mishandling var det som nevnt 1.103 siktelser i 2021, for seksuallovbrudd 362 og for ordens- og integritetskrenkelse 351. Vi har sett nærmere på fordelingen mellom jenter og gutter, og også sammenlignet med neste aldersgruppe, gruppen 15-17 år.
Det er ikke overraskende at langt de fleste av disse unge kriminelle er gutter, men jentene kommer etter. For eksempel for vold og mishandling var det 80 siktelser mot jenter 5-14 år i 2017, mot 207 i 2021. Det som derimot kanskje er mer overraskende at for lovbruddstypene vold og mishandling og seksuallovbrudd var det flere siktelser blant gruppen 5-14 år enn for 15-17 år. For vold og mishandling 1.103 mot 1.000. For seksuallovbrudd var 362 i den yngste gruppen mot 309 for 15-17 år. Jamfør figur under.
Dette endrer seg når det kommer til ordens- og integritetskrenkelse. Nå er det ikke underlig at 15-17-åringene kan være langt «røffere» enn de yngre, men antall siktelser for de yngste guttene øker faretruende:
Når mange er så ivrig etter å fremstille det som om kriminaliteten går kraftig ned, så må vi minne oss selv om en lovbruddtype kan gå kraftig ned, så kan en annen gå kraftig opp. Statistiske omgrupperinger eller politiske endringer kan også gi et kriminalitetsbilde som fremstår som annerledes enn hva realitetene tilsier. Det ser vi også av SSBs nye tall, der spesielt mindre grove narkotikalovbrudd stuper. Kanskje ikke underlig da rusreformen sier at besittelse og bruk av mindre mengder narkotika ikke lenger skal straffeforfølges.
At det er et fåtall barn og unge som begår kriminalitet sammenlignet med andre kriminelle grupper eller befolkningen som helhet, kan vi ikke gjemme oss bak. Det bør vekke oppmerksomhet når veksten er så påtakelig for den helt yngste gruppen, der vi i tillegg bør undersøke mørketallene, i disse «snitch-tider».