For noen dager siden avslørte avisen Berlingske at den årlige og tradisjonsrike festen på Nørre Gymnasium i København ble tilpasset ramadan. Det førte til at ikke-muslimer, både foreldre og elever, måtte vente i timevis på maten, da den ikke kunne serveres før sola var gått ned. Saken er omtalt av oss her.
Nå har Berlingske fulgt opp, hvor de blant har spurt Barne- og undervisningsdepartementet om hvor mange offentlige utdanningsinstitusjoner som tar religiøse særhensyn til muslimske elever. Men det kan ikke departementet svare på, for det har de åpenbart ingen oversikt om.
Pragmatisk løsning
Avisen finner at også Viby Gymnasium i Aarhus tilpasset årets skolefest til ramadanreglene. Skolens rektor, Lone Sandholt Jacobsen, forteller til avisen:
– To muslimske elever henvendte seg til meg før festen, fordi de var bekymret for at noen av vennene deres ikke ville komme på grunn av ramadan. Derfor valgte vi å vente med å spise til klokken 20.30 (ved solnedgang, red.), da muslimene på dette tidspunktet den dagen brøt fasten. Da kunne flest mulig kunne delta. Det var en pragmatisk løsning på et konkret problem.
Når journalisten vil vite om man da ikke gir etter for religiøse særhensyn og sosial kontroll blant de muslimske elevene ved å imøtekomme deres krav, er svaret fra rektoren at det for henne ikke er et prinsipielt spørsmål, men en pragmatisk løsning. – Hvis solen derimot ikke hadde gått ned før klokken 21:30, så hadde det ikke vært mulig, legger hun til.
Ja, kanskje det, kanskje. Det var det der med lillefingeren og hele hånda.
Parallellsamfunnstilsyn
I 2018 vedtok Socialdemokratiet og de borgerlige partiene at det skulle føres et spesielt tilsyn med skoler som utmerket seg med mange elver med innvandrerbakgrunn (også omtalt som skjev elevfordeling) og store problemer med sosial kontroll, vold og konflikter. Dette ble innført samtidig med at regjeringen la en plan for en ny elevfordeling mellom skolene, alt for å unngå at elevene utviklet en kultur og atferd som faller inn i kategorien parallellsamfunn. Skolene skulle således sikre at en ikke fulgte parallellsamfunnenes egne regler, normer og verdier.
Viby Gymnasium er en av de videregående skolene som har hatt parallellsamfunnstilsyn. Skolen ble valgt til et slikt tilsyn fordi det var problemer med undervisningsmiljøet, der skolen selv anslo at om lag 10 prosent av elevene hadde atferdsproblemer som «avviker fra danske normer og verdier» og skolen erfarte problematikken med sosial kontroll.
Islamisering
Rektor Sandholdt Jacobsen forteller til Berlingske at hun har hatt flere møter med departementet i forbindelse med tilsynet, men har hun så fortalt om tilpasningen til ramadan på årets skolefest?
Svaret viser nok bare toppen av isfjellet av de utfordringer vi står overfor i møte med islam:
– Nei, det har jeg ikke. Og jeg mener at det heller ikke er relevant, fordi det ikke inngikk i tilsynet. Ved å ta i bruk den valgte løsningen mener jeg faktisk at vi unngår en oppdeling i «dem og oss» og dermed motvirker parallellsamfunntendenser, forteller rektoren og viser til at hun også vet om andre skoler som tilpasser seg ramadan.
Derfor er dette, ifølge henne, en ikke-sak, og i alle fall ingen nyhetssak.
Dette viser at islamiseringen pågår for fullt, ikke minst ur fra misforstått godhet. For når de såkalte «pragmatiske løsninger» løsrives fra prinsippene, har vi lite eller ingenting forstått.
Berlingske vil for øvrig også gjerne vite hvordan barne- og undervisningsminister Pernille Rosenkrantz-Theil (S) og statsminister Mette Frederiksen (S) stiller seg til slike religiøse særhensyn, men ingen av dem vil stille til intervju.