Drammens Tidende (DT) har fulgt straffesaken mot den afghanske mannen som igjen har forsøkt å drepe sin kone. Forrige gang han forsøkte å drepe henne stakk han henne med kniv og etterlot henne med livstruende skader. Det var i 2016. At han nå står tiltalt for et nytt drapsforsøk, kun fem år etter forrige, handler om at han ikke anses strafferettslig tilregnelig. Likevel fungerer han så normalt at Blakstad psykiatriske sykehus ikke så noen grunn til at han skulle oppholde seg lenger enn tre år under tvungent psykisk helsevern. Frisk som en fisk, fastslo Blakstad og overlot mannen til distriktspsykiatrisk senter (DPS), hvor han gikk til samtaler først ukentlig, deretter en gang i måneden.
Så forsøkte han å drepe en gang til.
Lovverket
Når afghaneren slapp ut etter tre år på Blakstad, er det fordi norsk lovverk sier at tre år er makstid – om da ikke saken bringes inn til tingretten igjen for ny vurdering. Helsedirektoratets kommentar til psykisk helsevernlov er som følger:
Påtalemyndigheten kan til enhver tid beslutte opphør av reaksjonen. Ved særreaksjon idømt for alvorlige lovbrudd som krenker eller utsetter rettsgodene liv, helse eller frihet for fare, skal det seneste tre år etter rettskraftig dom enten besluttes opphør eller saken skal bringes inn for tingretten som avgjør om reaksjonen skal opprettholdes. Ved særreaksjon for gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art, skal reaksjonen opphøre tre år etter overføringsdom – det er altså ingen forlengelsesmulighet i disse tilfellene.
At afghanerens lovbrudd var både «alvorlig» og utsatte «liv, helse og frihet for fare», kan det ikke være tvil om. Hvorvidt siktelsen dengang var drapsforsøk vet vi ikke, men at han ble siktet etter at sønnen på 17 år varslet nødetatene om at far hadde knivstukket mor – og at hun med nød og neppe overlevde, det vet vi. I Norge er ellers drapsforsøk straffbart på linje med drap etter Straffelovens § 233, jf. § 49. Hvilken straff man får, kommer an på hvordan forsøket blir utført, men Høyesterett stadfestet i en dom fra 2012 en straff på 7 år og 6 måneder i fengsel for forsøk på drap med kniv.
HR-2012-185-A – Rt-2012-129
Saken gjaldt reaksjonsfastsettelsen ved forsøk på drap under særdeles skjerpende omstendigheter. Fornærmede var påført en rekke knivstikk i halsregionen. På grunn av tvil om hvorvidt vilkåret i strl. § 39c om nærliggende fare for slike nye forbrytelser som er omhandlet i bestemmelsen, var oppfylt, ble forvaring ikke anvendt. Ved straffutmålingen ble det lagt vekt på at drapsforsøket rammet en ung sovende gutt, at det var uprovosert og ble utført på en svært smertefull måte, og at fornærmede var påført alvorlige og permanente fysiske skader og store psykiske ettervirkninger.
Det er selvsagt like smertefullt og psykisk belastende å bli angrepet med kniv av en psykotisk person som av en frisk person, men loven skiller altså strengt mellom straffereaksjonene dom på overføring til tvungent psykisk helsevern og dom på avsoning i fengsel, og årsaken er at man ikke skal holde mennesker som er psykotiske i gjerningsøyeblikket strafferettslig ansvarlige. Syke mennesker trenger behandling, ikke straff, og prinsippet beskrives godt av jussprofessor Linda Gröning ved Universitetet i Bergen, som i intervju med Forskning.no sier følgende:
Hvem er det rimelig og rettferdig å straffe? Hvem er så forstyrret at de ikke kan noe for sin handling?
– I norsk rett og i de fleste land i verden, er særlig psykose-tilstanden sentral for utilregnelighet. Men det mangler en tydelig juridisk terskel for hvor syk man må være, og på hvilken måte, for å anses utilregnelig, sier Gröning til forskning.no.
