I september i år besluttet Israelske myndigheter å stenge kontorene til seks såkalte palestinske menneskerettsorganisasjoner. Grunnen var at disse ble ansett å være under kontroll av PFLP (Folkefronten for palestinsk frigjøring). PFLP er ikke bare av Israel, men også av USA og EU, ansett som en terrororganisasjon. Det spesielle ved dette var at flere av organisasjonene var støttet av Norge gjennom Utenriksdepartementet (UD) eller Norsk Folkehjelp.
Vår utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) var raskt ute med fordømmelsene, og uttalte til Aftenposten den 18.08.22
Jeg er opprørt over meldinger om at israelske sikkerhetsstyrker har gjennomført aksjoner mot kontorene til palestinske menneskeretts- og sivilsamfunnsorganisasjoner i Ramallah, inkludert Al Haq, som Norge har støttet i mange år, sier Huitfeldt til Aftenposten og legger til:
De gjør et viktig arbeid for å forsvare palestinernes menneskerettigheter overfor israelske og palestinske myndigheter.
Ingen overraskelse
At Israel slo til mot disse organisasjonene burde ikke komme som en overraskelse. Allerede i oktober 2021 offentliggjorde Israels forsvarsminister Benny Gantz at følgende organisasjoner ble forbudt i Israel, grunnet koblinger til terroristorganisasjonen PFLP:
Al Haq – Finansieres av bl.a. EU, Norge og Sverige
Addamer – Finansieres av bl.a. Norge, Irland, Spania og Sveits
Defence for Children International-Palestine (DCI-P) – Finansieres av bl.a. EU, Redd Barna og UNICEF
Bisan Center for Research and Development – Finansieres bl.a. EU og Europakommisjonen
Union of Palestine Women’s Committees (UPWC) – Finansieres bl.a. av Norsk Folkehjelp
Union of Agricultural Work committees (UAWC) – Finansieres bl.a. av Norsk Folkehjelp
Huitfeldt etterlyser bevis
Det er helt klart fra Israel hva som er årsaken til at disse seks organisasjonene fikk sine kontorer stengt. Men Huitfeldt etterlyser bevis for at disse organisasjonene er underbruk av terrororganisasjonen PFLP.
Det er omtrent som å spørre vår hjemlige PST om hvilke kilder de har når de påpeker fare for terrorisme. PST vil selvsagt aldri offentliggjøre hvilke kilder de har, og det samme vil selvsagt heller ikke PSTs israelske motpart, MOSSAD, gjøre. Å «blåse» sine kilder vil være helt uforsvarlig i all etterretningsvirksomhet.
Er sannheten kanskje at uansett hva som fremlegges så foretrekker Anniken Huitfeldt å ikke vite sannheten, fordi det er regjeringens uttalte politikk å støtte palestinerne, nærmest uansett hva som måtte fremlegges fra israelsk side?
Hvor mye bevis er nok?
Uansett hva slags bevis som blir fremlagt – hvor mye er nok?
Daglig leder Michal Rachel Suissa i Senter mot antisemittisme skriver i en artikkel av 14.10.22 følgende:
Da norske myndigheter ble informert om at flere av de palestinsk-arabiske frivillige organisasjonene de gjennom mange år har støttet med bistandsmidler, er tilknyttet en terror-organisasjon som kaller seg Folkefronten for frigjøring av Palestina, reagerte de med å be om dokumentasjon for den alvorlige påstanden, samtidig som de valgte å avvise den informasjonen de hadde fått.
( … )
En av metodene som brukes av denne og andre terror-organisasjoner for å trekke til seg bistandsmidler fra EU og europeiske land, har vært å opprette en rekke frivillige organisasjoner med et tilsynelatende normalt humanitært formål. Slike finnes det mange av. Blant de seks som for et år siden av israelske myndigheter ble erklært som terror-tilknyttet, var tre finansiert fra Norge, nemlig Al Haq, UAWC og DCI-P som mottar norske midler gjennom Norsk Folkehjelp og Redd Barna.
