Den 1. oktober 2019 tapte Danmark en dom i den Europeiske menneskerettighetsdomstol, da EMD med knappest mulig flertall (4-3) forbød Danmark å utvise den voldsdømte og sinnslidende tyrkeren Arif Savran. Begrunnelsen var at Danmark ikke kan bevise at Savran ville få samme kvalitative sykdomsbehandling i Tyrkia. Utvisningen kunne dermed utgjøre en «umenneskelig og nedverdigende behandling» i strid med Menneskerettighetskonvensjonens artikkel 3, i EMDs tolkning.
EMK artikkel 3 lyder:
«Ingen må bli utsatt for tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.»
Vi har tidligere belyst dommen og Tesfayes uttalelser da Danmark anket, for det er ikke dagligdags at Danmark prøver å anke en slik dom.
Ifølge Tesfaye var dommen «så langt fra den opprinnelige betydningen av konvensjonens bestemmelser» at det var behov for Storkammeret å vurdere den.
Mads Bryde Andersen, professor, dr.jur., Københavns Universitet, og Ole Gjems-Onstad, professor, dr.juris., Handelshøyskolen BI, stilte en rekke berettigede spørsmål til dommen, og anbefalte også Danmark å få saken opp i EMDs Storkammer – før dommen satte standard som etablerte rettsprinispper. Prinsippene er med tap i ankesaken til EMDs Storkammer nå etablert, og Tesfayes frykt for at Danmark kan ende opp som et «psykiatrisk sykehus for hele verden» bør han etter tapet ikke være alene om.
EMDs endelige dom vil ha betydning også for andre land.
Historisk dom
Airf Savran deltok sammen med andre i 2006 i et dødelig overfall på en ung mann, hvor de i fellesskap slo og sparket mannen som dagen etter døde av hodeskader. Savran, som er tyrkisk kurder av opprinnelse, ble dømt for sin deltakelse i overfallet og utvist fra Danmark for livstid. Men utvisningen ble klaget inn for EMD, under henvisning til at Savran lider av paranoid schizofreni (kombinert med stoffmisbruk) og hvor det ble påstått at adekvat behandling for dette ikke er i Tyrkia – noe for øvrig Tyrkia bestrider. Utvisningen kunne dermed, i EMDs tolkning, utgjøre en «umenneskelig og nedverdigende behandling» i strid med Menneskerettighetskonvensjonens artikkel 3.
Når enda en kriminell utlending med psykiske lidelser nå hentes tilbake til Danmark, skjer det etter en avgjørelse i dansk Høyesterett – den samme Høyesterett som dømte Savran til utvisning i 2009. For retten føyer seg etter EMD Storkammers dom. Den Korte Avis gjengir detaljene i saken:
En dom i Menneskerettighetsdomstolens Storkammer må nå følges av Høyesterett.
I denne høyesterettssaken (omtalt i domsutskriften som T) ble ikke den sinnssyke tyrkeren drapsmann, selv om han gjorde sitt aller beste for å bli det da han angrep moren med mange knivstikk. Så han ble kun dømt til behandling på psykiatrisk sykehus for drapsforsøk . Samtidig ble han dømt til utvisning i Østre Landsrett da behandlingen var over.
T reiste hjem til Tyrkia 3. oktober 2021.
Ts forsvarer hadde anket Østre Landsretts utvisningsdom til Høyesterett. Siden det allerede forelå en dom ved Menneskerettighetsdomstolen, som går ut på at EU-medlemsland som har den ulykken å ha en sinnssyk utlending på nakken, ikke må utvise vedkommende etter avsluttet psykiatrisk behandling.
Av Høyesteretts kjennelse avsagt tirsdag 11. oktober 2022 fremgår det:
«Høyesterett er informert om at T har reist til Tyrkia 3. oktober 2021. Advokat Eddie Omar Rosenberg Khawaja, som er oppnevnt for T, har i prosesskriv av 6. juli 2022 opplyst at han sist var i kontakt med T i mars 2022 og at T oppholdt seg i Istanbul på dette tidspunktet og beskrev sin umiddelbare helsetilstand, bl.a. schizofreni, som akseptabelt. Advokat Khawaja har også opplyst at T under kontakten beskrev oppholdet i Tyrkia som midlertidig og opplyst at han har kontinuerlig daglig kontakt med familien i Danmark og lite kontakt med familien i Tyrkia.
