Rabita-moskeens bindinger til det muslimske brorskapet har vakt ny oppmerksomhet i norsk presse den siste tiden. Senest forrige uke ble det avslørt av Vårt Land at moskeen har mottatt pengeoverføring fra den kuwaitiske organisasjonen al-Rahma, en organisasjon som knyttes til den største totalitære shariaorganisasjonen i verden, Det muslimske brorskap.
For ordens skyld minner vi om hva Ghozlan er kjent for: han mener eksempelvis at verdens ledende sunniislamist, Yusuf al Qaradawi, beryktet for å ville fullføre Hitlers Holocaust, er «et nydelig menneske».
Ung.no
Det skal nevnes at vi allerede i 2012 avslørte at Ung.no i samarbeid med ARS anbefalte norsk ungdom med tanker om konvertering til islam å ta kontakt med den svært ytterliggående moskeen. I saken Avklart viste vi hvordan anbefalingen så ut.
ARS anbefaler – uten forbehold – ungdom som ønsker å konvertere å kontakte Al–Hidayah eller Ghozlans moské Rabita.
Vi presiserte dengang det norske myndigheter ikke klarer å presisere for norsk ungdom:
En sentral person i Al-Hidayah, er Qamar Ali, kjent som Arfan Bhattis mentor. En annen er imam Abo Barirah, også kalt Sandnesimamen, som vi tidligere har vist blant annet står for dette synet på dødsstraff:
En profil på Facebook, Aisha, spør om man som muslim må støtte dødsstraff (eksempelvis ved sex utenfor ekteskap). Svaret er dette: «Stemmer!!! Å benekte et vers i koranen er å benekte alle vers.»
Til slike ekstremister sendes søkende norsk ungdom. Knapt til å tro.
Som den oppmerksomme leser vil merke seg er spørsmålet og svaret på nettsiden Ung.no nå slettet. Vi antok at norske myndigheter hadde moderert sine anbefalinger, men tvert imot fant vi at den samme anbefalingen ble gjengitt, denne gangen signert Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
IMDi
Vi kontaktet IMDi med spørsmål om hvorvidt de fremdeles står inne for anbefalingen, og etter å ha forklart at informasjonen skulle brukes til en artikkel om hvilke råd de gir norsk ungdom, svarte IMDi ved kommunikasjonsrådgiver Nareen N. Mizoory:
Igjen, takk for henvendelsen. Innlegget det henvises til på ung.no er nå redigert.
Se lenke: https://www.ung.no/oss/religionsfrihet/289144
Ta kontakt igjen dersom du lurer på mer.
Ganske riktig har IMDi nå redigert svaret, slik at ungdommen nå utelukkende anbefales å «ta kontakt med helsestasjon for ungdom».
IMDis direktør, Libe Rieber-Mohn, kommenterer til HRS at svaret på Ung.no aldri burde vært gitt:
– Dette er en anbefaling som ikke burde vært gitt. Vi som offentlig myndighet skal verken anbefale enkelte menigheter eller religioner, helt uavhengig av hvem disse er, fastslår Rieber-Mohn.
Men det gjenstår et relativt stort arbeid, for IMDi har kun endret akkurat denne ene lenken, mens spørsmålet er stilt i flere tråder på Ung.no. Disse anbefalingene står fremdeles å finne på nettsiden, sågar med jubel over at ungdommen «følger sin egen stemme og utforsker det som er rett» for seg.
Ser man nærmere på anbefalingen er den enda grovere, for jenta som spør er bare 13 år gammel. Hun er ikke gammel nok til å melde seg inn i noe trossamfunn om hun aldri så mye vil det, all den tid norsk lov forbyr slike avgjørelser for ungdom under 15 år.
Jente 13 år: Hei, min familie er kristen men jeg vil være muslim. Jeg vil ikke at de skal merke det, jeg vet ikke hvordan men ber og jeg skjenner ingen muslimer. Jeg bor og litt langt unna en moské. Så hva skal jeg gjøre?
Ung.no/IMDi (Besvart 14.05.2017): Hei og takk for at du skriver til ung.no.
Så flott at du følger din indre stemme og utforsker det som er rett for deg!
Det er ingen seremoni eller bestemt prosess for å konvertere til islam. Det er et krav at du må være sikker i din sak. Du lese mer om dette på islam.no: islam.no/faq_480_2742_6390.aspx
Deretter kan du vurdere om du har lyst til å melde deg inn i et muslimsk trossamfunn. Et slikt samfunn hvor man har mange konvertitter er Det Islamske Forbundet (Rabita) Calmeyers gate 8, i OSLO. Al-Hidayah er også en kilde til informasjon, denne kan du finne på facebook. Ta kontakt på epost så kan du sikkert få informasjon der.
