Mange foreldre velger å flytte ut av byen med barna når de nærmer seg ungdomsskolealder, av frykt for eskalerende voldsproblematikk i Osloskolen. Å flytte til mer landlige strøk i Follo er et godt alternativ, tenker nok mange, med relativt kort pendleravstand til hovedstaden og færre boligkroner per kvadratmeter. At voldsproblematikken er vel så ille som i Oslo, er det kanskje ikke like mange som har sett for seg, men rapportene fra Nordbytun ungdomsskole er nok avskrekke de aller fleste som vurderer det «rolige» livet på landet.
Volden i Osloskolen har vært et tema i en årrekke – og med en gjennomgående offerforståelse for voldsutøverne fra politisk hold, hjelper det fint lite hva den enkelte skole, rektor, lærer eller virksomhetsleder skulle finne på av tiltak for å bukt med volden.
Ved Nordbytun ungdomsskole var det nettopp rektor som ønsket å sette foten ned. Etter gjentatte episoder med vold, gjengproblematikk og rus, ville hun utvise de ungdommene som skaper problemer for andre elevers sikkerhet og læringsmiljø, men i dette tilfellet var det virksomhetslederen i kommunen som sa nei. Hver gang. Til slutt sa rektoren opp stillingen sin.
Farlig læringsmiljø
Foreldre varsler om grov vold i brev til Statsforvalteren: – Forsøkte å tenne på håret til medelev heter saken i Østlandets Blad. Avisen gjengir at foreldrene ved den gjeldende ungdomsskolen nå er så fortvilet over kommunens skoleledelse at FAU har sendt saken videre til Statsforvalteren.
I et brev datert 14. september skriver en gruppe foreldre ved skolen til Statsforvalteren i Oslo og Viken. I brevet ber foreldrene om at statsforvalteren «tar tak i saken».
Ås Avis har fått innsyn i foreldrenes brev.
«Vi ser ingen utvikling som trygger berørte elever og oss som foreldre. Klassemiljøet på dette trinnet er på ingen måte bra og har konsekvenser for læringsmiljøet, som er utrygt og med mye uro. Det er viktig at dette tas tak i snarest slik at situasjonen ikke forverres ytterligere både på elev-, klasse- og skolenivå.»
Foreldrene slo først alarm før sommeren, men til tross for det, har læringsmiljøet forverret seg siden april i år. I det nevnte brevet er det listet en rekke hendelser i det foreldrene kaller en «ikke uttømmende liste» over hendelser som har funnet sted etter at de slo alarm.
«Siden april kan vi vise til noen eksempler på hendelser (dette er ikke en uttømmende liste): Elever har blitt spyttet på, tråkket på, forsøkt tent på håret, fått kastet harde gjenstander i hodet, kastet perler på i klassetime, enkelte elever røyker hasj i friminutter, krenkende språkbruk og trusler i skoletiden og via Snapchat.»
De presiserer videre at de ikke har noen opplevelse av at skoleledelsen tar hendelsen på alvor, og at de som en konsekvens av ansvarsfraskrivelsen opplever «at klassemiljøet har forverret seg betydelig etter skolestart denne høsten. Det har vært gjort lite til ingen tiltak for å ta tak i situasjonen, verken på tvers av trinnet eller i de enkelte klassene.»
At foreldrene er utrygge på å sende barna sine til det «arbeidsmiljøet» skolen tilbyr, er ikke vanskelig å forstå. Slik framlegges bekymringsmeldingen fra april punktvis i Østlandets Blad.
