Det osmanske riket oppstod på 1300-tallet, og hadde sin storhetstid på 1500- og 1600-tallet. Først tidlig på 1900-tallet brøt det enorme riket sammen, og igjen stod Tyrkia. Tyrkia har overhodet ikke lagt ambisjonene om makt i hjertet av Europa på hylla. Tvert om har president Erdogan jobbet intenst for å spre sin ideologi gjennom etablering av en mengde moskeer i Vest-Europa, inkludert ni moskeer i Norge under Erdogans direktorat for religiøse anliggender, Diyanet.
Under Erdogans innkalling
Erdogan har 900 moskeer under sin kommando i Tyskland, som er det vesteuropeiske landet med flest tyrkiske innvandrere. Men at det er mange, er det all grunn til å tro. Tyske politikere omtaler på bakrommene den tyrkiske befolkningen i landet for en femtekolonne.
Like fullt tillater lokalpolitikerne i Køln nå stormoskeen til Erdogan å kalle inn til bønn fem minutter på islams helligdag, fredagen. Første dag med bønneinnkalling over høyttalere fra en minaret (som er propaganda for islam) skal skje på førstkommende fredag, altså om to dager. Tillatelsen skal i første omgang gjelde for to år.
Ikke overraskende definerer lokalpolitikerne vedtaket under «religionsfrihet», hvilket må anses for å være et falskt flagg. Ja, religionsfrihet betyr frihet til å dyrke egen religion, ikke til å propagandere sin ideologi over omgivelsene.
«Alle som sier ja til kirkeklokker, må også si ja til minareter», sa kardinal Rainer Maria Woelki, erkebiskop av Køln, da temaet var til debatt tidligere i år. Men bønnerop og kirkeklokker er ikke to sider av samme sak. Som sosiologen Hamed Abdel-Samad, som har bevæpnet livvakter på grunn av islamistiske drapstrusler, sier det:
«Bønneropet begynner med ‘Allahu akbar’, som også er muslimenes krigsrop. Det betyr at Allah er større. Større enn fienden, større enn folket, større enn livet, større enn Tyskland, større enn alt. Og siden han er større enn alt, vil til syvende og sist bare hans lov, sharia, seire.»
Ikke eneste by
I Aachen, byen til keiser Karl den Store og hans praktfulle katedral, kan muezzinens bønnerop nå høres i det offentlige rom. Byen endrer også navnene på stedene for å gi plass til islam. Et torg i Aachen har endret navn til «Moscheeplatz» (mosképlassen). Endringen var helt klart et ønske fra ordfører Marcel Philipp i samråd med den tyrkiske DITIB: «Som ordfører er jeg veldig glad for å ha et moskétorg», sa ordføreren.
Den 11. november i fjor kom muezzinen til Raunheim, en by i Frankfurts omland, som er den første i delstaten Hessen som offisielt tillater bønnerop over høyttalere hver fredag og under Ramadan også hver dag ved solnedgang.
– Likhetsprinsippet omfatter også religion i et demokratisk samfunn, forklarte ordfører Thomas Jühe. Så er det spørsmålet om demografi: 70 prosent av Raunheims innbyggere er migranter. – Vi har flere muslimer enn kristne her, sa Jühe.
Til tross for dette hevder de at den «store depresjonen» og islamiseringen av Europa bare er konspirasjonsteorier. Har vi fullt ut forstått hvordan morgendagens Europa kommer til å bli?
Underkastelse
Thilo Sarrazin er tidligere sjef for Tysklands sentralbank og forfatter av to bestselgende bøker om multikulturalisme og islam, som skapte mye debatt i Tyskland. I et intervju i Boulevard Voltaire sier han at avgjørelsen i Køln er helt i tråd med Tysklands demografiske fremtid:
Hvis trenden fortsetter, vil den tyske befolkningen bli utryddet i løpet av de neste hundre årene. Jeg skisserte i den siste delen av Deutschland schafft sich ab (Tyskland avskaffer seg selv), hvor situasjonen vil føre oss de følgende årene … Avgjørelsen i «Køln overrasker meg ikke det minste. Det er i tråd med mitt syn på hvordan ting kommer til å utvikle seg på dette området. I Frankrike opplever jeg at Michel Houellebecq har det samme budskapet i sin bok Soumission (Underkastelse, red.).
Selv Tysklands to største aviser har kritisert den voksende trenden.