Lykke til!
Vennlig hilsen minoritetsrådgiveren (IMDI) i samarbeid med ung.no
– Utforsk islam
IMDi har flere råd til ungdom når det gjelder islam og konvertering. Mens den sittende regjeringen ønsker forbud mot konverteringsterapi rettet mot skeive, kan man undre seg hvilken konverteringsterapi myndighetene selv bedriver på religionsfeltet. En 15 år gammel jente har i 2021 sendt inn spørsmål om hva hun kan gjøre med at gutten hun er forelsket i kommer fra en strengt praktiserende muslimsk familie som krever at hun konverterer dersom hun skal være aktuell som kjæreste. Jenta selv omtaler dette som et problem hun trenger rådgiving om, men svaret fra norske myndigheter og IMDi er at hun bør finne ut om islam er noe for henne, og at det kan være fint for kjærester å dele tro.
Jente 15 år: Hei Ung.no! Jeg har sett denne nettsiden funker veldig bra så jeg ønsker å stille mitt eget spørsmål som har pirra hjernen min ett par dager. Jeg er forelska i en gutt. Han er også forelsket i meg, men problemet er at familien hans lever under strengt forhold med islam. Så for at vi skal bli sammen må jeg være muslim, noe jeg ikke er. Hva skal vi gjøre?
Ung.no/IMDi (Besvart 29.11.2021): Hei, Så hyggelig at du er forelsket og at dere er forelsket i hverandre.
Du skriver at du må være muslim for dere kan bli kjærester. Er det noe han har hørt fra sin familie, eller er det sånn at det er han som tenker at det er best om dere deler samme religion hvis dere skal være kjærester?
Hva slags forhold har du selv til religion? Er du nysgjerrig på islam og er interessert i å lære mer om de ulike tradisjonene, ritualene, trosretningene og se om dette er noe deg?
Det er ofte forskjellig fra person til person hva vi trenger for å ha det godt i et forhold. Hvis dere ikke har snakket om det allerede så kan det være fint å snakke sammen om hva dere tenker er viktig i et kjæresteforhold. Dette kan også være en god måte å bli enda bedre kjent med hverandre på, og se om dere har like forventninger til et potensielt kjæresteforhold. Har dere kanskje også snakket om hvor viktig islam er for ham, og hvordan hans familie påvirkes av at de er religiøse og muslimer?
Av og til kan det å ha samme religion gjøre at vi deler normer, verdier og tradisjoner, men fordi alle mennesker har en personlig tro og utøver troen sin på ulike måter så er det ofte andre ting som også er viktig for at et forhold skal fungere. Det er uansett viktig at du tar valg som er riktige for deg. Det er du som bestemmer om du ønsker å utforske islam for å se om dette kan være riktig religion for deg, og kanskje du en dag har lyst til å konvertere?
Har du noen å snakke med om disse tingene? For eksempel dine egne foreldre, eller noen voksne på skolen, for eksempel helsesykepleier? Hvis dere har minoritetsrådgiver på skolen din eller en skole i nærheten så er dette ting du kan snakke med dem om også. For mange hjelper det å tenke høyt om ting som er litt vanskelig å finne ut av. Kanskje blir det lettere for deg å vite hva som er riktig for deg å gjøre når du utforsker hva som er viktig for deg i et forhold og vet enda litt mer om hva det vil si å konvertere til islam? Det fins forskjellige måter å lære mer om islam. Du kan for eksempel sjekke ut NRK skole og søke på islam eller muslim.
Husk at ingen får lov til å presse deg inn i en tro du ikke ønsker å være en del av eller til å ta valg du ikke føler er riktig for deg.
Lykke til!
Med vennlig hilsen minoritetsrådgiver (IMDi) i samarbeid med ung.no
Riktignok påpekes det avslutningsvis at «ingen får lov til å presse deg inn en tro du ikke ønsker å være en del av», men det er jo nettopp dette presset fra «streng islam» jenta søker hjelp om å takle. Hvordan i all verden kan IMDi bruke fem avsnitt på hvordan jenta kan utforske noe hun ikke vil presses inn i? Bør ikke norske myndigheter i anstendighetens navn henvise også denne jenta til egne foreldre, helsestasjon for ungdom eller andre som kan hjelpe henne å motstå presset? Er det ikke engang mulig å påpeke at forelskelse er en elendig grunn til å konvertere?