I mangel på en juridisk terskel, lener jussen seg på psykiatriens og de sakkyndiges forståelse av psykiske sykdommer.
Psykiatriske diagnoser blir i stor grad styrende.
Gröning sier videre at lovbrytere med like alvorlige psykiske tilstander bli vurdert ulikt.
– Noen av dem som ble straffet, fremsto som like syke – med likt symptombilde – som dem som ble vurdert som utilregnelige, sier hun.
Psykiatrisk sakkyndige kan konkludere forskjellig.
– I mange av sakene er det uklart hvordan utilregnelighet knyttes til psykiske sykdommer. Det kan skyldes at jussen mangler klare nok rettslige rettesnorer.
Drapsforsøk og diagnose
Den afghanske mannens andre drapsforsøk, denne gangen ved kvelning, to år etter at han ble sluppet ut fra Blakstad, beskrives slik i DT:
– Han ba meg ikke lage lyd så barna hørte det, fortalte ekskona i retten.
Fra underetasjen kunne datteren høre morens desperate skrik etter hjelp.
Livreddende førstehjelp fra sønnen ansees for å være årsaken til at hun overlevde.
– Hun hadde bare hatt kort tid igjen å leve, fortalte ambulansearbeideren som kom først til stedet.
Afghaneren ble kjørt rett til Blakstad etter pågripelse, og der sitter han fremdeles på seksjon for psykoselidelser. De sakkyndige fastholder at mannen var psykotisk også ved dette drapsforsøket, og at han begår drapshandlinger fordi han er sjalusiparanoid.
Store medisinske leksikon lister sjalusiparanoia under psykoser, schizofreni og paranoide tilstander og beskrives som følger:
Sjalusiparanoia er en spesiell form for paranoia, en form for alvorlig psykisk lidelse (psykose) preget av systematiserte, fast forankrede vrangforestillinger om at partneren er utro.
Det kan av og til være vanskelig å avgjøre hva som er vrangforestillinger og hva som er faktisk atferd i forbindelse med konflikter mellom partnere, men som regel er sjalusiforestillingene og de «bevis» som legges frem på utroskap, så urimelige at diagnosen sjalusiparanoia er relativt lett. Behandlingen er som for paranoia.
Og afghaneren har blitt behandlet, men så langt uten virkning. Til tross for at han er diagnostisert med en psykoselidelse, fungerer ikke antipsykotika på mannen. Han synes kort sagt fremdeles at kona er ei drittkjerring, og ingen medisiner får ham til å endre mening om akkurat det.
Blakstad har tidligere forsøkt å gi ham antipsykotiske legemidler, men det skal ha hatt dårlig effekt.
– Hadde medisinene virket kunne de gitt ham mindre psykose og begrenset handlingene hans, sa overlegen med henvisning til drapsforsøket i februar i fjor.
I sommer ble det etter press fra statsadvokaten igjen vurdert om de skulle gi ham et annet antipsykotisk legemiddel. Da besluttet Blakstad at han skulle tvangsmedisineres.
Selv om han ikke har innsikt i egen sykdom og nekter for å være sjalusiparanoid tar han medisinene sine.
Overlegen sier man må vente til vinteren for å se om de har effekt, skriver DT.
Ullent farvann
Rent strafferettslig er det viktig å vite noe om psykoselidelser og vrangforestillinger, for akkurat disse lidelsene er lite konkrete sammenliknet med andre psykiske lidelser. Sjalusiparanoia er så avgrenset at den psykiske lidelsen kun inntreffer overfor kona, mens afghanerens øvrige fungering beskrives som høflig og veltilpasset, han evner å skaffe seg og fungere i jobb, han beskrives av barna som snill og grei bortsett fra når han forsøker å drepe deres mor.
Norsk helseinformatikk (NHI) skriver om lidelsen at «Paranoid psykose er en tilstand som medfører en uriktig oppfatning av virkeligheten. Symptomer kan være mistenksomhet, mistillit, at man tolker handlinger fiendtlig eller foraktfullt, og er følsom for krenkelser.»
