Politiets endrede retningslinjer ble igjen belyst tidligere denne måneden, etter at politiet gikk ut og etterlyste vitner til en overfallsvoldtekt i Tollbugata i Oslo. Politiet innrømmet at de ikke ville informert om voldtekten dersom gjerningsmannen hadde blitt pågrepet. Vi kommenterte politiets praksis slik:
Da politiet tidligere gikk ut med informasjon om overfallsvoldtekter, viste det seg at folk ble redde for å gå alene ute, og det syntes ikke politiet var greit, forstår vi av retningslinjene som skisseres av politiet selv for Aftenposten.
Etter en voldtektsbølge i 2011 lagde Oslo-politiet nye retningslinjer for at færre anmeldte overfallsvoldtekter skulle bli omtalt i mediene.
En rapport påviste at økningen i voldtektsanmeldelser var sterkt forbundet med antall presseoppslag.
– Tidligere gikk vi ut med mange saker, men det skapte en voldsom frykt. Det ble skapt et mediebilde av at det var veldig mange voldtekter hele tiden, sa leder for avsnitt for seksualforbrytelser, Kari-Janne Lid, til VG i 2016.
«Skapt et bilde av veldig mange voldtekter» er en ganske pussig omtale av det som reelt sett var – og er – veldig mange voldtekter. Strategien til politiet er altså å dysse ned situasjonsbildet, ikke ulikt justisminister Emilie Enger Mehls (Sp) neddyssing etter de mange skyteepisodene i fjor.
Store mørketall
NRK har intervjuet Eline Thorleifsson, som har jobbet som lege ved overgrepsmottaket på Legevakten i Oslo i 16 år. Thorleifsson sier til kanalen at hun mistenker store mørketall.
– Vi har ikke tall på det, men jeg tror nok at de som har blitt utsatt for overfallsvoldtekter oftere oppsøker hjelp raskere enn andre.
Legen tror likevel at mørketallet knyttet til overfallsvoldtekt er stort.
For de fleste forteller aldri til noen hva som har skjedd.
At de ikke forteller om overgrepene kan det være flere grunner til, men politiets praksis kan være en av grunnene. Harald Bækkelund, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, er enig med legen ved overgrepsmottaket.
– Det er ikke politiets oppgave å beskytte kvinner i Oslo fra frykt for overfallsvoldtekter.
Dessuten er voldtekt og overfallsvoldtekter stadig tabubelagt.
Og Bækkelund mener mørketallet er stort.
– Da er det ekstra problematisk at man har en slags fortielsespolitikk knyttet til overfallsvoldtekter, sier han til NRK.
Hvor store mørketallene er, er det ingen som vet med sikkerhet. Det man likevel vet er at en rekke kvinner blir overfalt og voldtatt årlig i landets byer. I Regjeringens Handlingsplan mot voldtekt 2019-2022, vises det til at overfallsvoldtektene utgjør i overkant av fem prosent av anmeldelsene.
Overfallsvoldtekter utgjorde 5,3 prosent av anmeldelsene i 2017. Det er grunn til å tro at anmeldelsestilbøyeligheten er høyere i denne typen saker enn for voldtekter med en forutgående relasjon mellom gjerningsperson og fornærmede.
Selv om anmeldelsestilbøyeligheten er høyere for denne typen overgrep, er det rimelig å anta at kombinasjonen skam, frykt og tabubelagthet gjør at mange kvinner forblir tause om overfallene de har vært utsatt for.
Neddyssingen
Når det sjeldent skrives om overfallsvoldtekter i norske medier kan det være et direkte resultat av politiets taushet – ikke et resultat av antallet overfallsvoldtekter går ned. Vi har belyst neddyssingen i en rekke saker, her fra to år siden.
I 2011 var det 55 anmeldte overfallsvoldtekter bare i Oslo. I mediene ble det omtalt som «voldtektsbølgen».
Etter det store antallet voldtekter i 2011 lagde Oslo-politiet nye retningslinjer for at færre anmeldte overfallsvoldtekter skulle bli omtalt i mediene.
Endringene som skjedde på dette feltet fra 2011 er blant annet blitt omtalt i HRS-rapporten «Kvinner og vold i Oslo» (2011), mens retningslinjene ble regelrett slaktet på rights.no da de ble lagt frem i 2011.
– Dette (overfallsvoldtekter, red.) er ikke underholdning, sa daværende leder for avsnitt for seksualforbrytelser, Kari-Janne Lid, til media. Hun fortsatte:
– Overfallsvoldtektene tones ned fordi det skaper så mye frykt.
Tidligere hadde daværende leder Hanne Kristin Rohde uttalt følgende:
– Vi ser at flere av disse har et kvinnesyn som tilsier at de når som helst kan ta kontroll over andre personer, da helst kvinner.
I samtlige av overfallsvoldtektene i årene 2006-2008 hadde gjerningsmannen ikke-vestlig bakgrunn.
Så ble det stille i avisene. «Nå blir de fleste sakene hemmeligholdt», skrev Nettavisen 17.03.16.
Problematikken består til tross for taushet om både hvem overgriperne og ofrene er. Det vi med høy grad av sikkerhet kan si er de aller fleste overfallsvoldtektene forut for 2010 ble begått av ikke-vestlige innvandrere. Det vi også kan si er at politiet og mediene ikke har vært spesielt interessert i å formidle vesentlig informasjon om overfallsvoldtekter etter 2010.
Den voldsomme overrepresentasjonen av ikke-vestlige gjerningsmenn i overfallsvoldtektssaker forut for 2010 følger samme mønster det siste tiåret. Ofrene er i hovedsak norske etniske jenter. Mange av disse jentene har fått ødelagt sine liv, mens mange av gjerningsmennene aldri er blitt dømt for sine ugjerninger.
Når fagfolkene som jobber tett på ofrene for overfallsvoldtekt fastslår at mørketallene sannsynligvis er langt større enn tallene for anmeldelser, er det all grunn til å stille spørsmål ved politiets taushetslinje. Opplysning om reell risiko for å bli overfalt og voldtatt hadde kanskje kunnet avverge ødelagte liv.