– Islam er ikke farlig
Tilsynelatende har minoritetsrådgiverne fra IMDi fått i oppgave å besvare mange spørsmål som omhandler islam. En 16 år gammel jente stiller spørsmål om hvorvidt islam er en farlig religion, med henvisning til blant annet sharia, koranen og praktisering av dødsstraff og grov kvinneundertrykking i muslimske land. IMDi besvarer ikke jentas spørsmål på annen måte enn å si «nei, Islam er ikke en farlig religion. Kjernen i Islam er felles med andre religioner som har fokus på nestekjærlighet.»
Islam med stor «i» er gjennomgående i hele svaret, og kristendommen, med liten «k», er like ekstrem som islam, forklarer minoritetsrådgiveren, før hun presiserer at «det er viktig å stå opp mot diskriminering uansett om det forklares med kultur eller religion».
Jente 16 år: Er islam religionen virkelig farlig? Har sett mye ting fra Internett om Stein til døden og «halal» drap av homofiler og stålt drap:( leste en del også om ting angående regler som kommer ut i fra koranen eller quranen (veit ikke helt hvordan man egentlig skriver det) jeg har en del muslimske venner og noen av dem har på hijab helt siden de var liten mens andre sier at de trenger ikke det.. Hva er islam egentlig? Er den fredelig? Viss ja hvorfor driver folk i Iran ødelege kvinnenes frihet?? Hvorfor er det en hel historie om hvordan islam har angrepet kristne land og gjort om til islamisk som Libanon? Er veldig forvirret her ;(
Ung.no/IMDi (Besvart 21.08.2017): Hei og takk for at du skriver til ung.no. Det er så bra at du stiller spørsmålene som du er opptatt av.
Det enkle svaret på spørsmålet ditt er, nei Islam er ikke en farlig religion. Kjernen i Islam er felles med andre religioner som har fokus på nestekjærlighet.
Når religion og kultur blandes sammen og tolkes kan religioner se ut som om de er farlige. Dette gjelder også for eksempel kristendommen. Det finnes muslimer som utøver kontroll og terror, og det finnes også kristne som gjør det samme. Det finnes ekstreme holdninger og handlinger innenfor omtrent alle samfunn og religioner. Det er mange måter å være muslim på. Mange er konservative, men ikke alle. De aller fleste mennesker er opptatt av å leve livet i harmoni med andre rundt seg. Det er naturlig at du blir forvirret over at Islam kan se ut på så mange måter. Det flott at du snakker med venner om alt dette, slik at du kan få vite hva de tenker. Det er ikke noen rett og gal måte å tenke rundt religion og kultur på. Grensen går som med alt annet ved vold. Det er viktig å stå opp mot diskriminering uansett om det forklares med kultur eller religion.
I Norge er det religionsfrihet, noe som betyr at alle er frie til å ikke ha en religion, eller bytte religion eller å kritisere sin egen religion. Uansett har alle rett til å oppleve respekt.
Lykke til!
Vennlig hilsen minoritetsrådgiveren (IMDI) i samarbeid med ung.no
Religionskritikk?
Interessant blir det også når IMDi skal forklare hva religionskritikk er og hvordan det er lovlig å praktisere slik kritikk. Her blir en gutt på 20 år forklart av norske myndigheter at det kan være rasistisk å uttrykke egne meninger om islam dersom man uttrykker disse meningene til muslimer (sic).
Gutt 20 år: Hvorfor er det slik at religionskritikk er rasisme når religion ikke er en rase? Jeg er veldig kritisk til Islam og mener det er farlig når man ser alt fæle som står i Koranen! Jeg ser ikke på meg selv som rasist av den grunn! Kan du svare meg ærlig på det!
Ung.no/IMDi (Besvart 23.03.2022): Hei! Takk for at du skriver til oss med et så viktig spørsmål.
Å være kritisk, stille spørsmål ved ting og utfordre andres meninger og oppfatninger er veldig sunt. I Norge har vi både tanke- samvittighets- og religionsfrihet og vi har ytringsfrihet. Dette er viktige verdier i et demokratisk samfunn. Samtidig så har vi flere lover som skal verne mennesker mot hatefulle eller truende ytringer og mot trakassering, diskriminering og rasisme.
Du har rett i at religion ikke er rase, og religionskritikk er ikke rasisme. Rasisme er fordommer, hatefulle kommentarer og handlinger, stereotypier, hets, trakassering, utestengning, forskjellsbehandling og diskriminering som noen gjør til eller med et annet menneske på grunn av dens etnisk tilhørighet, nasjonalitet, religion, kultur eller hudfarge.
Dermed så kan man fint være kritisk til en religion, og det er fullt lovlig å ha meninger om en religion. Det er også viktig å respektere sine meningsmotstandere, og anerkjenne at man har ulike meninger. Men dersom denne kritikken eller meningene blir rettet direkte mot et menneske eller en gruppe, så kan det være diskriminering eller rasisme. For eksempel er det forskjell på si noe kritisk til Islam, og å si noe kritisk til muslimer. Her er det noen vanskelige overganger mellom hva som er lov og ikke. Det kan du lese mer om i artiklene jeg har lagt ved.