«Sårbare» gjør som de vil
Selv om ingen nevner med et ord hva som gjør at nettopp Ås i Follo plutselig har akkurat samme voldsproblematikk, er «de sårbare» nevnt i flere artikler enn denne fra Østfolds Blad. I april intervjuet de en av de engasjerte foreldrene, og til tross for åpenbar bekymring for eget avkoms sikkerhet og læringsmiljø, uttalte en forelder følgende til avisen:
– Det er nettopp når ungdom er sårbar, usikker, i løsrivelse fra foreldre og har det vondt at lavterskeltilbudet ved skolen er trygt, godt og enkelt å oppsøke. Det må være tilgjengelig der ungdommen oppholder seg til daglig. Avstanden til Ås sentrum er for stor til å være et lavterskeltilbud til ungdom fra Nordby. Det er ikke direkte bussforbindelse til Ås og dette gir igjen lav tilgjengelighet, særlig for sårbare grupper.
Denne forelderen har langt på vei samme forståelsesramme som den kommunale skoleledelsen, som tror at alt hadde ordnet seg dersom alle prøvde litt hardere, og dersom man hadde kastet flere penger på problemene. Virksomhetsleder Vibeke Aaser Grønli, som nektet den tidligere rektoren å utvise voldsutøvere, forklarer sin tro på flere penger på denne måten:
– Det er viktig at vi videreutvikler og bygger opp et godt sosialt og faglig miljø på Nordbytun ungdomsskole. Det har vært utfordringer over tid, og som virksomhetsleder har jeg jobbet sammen med Statsforvalter, skoleledelsen, representanter for de ansatte, ulike kommunale instanser og foreldrene på skolen med ulike tiltak. Tiltakene har som mål å bidra til en trygg og god hverdag for alle. Vi har satt i gang en flere tiltak som vil ha effekt på kort og lang sikt. Jeg har stor tro på at vi kan løse utfordringene sammen. Dette er krevende arbeid, og vi ber om forståelse for at Ås kommune vil gjøre denne jobben sammen med de ansatte, foreldrene, andre kommunal instanser og elevene og ikke gjennom avisen.
Det lille sparket i slutten av sitatet kommer på bakgrunn av uttalelser fra en anonym ansatt ved skolen, som uttalte til lokalavisen at de elevene ved Nordbytun ungdomsskole som utøver vold, gjør hærverk og ruser seg på skolen, kan gjøre det helt uten konsekvenser fordi skolelederen saboterer rektors eneste virkemiddel; utvisning.
– Når elever som plages ser at ingenting skjer, hvorfor skal de fortsette å bry seg og si ifra? Flere elever gir faen. Det går rykter om at på Nordbytun kan du gjøre som du vil, helt uten konsekvenser.
Hvilket veiskille?
Til virksomhetslederens forsvar må vi bare si at hun utfører jobben sin. Det er villet politikk, og den videreføres, for ingen verdens ting er endret siden «det viktige veiskillet» i 2016, tvert imot har volden eskalert etter det og spredt seg fra Oslo til Follo. I 2016 het det følgende i Dagsavisen:
Den 11. oktober møttes blant andre flere av landets øverste politi- og justistopper sammen med statsråder fra flere departementer og ledelsen i Osloskolen til krisemøte i Kunnskapsdepartementet (KD).
I etterkant av møtet gjorde Henrik Asheim det klart at det skulle bli enklere å utvise elever som utøver vold og trusler i skolen. I tillegg skulle politiet få 30 millioner kroner ekstra for å forebygge skolevold.
– Vi ligger etter med å etterforske alle straffesakene og skulle vært mer aktive i det forebyggende arbeidet, uttalte daværende politimester i Oslo, Hans Sverre Sjøvold, til Dagsavisen.
Sjøvold og flere andre som deltok på møtet i KD, påpekte at man nå sto ved et viktig veiskille i bekjempelsen av vold, trusler, narkotikahandel og uro blant utsatt ungdom i hovedstadsskolen:
– Gjør vi ikke noe nå, er jeg redd for at det kan vokse seg så stort at også vi kan oppleve tilstander som vi har i andre naboland, advarte Sjøvold.
Vi kan tørt påpeke at det fortsatt vokser og sprer seg, denne gang til Follo. Hva Statsforvalteren får gjort med det – om noe – vet vi ennå ikke.