Frankfurter Allgemeine Zeitung kritiserer Køln’s beslutning om å tillate muezzinens bønneopprop fra 50 moskeer i byen. Ronya Othmann skriver :
I motsetning til det islamske bønneropet, adhan, er ikke klokkeringing et budskap, men bare en lyd. Ord som «toleranse», «mangfold» og «respekt» er som gammel tyggegummi som har blitt tygget til smaken er borte. Når «Erdogan har overdynget landsbyene til aleviene og jesidiene med moskeer og latt det runge i landsbyene fem ganger om dagen med bønnerop, er dette en islamistisk underkastelse, og vi bør ikke tillate [det i] Køln.
Süddeutsche Zeitung i München er også kontant:
Bønnerop er ikke noe nytt i Tyskland. Det har pågått lenge i flere byer. Hvis det kristne vesten fortsatt eksisterer, så står det ikke umiddelbart for fall. Imidlertid resiterte Recep Tayyip Erdogan en gang et dikt: «Minareter er bajonetter, kupler er hjelmer, … troende en soldater». Dette kan være langt unna synspunktene og tankegangen til de fleste muslimer i Tyskland. For en islamist er imidlertid adhan en daglig bekreftelse av det politiske mandatet.
«Prosessen rundt sentralmoskeen i Køln viser tyske myndigheters naivitet i forhold til islamske organisasjoner», skrev den sveitsiske avisen Neue Zürcher Zeitung, den eldste tyskspråklige avisen i Europa.
Før byggingen startet, lovet den tyrkiske foreningens daværende ordfører i Køln, Fritz Schramma, at fredagsbønnen skulle holdes på tysk og at moskeen skulle være et samlingssted for mennesker som tilhører forskjellige religioner. Den tidligere ordføreren var en av moskeens største bidragsytere, men han ble ikke invitert til innvielsen. De ønsket å bygge et hus for tverrkulturelle møter der islam ble forkynt på tysk. I Erdogans ånd ble det opprettet et islamistisk, nasjonalistisk senter. Etter dette forløpet lever alle som tror at muezzinen vil stoppe etter fem minutter i en fantasiverden.
München, Dresden, London, Brussel, Amsterdam …
En jøde som overlevde Holocaust, Ralph Giordano, har også kritisert avgjørelsen i Køln, og «gigantismen til den store Erdogan-moskeen», som han oppfatter som «en slags krigserklæring». Giordano skriver i en artikkel i FAZ :
Jeg vil fortsette å være kritisk til de imamene som bruker Grunnlovens liberale struktur og toleranse for å påtvinge et totalitært syn på staten, og som med anti-vestlig indoktrinering undergraver rettsstatens lover. (…)
Jeg vil gjerne kunne si at jeg ikke ønsker å se burkaer og chadorer i de tyske gatene, på samme måte som jeg ikke ønsker å høre muezzinens bønnerop fra minaretene. Jeg ønsker heller ikke å tilpasse mitt syn på ytringsfrihet til en demon som tolker det som følger: «Alle har rett til fritt å uttrykke sine synspunkter på en måte som ikke er i strid med sharia-loven.» Nei, nei og igjen nei!
Der Frankrike er et land med islamistisk aggresjon, er Tyskland et land for overgivelse. Pew Research Center anslår at innen 2050 vil Tysklands muslimske befolkning utgjøre 17,5 millioner eller 20 prosent av befolkningen. Andelen er for tiden bare 8 prosent.
Muezzinens bønnerop kan allerede høres i München. Her har fem moskeer siden april 2020 sendt ut bønnerop over høyttalere. «Muezzinens bønnerop krever ikke tillatelse», sa myndighetene i Hannover, som har 27 moskeer. «Det er som lyden av kirkeklokker; fri religionsutøvelse er beskyttet av Grunnloven.»
En lignende reaksjon kommer fra Dresden: «Vi anser oss selv som et mangfoldig og kosmopolitisk bysamfunn.»
I Frankfurt, som har en moské med plass til opptil 6.000 tilbedere, erklærer borgermesteren: «Loven har ikke en godkjenningsprosedyre for muezzinens bønneopprop akkurat som for kirkeklokker.»
Byer som Dortmund, Hamm, Siegen, Düren og Oldenborg har også tillatt moskeer å kringkaste den islamske bønneoppfordringen over høyttalere. I Nürnberg, som har et titalls moskeer, er tillatelse til muezzinens bønneoppfordring tilsynelatende «ikke et problem».
«Forbered deg på den daglige muezzinen …», advarte forfatteren Henryk Broder i Die Welt. «Det er allerede en realitet i Stockholm, London, Brussel, Amsterdam ….» Skritt for skritt blir det kristne Vesten forrådt av sine egne politikere.