Først; den oppmerksomme leser registrer kanskje at navnet mitt er stavet feil og at profilbildet ikke er med. Det skyldes at vi, HRS, Julie Dahle, Hege Storhaug og Rita Karlsen, er strupet på Facebook og dermed ikke får spredning på sakene våre. Denne strupingen, på rundt 95 prosent for oss, er blitt mulig på grunn av Faktisk.nos («faktasjekkerne») samarbeid med Facebook. Det er et demokratisk problem, men dessverre er det ingen som tar seriøst fatt på problematikken. Vi har prøvd ulike løsninger for å unngå bremsen, uten hell. Nå prøver vi med litt andre navn som en test.
Men, la oss heller spille «stupid or evil» – som også er en ypperlig overskrift til denne navnetesten vår.
Motivene
Økonomen Morten Jerven er professor i utviklingsstudier ved NIMBU og er en av dem som jevnlig har innlegg i Klassekampen på onsdagene. I dag leverer han et forrykende innlegg som på konstruktiv måte forklarer strømkrisen vi står overfor – og hvorfor den i bunn og grunn har lite eller ingenting med krigen i Ukraina å gjøre.
Siden Jerven over tid har forstått denne problematikken langt bedre enn denne «Riita Kalsen», evner han også å bidra til en direkte wake up call. Dette gjør han ved å introdusere oss for de dumme eller onde.
Jerven har sortert utsagn i det offentlige rom om strømprismodellene i disse to kategoriene når han hører noe som han vet er «riv ruskende galt». Da prøver han å finne ut om motivene bak utsagnene er dumskap eller ondskap.
Fasiten ifølge Jerven er at politikerne går i kategorien stupid og kraftprodusentene i evil, da førstnevnte ikke skjønner strømprismodellene, men det gjør kraftprodusentene – fordi de tjener dem selv.
Rundlurt
Den første fellen i alle fall jeg er gått i, er at jeg trodde marginalpris er det motsatte av hva det er. Kanskje ikke underlig, da marginal betyr noe som er lite viktig, ubetydelig eller bare så vidt (Store norske leksikon, SNL). Men dytter vi på pris til marginal, finner vi i Finansleksikonet følgende beskrivelse: «Pris som må betales for den siste enhet av en vare.» Tja, det høres da tilforlatelig ut, som om den siste enheten bare utgjør noe helt ubetydelig?
Jeg er rundlurt, eller har indirekte latt meg lure av dumme politikere og står dermed i samme bås som dem.
Jerven forteller oss hvordan Energi Norge (interesseorganisasjonen for landets kraftprodusenter) forsvarer strømprismodellene, der altså spotprisen fastsettes i Norge i dag via marginalprising (siden jeg ikke ville la meg lure igjen, sjekket jeg også definisjonen på «spotpris» som betyr dagens pris på en vare):
«Marginalprising betyr at spotprisen blir lik den variable produksjonskostnaden ved å produsere én kilowattime strøm i det kraftverket som har de høyeste kostnadene av alle kraftverkene som må benyttes for å dekke etterspørselen etter strøm den aktuelle timen.»
Så kommer Jerven med følgende kraftsalve:
«La det synke inn. Om du ikke er fly forbannet etter å ha lest dette, er det fordi du ikke har skjønt hva det betyr.»
Etter å ha lest Energi Norges forklaring flere ganger uten å kjenne det sinne Jerven etterlyser, tenner Jerven lyset: «Prisen er satt på marginen.» Marginen er noe helt annet enn marginal. Tilbake til SNL for å finne definisjonen på margin går det virkelig opp for meg hvor galt dette er, men Jervens forklaringer og eksempler er likevel mye bedre.
Den dyreste
Jerven overfører strømprismodellene til drosjenæringen. En pensjonist skal til Ås apotek og trenger en drosje. Follo taxi (som er nærmest) skal ha 100 kroner for turen, Vestby taxi 150 kroner, Moss taxi klarer den for 250 kroner, mens Romerike taxi må ha 1.500 kroner for at turen er verdt det for dem.
Er prisen satt på marginen innebærer det at prisen fra alle taxi-tilbyderne blir den dyreste, altså 1.500 kroner. Ut fra Energi Norges forklaring betyr det altså at strømprisen blir lik den dyreste kilowattimen som kan tilbys i morgen, forklarer Jerven og legger til: «Dette er galskap satt i system.»
For å være helt sikker på at vi faktisk forstår marginalprising, tar han ett eksempel til:
Et drosjeselskap har én drosje og den greier 20 turer per dag, der selskapets utgifter tilsier en snittpris på 250 kroner per tur. Men hva så om det blir behov for tur nummer 21? Da må de ha en bil til, og den snittprisen blir på 5.000 kroner. I et marginalprisingsystem betyr det at hver drosjetur blir på 5.000 kroner fordi det er tur nummer 21 som bestemmer prisen, forklarer Jerven. Plutselig fikk «siste enhet av en vare» på definisjonen av marginalpris en «litt» annen betydning.
Et par prosenter her og der
Jerven viser til politikere og kraftprodusenter som forteller oss at kablene til Europa ikke har noen større effekt på prisene, fordi det bare handler om noen prosenter her og der. Men i et marginalprisingsystem er det «nettopp disse ekstra kilowattimene som driver prisene til himmels», fastslår Jerven. Altså som en drosjetur nummer 21 i eksemplet over.
Og enda verre; for kraftprodusentene skjønner spillet utmerket godt, sier Jerven, og viser til hvordan Energi Norge argumenterer mot å redusere eksporten:
«Når etterspørselen faller, vil kraftprodusentene få lavere pris for strømmen de produserer. Vannkraftprodusentene vil derfor øke produksjonen i dag , før prisene faller, og det vil føre til lavere fyllingsgrad i vannmagasinene.»
Jerven oversetter hva Energi Norge forteller oss: Hvis prisene blir redusert nå, «vil de på pur faen tømme magasinene slik at vi ikke har strøm til vinteren».
Det er ifølge Jerven «evil svart på hvitt».
Det er bare å takke Morten Jerven for folkeopplysningen, for den får vi verken fra politikere, kraftprodusenter eller journalister.
(Fotomontasje: HRS)