Den psykisk syke T fikk dermed knapt et år i Tyrkia før livstidsutvisningen ble opphevet. Ikke bare henter Danmark Savran tilbake med de enorme omkostningene skattebetalerne videre vil få for oppfølging av Savran og hans psykiske helse, skattebetalerne betaler også selvsagt saksomkostningene for Høyesterett, de henter også flere tilbake, fordi dommen i Savran-saken har blitt stående som gjeldende prinsipp.
Dommen er historisk og vil ha uoversiktlig rekkevidde, slik Mads Bryde Andersen og Ole Gjems-Onstad skisserte i Berlingske allerede i 2019.
Overkjører nasjonalstatene
Bryde Andersen og Gjems-Onstad konstaterte den gang «at igjen har EMD brukt sitt mandat til å tolke en konvensjon opprettet i skyggen av andre verdenskrig for å treffe beslutninger av en type som nasjonalstater normalt ville løst gjennom en politisk debatt. EMD har nok en gang påtatt seg rollen som lovgiver som setter seg over de nasjonale lovgiverne på områder der det kanskje ikke er vilje til å lovfeste i det hele tatt.»
Da vi kommenterte Savran-saken i 2019, skrev vi som følger:
Bryde Andersen og Gjems-Onstad viser til at EMD stadig utvider den såkalte «dynamiske fortolkning», altså at domstolen i mindre grad føler seg bundet av ordlyden i EMK og legger egen tolkning til grunn for å diktere landenes lovgivende forsamlinger. Så er spørsmålet om «umenneskelighet» skal måles i utgifter til legebehandling til en verdi av millioner av kroner årlig. Og nettopp sistnevnte er jo et sentralt spørsmål i mange land, ikke minst Norge, hvem skal ha rett til hvilken behandling eller «gratis» medisin? Dette er et politisk tilbakevendende tema, og bør av gjøres av de folkevalgte – ikke av EMD.
EMDs dom kan få stor betydning for lands politikk både på innvandrings- og helseområdet, og ikke minst de offentlige budsjettene på disse områdene, påpeker Bryde Andersen og Gjems-Onstad. Dommen begrenser seg heller ikke til kriminelle utlendinger. For enhver alvorlig syk utlending som av en eller annen grunn ikke har rett til å oppholde seg i Danmark kan neppe utvises etter denne dommen, og det uavhengig av hvor utlendingen kommer fra. Da kan EMD tvinge land med et kvalitativt godt og ressursterkt helsevesen til å akseptere syke innvandrere hvis ikke hjemlandet har et helsevesen med samme eller bedre kvalitet, som det endog er mottakerlandet (her Danmark) som skal bevise.
Det er mildt sagt absurd. Og hvis noen mener dette ikke er å legge ut gulrøtter for enda mer ulovlig innvandring, så forklar deg gjerne. Det vil være en gullgruve for syke innvandrere.
Kronikkforfatterne viser videre til at ingen – ikke en gang EMD – vet de eksakte merkostnadene ved medisinsk behandling som Savran-dommen medfører. I tillegg til disse utgiftene, må sosialhjelp også tas med i betraktning for de syke som nå ikke lengre kan sendes til hjemlandet. Så vil kan nok slå fast at en slik praksis får store økonomiske konsekvenser for et land som Danmark, Norge og dets like.
Så følger de praktiske utfordringen med dommen: Hvordan skal Danmark vurdere behandlingsmulighetene i andre land? Hva med USA, uten et offentlig helsesystem, skal man heller ikke kunne utvise folk dit?
EMDs Storkammers endelige dom gjør de samme problemstillingene høyst aktuelle også for Norge. Selv med et psykisk helsetilbud i krise vil Norge vanskelig kunne bevise at tilbudet er dårligere i Norge enn i andre land. I praksis er dommen en oppholdsgaranti for de aller farligste innvandrerne – de som forsøker å drepe eller dreper i psykose. Kostbart blir det – både økonomisk og sikkerhetsmessig for befolkningene i velferdsstatene.