25. juni gikk det få minutter fra Matapour gikk av trikken til han ble pågrepet av politiet, men på den korte tiden drepte han to og skadet over 20. «Politiet etterforsker hendelsen som terror» var den første meldingen politiet la ut på sine nettsider om angrepet.
Til NRK sier PST-lederen at det er flere grupper som utgjør en trussel i forkant av helgens markering.
– Vi har sett både på den høgreekstreme sida og blant ekstreme islamistar at det er personar og miljø som har blitt inspirert og har kome med støtte. Dette er ein viktig årsak til at vi framleis er på nivå fire, seier Moe.
Mens PST i intervju med NRK antyder at det er like stor risiko for høyreekstrem som islamistisk terror når Pride-paraden nå skal avvikles, tegner politiets oppdateringer gjennom sommeren et ganske annet bilde:
PST påpeker at LHBTQI+ fremdeles inngår i målbildet, men også personer og arrangementer som oppfattes å fornærme islam, religiøse forsamlingssteder og uniformert personell fra politi og forsvar.
Ikke et eneste sted i politiets løpende oppdateringer av saken nevnes høyreekstrem trussel.
PSTs feilslåtte vurderinger
Bare en uke før Matapour gikk til angrep i hovedstaden, hadde PST justert ned terrortrusselnivået. PST skrev dengang at det var 40-60 % sannsynlighet for at høyreekstremister ville forsøke å utføre terrorhandlinger i Norge de kommende 18 månedene, mens tilsvarende terrortrussel fra ekstreme islamister var i underkant av 40% sannsynlig.
Vi kommenterte PSTs vurderinger i saken PST nedjusterer terrortrusselen fra islamister, vurderer høyreekstrem terror som mer sannsynlig. Vi anslo at vurderingen var feil og at trusselen fra islamister ville være høyere, både grunnet en feilvurdering av «omlandet» og på grunn av registrerbare forskjeller i antall angrep.
PST beskriver ekstreme islamister omtrent som de beskriver norske høyreekstremister; som enslige ulver som brått har latt seg vippe over i ekstremisme på internett, mens det ikke finnes noen form for organisering her heller.
Denne terrorforståelsen er erfaringsmessig misvisende, da islamistisk terror snarere som en regel enn et unntak begås av personer som har støtte i et nettverk, der det finnes tilretteleggere og sympatisører, gjerne innad i terroristens familie.
I samme sak oppsummerte vi angrep utført av norsktilknyttede muslimer, før vi konkluderte på denne måten:
Hvorvidt disse beskrevede angrepene er begått av ekstreme islamister eller helt vanlige islamister kan selvsagt ikke vi fastslå, men vi kan likevel tørt konkludere at terrortrusselen fra de alminnelige islamistene ikke er en del av PSTs trusselvurdering.
En uke senere var terroren i Oslos gater et faktum, og PST hevet terrortrusselen til høyeste nivå.
Kan skje igjen
Stabssjef Harald Nilssen i Oslo politidistrikt sier til NRK at politiet løpende vurderer hvorvidt det er forsvarlig å gjennomføre lørdagens parade, og understreker at politiet i samarbeid med arrangørene og Oslo kommune har gjort mye for å gjøre arrangementet så trygt som mulig.
Stabssjefen er likevel tydelig på at de er redde for nye terrorangrep.
Politiet i Oslo har tett kontakt med PST for å vurdere situasjonen.
– Vi må vurdere dette fortløpande. Det kan framleis komme inn informasjon eller oppstå situasjonar som gjer at vi må sette inn andre tiltak eller komme med andre råd om gjennomføringa av arrangementet, seier Nilssen.
PSTs vurderinger ble kritisert etter pågripelsen av Matapour – med rette. PST var kjent med at Matapour pleiet omgang med islamisten Arfan Bhatti, men anså ikke det som spesielt farlig. VG intervjuet PST-sjef Roger Berg i etterkant av terrorhandlingene.
– Vi hadde ikke noen bekymring om at denne personen skulle begå det han gjorde i går. Snarere tvert imot, sier fungerende PST-sjef Roger Berg til VG.
Han legger til:
– Vi hadde en samtale med ham, hvor vi vurderte voldsintensjonen. Sånn sett kan man si i ettertid at vi kanskje vurderte feil.
Vurderte feil? Ja, det må man trygt kunne fastslå. PST hadde hatt kontakt med Matapour siden 2015, og i et annet intervju med VG uttalte PST-sjefen følgende:
– PST har hatt kjennskap til gjerningspersonen tilbake til 2015, med bekymring om at han da ble radikalisert og inngikk i et ekstremt islamistisk kontaktnettverk i Norge, sier PST-sjefen.
De vil ikke spesifisere hvilke nettverk dette er, men PST-sjefen sier til VG at mannen har «sympatisert med ISIL». Det er altså terrorgruppen som også kalles IS, som har operert i blant annet Syria og Irak.
I forkant av Pride-markeringen i hovedstaden kan vi med visshet slå fast to ting. Islamistisk terror har rammet Pride tidligere i år og kan gjøre det igjen. PST har feilvurdert trusselnivået tidligere i år og kan gjøre det igjen.