Men hvor henter Huitfeldt og norsk UD sin informasjon fra? Sendes Norges ambassadør i Tel Aviv til israelsk UD for å få en muntlig redegjørelse fra Mossad om hva de har funnet ut av om koblingene mellom terrororganisasjonen PFLP og de seks organisasjonene som de mener er tilknyttet PFLP? Ville ikke det ha vært naturlig, før Norges utenriksminister gikk ut og fordømte Israel? Suissa fortsetter:
Et forhold hun ikke kommer inn på i sine innlegg i Stortinget, er den rollen disse og andre frivillige organisasjoner spiller som kilder til den informasjonen Norge og andre bygger sine innlegg i FN på når de i månedlige faste møter om «fredsprosessen i Midtøsten» reiser grove anklager mot Israel om brudd på menneskerettigheter og annen folkerett. Det låter alt sammen som sitater fra nettopp de frivillige organisasjonene myndighetene har betalt for å representere «det palestinske sivilsamfunnet.» Disse anklagene bygger ikke på objektive og upartiske kilder, men i stor grad på udokumenterte påstander og løgner fra organisasjoner som er betalt av oss for å fremskaffe nettopp det. Norske myndigheter og EU på den ene siden og palestinsk-arabiske terror-organisasjoner har på den måten gjort seg gjensidig avhengige av hverandre.
Eller for å si det på en annen måte – du biter ikke hånden av dem som fôrer deg.
Norge ignorant
Alan Baker, tidligere diplomat og nåværende juridisk rådgiver for den israelske regjering, skriver i en artikkel av 31.07.22 i Jerusalem Post følgende:
Norway, together with EU member states, recently announced their rejection of evidence submitted by Israel justifying its October 2021 designation of six Palestinian civil society organizations as «supporters of terror». Norway and the EU states announced their intention to restore funding to those terror-supporting organizations.
( … )
They also appear to be ignoring internationally accepted norms and obligations, to which they are party, which criminalizes the transfer of funds, directly or indirectly, for any use connected with terrorism. Such norms and obligations hold that support and financing of terror indeed outweigh all other activities, including human rights activities ostensibly carried out by such organizations, as a cover for their support of terror.
Brudd på straffelovens §135
Det er ingen tvil om at all finansiering av terrororganisasjoner anses som straffbare handlinger. Dette er regulert i straffelovens §135 som lyder som følger:
Med fengsel inntil 10 år straffes den som rettsstridig yter, mottar, sender, fremskaffer eller samler inn penger eller andre formuesgoder med hensikt eller viten om at midlene helt eller delvis skal brukes
a. til å utføre en handling som nevnt i Straffelovens §§131, 134, 136b eller
b. av en person eller gruppe som har til formål å begå handlinger som nevnt i §§131, 134, 136b eller §§137 til 144, når personen eller gruppen har tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige midler,
c. av et foretak som noen nevnt i bokstav b eier eller har kontroll over, eller
d. av et foretak eller en person som handler på vegne av eller på instruks fra noen som nevnt i bokstav b.
På samme måte straffes den som stiller banktjenester eller andre finansielle tjenester til rådighet for personer eller foretak som nevnt i første ledd bokstav b, c eller d.
En strafferamme på 10 års fengsel viser at dette anses som en alvorlig straffbar handling, og da holder det ikke å si at man ikke tror på de opplysninger som fremlegges fra israelske myndigheters side. Det er all grunn til å tro at opplysningene var såpass detaljerte at dersom UD trakk riktigheten i tvil så fikk man sette seg ned med de ansvarlige i Israel og gjennomgå saken, uten at man derved «blåste» de kildene som finnes og som fungerer som informanter.
Vi er nok tilbake til det som er skrevet ovenfor – Anniken Huitfeldt ønsker ikke denne informasjonen, for det vil ta seg svært dårlig ut at Israel kan dokumentere at Norge i årevis har sponset terrorister. Derfor bestrider hun riktigheten av den dokumentasjonen som fremlegges.
Ingen unngår straffeansvar ved å holde seg uvitende om informasjon som er lett tilgjengelig, eller som oppfordrer til selv å gjøre undersøkelser for å bringe riktigheten på banen. Samme hvor ubehagelig sannheten er, og samme hvor mye opplysningene setter en selv og ens tidligere handlinger i dårlig lys.
Det er Stortinget som har vedtatt bestemmelsen i straffelovens §135, og den må alle – også regjeringen – forholde seg til. Dersom norsk støtte fortsetter til enkelte av de seks organisasjonene som Israel nå har gitt et terrorstempel, da bryter regjeringen norsk lov.
Det bør utenriksminister Anniken Huitfeldt ta inn over seg.