Rapporten «Dansk sikkerhet og forsvar frem mot 2035», er i to år blitt utarbeidet av det danske Forsvaret, Forsvarsdepartementet og en rekke andre departementer i tillegg til 75 eksperter, som et redskap for at politikerne skal treffe de riktige valg for fremtidens danske Forsvar (der et nytt forsvarsforlik er på trappene). Men trusselbildet som trekkes opp gjelder for hele Europa. I Norge står det endog kanskje hakket verre til, da vi nå som den største gassleverandøren til Europa også er blitt et mer aktuelt terrormål.
De 86 sidene omtales av avisen Berlingske som «et dystert bilde av fremtiden, hvor truslene er større og flere».
Den er en gjennomgang av alle de kriser og utfordringer vi står ovenfor i forhold til blant annet Russland, Kina og med angrep på vestlige verdier. Og det ubehagelige spørsmålet reises: Hva skal Europa gjøre uten USA?
Berlingske internasjonale analytiker Kristian Mouritzen mener rapporten kunne vært klarere på dette spørsmålet og understreket at europeerne blir nødt til å innse at vi i fremtiden kommer til å stå mer alene. Hvis USA trekker seg lengre vekk fra Europa, som har vært utviklingen en tid, men som nå er satt i bero på grunn av krigen i Ukraina, så står vi i en situasjon der vi må klare oss selv.
– Det følsomme spørsmål er hvorvidt Europa skal bygge opp sin egen kapasitet av atomvåpen, eller om vi fortsatt skal stole på at USA vil være der for oss, sier Mouritzen.
Men én ting er nå at Europa kan bli stående forsvarspolitisk alene, men «et nytt jernteppe senker seg over Europa», slår rapporten fast og viser til hva de mener er de vesentlige skjerpende truslene som vi står overfor. Berlingske serverer syv av dem:
Et svekket, men hensynsløst Russland
Krigen i Ukraina har vist at Russland er stort sett mindre effektivt enn forventet i moderne krigføring, men trusselen fra Russland har ikke blitt mindre. Trusler vurderes både gjennom kapasitet og intensjoner, der Russland spesielt på sistnevnte har vist å være i en særklasse.
«Krigen i Ukraina har vist at Russlands intensjoner er brutale og hensynsløse, og det svekkede Russland vil totalt sett ikke være et mindre farlig Russland – tvert imot», heter det i rapporten.
Russland har fortsatt verdens største atomangrepsstyrke, store landstyrker og et stort arsenal av ulike missilsystemer. «Den russiske atomangrepsstyrken skaper økende bekymring. De siste årene har Russland skjerpet sin kjernefysiske retorikk substansielt overfor NATO, flere NATO-medlemsland og nå sist Sverige og Finland», heter det videre.
Samtidig nevnes det at Vladimir Putin ikke er alene om sin fremmarsj mot Vesten, da han har «bred støtte» fra ulikt hold.
Kina – den selvhevdende stormakten
Også stormakten Kina utgjør en betydelig del av trusselbildet frem til 2035, fordi Kinas fremgang som en stadig sterkere og mer selvsikker global stormakt vil påvirke europeisk sikkerhet.
«Kinas raske utvikling og militarisering av nye teknologier og dets fortsatte bestrebelser for å få kontroll over kritisk infrastruktur og tilgang til europeisk teknologi med lovlige og ulovlige midler vil presse Europa», heter det i rapporten.
I 2035 forventes Kina å være verdens største økonomi og på de fleste områder teknologisk på nivå med Europa og USA. Kina vil dermed ha oppnådd «full intern handlefrihet» og evnen til å motstå økonomisk og politisk press fra Vesten, fordi det sammen med Russland og dets andre nære partnere vil være i stand til å frikoble seg økonomisk fra Vesten i en «hard konfrontasjonsscenario».
Det vurderes ikke at Kina i et 2035-perspektiv vil være en militær trussel mot Europa eller Nord-Amerika, men landet bruker allerede sin politiske, militære og økonomiske styrke til å forsvare sine såkalte «kjerneinteresser».
Atomvåpen i Nord-Korea og Iran
Ifølge rapporten vil de «voksende atomarsenalene» også spille en større rolle i det globale sikkerhetspolitiske spillet. Truslene kommer altså ikke bare fra Russland, men også fra land som Nord-Korea og Iran.
«Etter de feilslåtte forsøkene fra president Trump og Sør-Koreas tidligere president Moon for å engasjere Nord-Korea i en dialog- og stabiliseringsprosess, må det forventes mer kontante svar på Nord-Koreas fortsatte provokasjoner og utvikling av atomvåpen», heter det i rapporten.
Og selv om Iran forfølger sine egne agendaer, har landet en motvilje mot Vesten som igjen gir et visst interessefellesskap med Kina og Russland. Iran vurderes også å være en direkte trussel mot Europa i perioden frem til 2035, herunder med atomvåpen, heter det.
Skjøre stater i Europas nabolag
Et stort antall av det som omtales som de skjøre statene – land som Mali, Libya, Syria, Irak og Libanon – ligger tett på Europa, og usikkerhet og ustabilitet i disse områdene medfører direkte og indirekte trusler mot europeiske interesser og sikkerhet. Problemene i landene er et finmasket nettverk av utfordringer, som inkluderer befolkningsvekst, konsekvenser av klimaendringer og de sosioøkonomiske konsekvensene av covid-19.
«Ustabiliteten kan føre til radikalisering, irregulær migrasjon, voldelig ekstremisme og terror, men også piratvirksomhet, spredning av masseødeleggelsesvåpen, organisert kriminalitet, narkotikaproduksjon og våpenhandel», heter det.
Rapporten nevner også Afghanistan som et eksempel, hvor de negative konsekvensene av Talibans maktovertakelse og den kaotiske tilbaketrekningen også kan nå Europa.
Terror fra militante islamister
Terrortrusselen fra militant islamisme forventes å forbli alvorlig, heter det i rapporten.
«Islamsk stat og al-Qaida har en kontinuerlig intensjon om å angripe Vesten, og organisasjonene inspirerer enkeltpersoner, inkludert vestlige fremmedkrigere, til å begå angrep både i og utenfor Europa», heter det.
Talibans maktovertakelse i Afghanistan vil også skape større handlingsrom for terrorgrupper, mens militante ekstremister trolig vil kunne konsolidere seg i Afrika i årene som kommer, konkluderes det.
Nettkriminalitet i en digital tidsalder
Mange samfunn gjennomgår en rivende teknologisk utvikling, men den økende digitaliseringen gjør oss også mer sårbare for cyberangrep. Rapporten konkluderer således med at cyberangrep vil være hyppigere enn angrep med såkalt «fysisk ødeleggelse».
Dette gjelder spesielt nettkriminalitet og nettspionasje.
Klimaendringer
Klimaendringene skaper voldsommere vær og setter – sammen med befolkningsvekst – allerede skjøre samfunn under ytterligere press, noe som kan utløse matsikkerhet, terrorisme og irregulær migrasjon, heter det i rapporten.
Men klimaendringer kan også ende opp med å bli en form for global slagmark, særlig blant stormaktene. «I takt med at klimaendringene blir mer merkbare og de samfunnsøkonomiske kostnadene ved reduksjonstiltakene økes, vokser risikoen for at forhandlingssporet erstattes av en kamp om retten til CO2– utslipp», lyder vurderingen.
Vi kan i alle fall slå fast at de overhengende skjerpede truslene vil føre til et økt press på ethvert statsbudsjett i Europa.