Håper dette svaret var til hjelp!
Hilsen minoritetsrådgiver (IMDi) i samarbeid med ung.no
Gi ungdom sannhet i stedet
Det er påfallende hvor liten hukommelse og hvor liten kunnskap norske myndigheter har når de former råd og anbefalinger til norsk ungdom. Først som sist: Ytringsfrihet innebærer helt selvsagt at også muslimer må tåle å utsettes for kritikk. Å uttrykke sine meninger om islam direkte mot et menneske eller en gruppe er ikke diskriminering eller rasisme, det er nettopp religionskritikk.
Noen minner fra Rabitamoskeens Basim Ghozlans tidligere uttalelser kan også være på sin plass, all den tid anbefaling til en 13-åring om å oppsøke denne moskeen fortsatt ligger søkbar på Ung.no. Hvem Ghozlan er har vært kjent i en årrekke, til tross for at norske myndigheter velger seg nettopp Rabita som et passende tilholdssted for søkende 7. klassinger.
Først kan vi gå tilbake til noen virkelig avslørende uttalelser som ble gitt i 2011 og kommentert av Nina Hjerpset-Østli i saken Intern selvdisiplin ingen hindring:
Hva svarer for eksempel forstander for Det islamske forbundet og ansvarlig for nettstedet islam.no, Basim Ghozlan, når Ishaq Mohammad, som tydeligvis har gått i god skole hos den rabiat samfunnsengasjerte broren Mohyeldeen, i en debatt om Cappelen Damms utgivelse av Taushetens tyranni tar til orde for å bruke våpen som AK47 og M16 for å ødelegge «dem»?
Jo, da starter forstander Ghozlan med å rose brushodet for hans gode hensikter, for så å påpeke at islam advarer mot å ta «snarveier» — man kan jo lure på til hva? — og minner om at flere av dem Mohammad ønsker å ødelegge, altså med nevnte AK47 og M16, tross alt kan bli gode muslimer hvis de får sjansen.
Dette forteller naturligvis alt som er å fortelle om Basim Ghozlans holdning til ekstremisme og vold i islams navn, og det er da heller ikke første gang Ghozlan har unnskyldt drapstrusler mot dem han mener fornærmer islam. Men er det ikke også talende at det hele finner sted på sosialantropolog og daglig leder for Abid Q. Rajas statsstøttede tenketank Minotenk, Linda Alzagharis Facebook-profil — uten at hun finner det nødvendig å gripe inn?
Den manglende inngripen kan forresten skyldes at Alzaghari, som nylig gjorde seg bemerket i Dagsavisen med et noe spesielt og lite sosialantropologisk syn på jøder, var langt mer opptatt av å gå i rette med bestyrelsesmedlem i det liberale muslimske nettverket LIM, Shakeel Rehman, fordi han tillot seg å kritisere nettopp den øredøvende tausheten fra andre muslimske talspersoner i møte med draps- og terrortrusler fra unge trosfeller.
Vi kan hoppe et år framover. Da Mohyeldeen Mohammad og andre islamister dro til Syria i 2012, var Basim Ghozlan i Rabitamoskeen ute i Vårt land og forklarte oss hvordan vi skal forholde oss til Mohammad og hans like som har vervet seg til jihadgrupper:
De (må) ikke angripes på en urettferdig måte. De må for eksempel ikke kritiseres for at de vil sloss mot Assads styrker i Syria. Det er jo en bra sak.
Et annet eksempel, også dette i 2012, var da det ble meldt av en norsk jihadist skulle ha blitt drept i Syria. Da arrangerte Ung Muslim, underavdeling av Rabitamoskeen, en minnestund i moskeen. Seansen er omtalt i saken Voldssympatiserende omland.
PST offentliggjorde radikaliseringsprosjektets rapport i 2016, der de fastslo at konvertitter til islam var overrepresenterte blant radikaliserte islamister som reiste til Syria for å tilslutte seg IS’ kalifat. Senest i fjor kom PST med advarsel om at mindreårige i stadig tiltakende grad er involvert i islamistisk terror og terrorrelaterte handlinger.
Ung.no og IMDi må gjerne legge seg på en ikkediskriminerende linje når de gir ungdom råd og anbefalinger og regler om islam, konvertering og ytringsfrihet, men derfra til å kople unge til ytterliggående krefter er det en lang vei.
Både Ung.no og IMDi har et oppryddingsarbeid å gjøre, og det arbeidet er definitivt på overtid at de setter i gang med.