Hørt disse karakteristikkene før? Jada, de er – igjen – overrepresentert blant innvandrere fra Mena-land. NHI legger heller ikke skjul på det.
Årsaken til paranoid psykose er fortsatt uavklart, men både arv og miljø spiller en viktig rolle. Paranoide pasienters oppvekstfamilier kjennetegnes ofte ved mistro, stivbente regler, fornuftsstridige holdningsmønstre, fryktsomhet, uforløste frustrasjoner og forventninger om fiendtlighet fra omverdenen, hvilket er tolket som en arvelig komponent.
Eldre personer og visse minoritetsgrupper (min uthev.) synes å være særlig disponert for utvikling av paranoide psykoser.
For å fastslå det åpenbare: Sjalusi er en normal følelse, mens sjalusiparanoia er sjalusi kombinert med vrangforestillinger om hva kona foretar seg, det vil si den syke opplever verden annerledes enn det friske personer gjør.
En paranoid psykose, paranoia, er karakterisert ved gradvis utvikling av «troverdige» vrangforestillinger, skriver NHI.
Det ligger en rekke opptak fra skilsmisser gjennomført i shariadomstoler på YouTube, og kanskje norske sakkyndige bør ta en liten kikk for å se «normalpsykologien» i rettssalen i eksempelvis Iran. Gjennomgående i sakene er det hårreisende påstander fra ektemenn om utroskap og fandens oldemor, mens kvinnene beviselig ikke har kunnet bevege seg alene utenfor husets fire vegger. Hard oppvekst i voldskultur gjør at mennene utvikler det vi vil kalle paranoide trekk.
«Det finnes få forskningsdata om paranoia, og det meste av kunnskapen baserer seg på ukontrollerte studier og kasuistiske meddelelser», fastslår NHI. Men disse manglende forskningsdataene brukes likevel til å begrunne hvorfor afghaneren ikke er strafferettslig tilregnelig. Ingen nevner et ord om kulturelt påført psykisk elendig fungering, og psykiatriens kvalifiserte fagfolk framholder at mannen er alvorlig syk til tross for at de samtidig sier at han framstår fullstendig normal.
– For noen som ikke kjenner ham kan man få et bilde av en mann som ikke har noe psykiske lidelser. (…) Vanligvis har vi pasienter med psykoselidelser som er lett å observere og dokumentere. Her har vi en pasient som er veldig velfungerende og har vrangforestillinger på et smalt område, sier overlegen fra Blakstad, skriver DT.
(…)
– Vi frykter han kan bli vurdert som frisk som følge av hans væremåte. Da er saken avsluttet, sa hun.
Med det mente hun at mannen igjen vil være fri.
Vil at kona skal hjelpe
Mens legene er opptatt av afghanerens sykdomsbilde, sitter den stakkars kona igjen i frykt. To ganger har hun nå overlevd drapsforsøk, og i begge tilfeller er det hurtig helsehjelp som har reddet livet hennes. Politiet har igjen bedt om at mannen dømmes til tvungent psykisk helsevern, noe som får kona til å reagere med frykt for nok en snarlig løslatelse.
I retten onsdag henvendte hun seg til overlegen og spurte:
– Når han fortsatt sitter med tanker om at jeg har vært utro mot ham og at alle problemer han har er forårsaket av meg, hvordan skal jeg kunne ha et normalt liv og føle meg trygg i fremtiden?
– Jeg forstår veldig godt hvordan du har det. Vi jobber for å fortsette å gi ham behandling innenfor de rammer som vi vurderer som forsvarlig fremover. Og da ønsker vi et samarbeid med deg og barna, svarte overlegen.
At en overlege ønsker å pålegge et dobbelt offer for drapsforsøk et samarbeid om eller med mannen som forsøkte å drepe henne, er så absurd at det ikke står til troende, men det mest oppsiktsvekkende med saken er likevel det norske behovet for å anse ham ikke strafferettslig tilregnelig. Hvordan skal vi operere med en sykdomsforståelse som er så avgrenset at man unngår skyldevne for det man foretar seg mot en enkeltperson, samtidig som alle andre forhold i livet er underlagt normalvurderinger?
Dersom afghaneren igjen dømmes som utilregnelig, er det med hans fungering grunnlag for å anta at han er ute igjen etter maks tre år.
Bør straffes
I regjeringens Prop. 154L (2016-2017) behandles forslag om å endre utilregnelighetsreglene, og i disse forarbeidene åpnes det for å straffe en «relativt velfungerende person med gode kognitive evner, herunder evne til å planlegge og gjennomføre kompliserte lovbrudd», selv om vedkommende lider av en vrangforestilling. Det er uvisst om aktørene i Buskerud Tingrett har lest disse forarbeidene, men det vesentlige er å forstå at det ikke holder å konstatere utilregnelighet, det avgjørende er graden av svikt.
Psykiater Randi Rosenqvist er ikke nødvendigvis uenig i at psykosen kan ramme delvis, for eksempel ved paranoid psykotisk sjalusi eller ved såkalt paranoia erotica/erotomani (der personen innbiller seg å være i et kjærlighetsforhold med en annen, gjerne offentlig person). Hun er imidlertid uenig i at det her skal være straffrihet basert på at det er sammenheng mellom psykosen og handlingen. Et eksempel hun nevner (Tidsskrift for strafferett 01/2010 side 17) er mannen som hadde en vrangforestilling om at ekskonen hadde vært utro gjentatte ganger, og som, etter å ha etablert seg i et nytt parforhold og mens han fortsatt skjøttet sitt arbeid, tente på ekskonens hus. Det er ikke tvil om at den straffbare handlingen sprang ut av den psykotiske vrangforestillingen, men han burde likevel ut fra sin funksjonsevne forstå at selv om ekskonen har vært utro, så kan man ikke stifte brann. Vedkommende var altså ikke «syk nok» til at han burde anses utilregnelig.
Departementet er enig i sistnevnte vurdering. Selv om psykosen ikke nødvendigvis innebærer at sinnet som helhet rammes, slik utvalget legger til grunn, behøver ikke det bety at en nå bør gå over til et blandet prinsipp der det avgjørende for straffrihet er kausalitet mellom sykdom og handling. I eksemplene ovenfor kan det nok sies at handlingen springer ut av psykosen dersom den paranoid sjalue ektemannen dreper sin innbilte utro kone eller skader hennes eiendom, eller den erotomane kvinnen gjentatte ganger plager sin utkårede eller forsøker å kvitte seg med dem som måtte stå i veien for hennes store kjærlighet, i motsetning til tilfeller der de samme personene snyter på skatten. Men departementet setter spørsmålstegn ved om disse personene er så dårlige at de ikke «kan for» sine handlinger. Selv om de har vrangforestillingslidelser, med én spesiell «hang-up», vil resten av tilværelsen deres kunne være så ordnet at de ikke bør anses som utilregnelige. Totalfungeringen bør være det avgjørende. Dersom den psykotiske vrangforestillingen bare omhandler en viss del av livet, og man ellers fungerer tilfredsstillende, bør man i utgangspunktet også ha skyldevne.
Departementet er altså skeptisk til å innføre et blandet prinsipp med krav om årsakssammenheng mellom sykdom og handling. Det er ikke gitt at personene er syke nok, selv om det kan sies å foreligge en sammenheng mellom en vrangforestilling og en kriminell handling.
Norsk strafferett og ofre for drapsforsøk ligger dårlig an dersom gjeldende praksis skal bli at svært snevre psykiatriske tilstander skal utløse nær autmatisk strafferettslig utilregnelighet. Fungerer man godt nok til å kunne inneha både bolig, jobb og relasjoner til andre mennesker, synes det absurd å frata straffeansvar utelukkende mot kona man er sykelig sjalu på.