Det er best for deg at du ikke vet noe, for da kan du bli redd for å gå alene, forstår vi av retningslinjene til politiet i Oslo, som unntaksvis har kommentert overfallsvoldtekten som skjedde i Oslo sentrum i går kveld. Den eneste grunnen til at de går ut med saken er at gjerningsmannen er forsvunnet, og at det derfor hadde vært nyttig med vitner til voldtekten.
Overfallsvoldtekten fant sted nær et av de mer trafikkerte delene av Oslo sentrum.
Politiet ønsker å få kontakt med vitner som var i dette området før og etter kl. 22.20.
– Hvis noe har sett noe i tidsrommet like før eller like dette tidspunktet, så ta kontakt, sier vakthavende ved kriminalvakten ved Oslo politikammer Kristine Jacobsen til NTB/Aftenposten.
Hadde politiet pågrepet gjerningsmannen i løpet av natten, ville mediene derimot ikke fått vite noe som helst.
Kan skape frykt
Da politiet tidligere gikk ut med informasjon om overfallsvoldtekter, viste det seg at folk ble redde for å gå alene ute, og det syntes ikke politiet var greit, forstår vi av retningslinjene som skisseres av politiet selv for Aftenposten.
Etter en voldtektsbølge i 2011 lagde Oslo-politiet nye retningslinjer for at færre anmeldte overfallsvoldtekter skulle bli omtalt i mediene.
En rapport påviste at økningen i voldtektsanmeldelser var sterkt forbundet med antall presseoppslag.
– Tidligere gikk vi ut med mange saker, men det skapte en voldsom frykt. Det ble skapt et mediebilde av at det var veldig mange voldtekter hele tiden, sa leder for avsnitt for seksualforbrytelser, Kari-Janne Lid, til VG i 2016.
«Skapt et bilde av veldig mange voldtekter» er en ganske pussig omtale av det som reelt sett var – og er – veldig mange voldtekter. Strategien til politiet er altså å dysse ned situasjonsbildet, ikke ulikt justisminister Emilie Enger Mehls (Sp) neddyssing etter de mange skyteepisodene i fjor.
Justisminister Emilie Enger Mehl mener det ikke er noen grunn til at Oslos innbyggere skal føle seg utrygge etter de mange skyteepisodene den siste tiden.
– Jeg vil tro at mange kanskje er litt bekymret, men det er viktig å ha med seg at Oslo er en trygg by, sa justisminister Emilie Enger Mehl ifølge NRK i november i fjor.
Statistisk sett har både politiet og justisminister Mehl sitt på det tørre, men neddyssingsviljen er påfallende, og de færreste vil tenke at tallene er lave når 17 unge kvinner ble overfalt i tidsrommet mai til august i fjor. De langt færreste av disse overfallene havnet i avisoverskrifter, de ble i stedet lagt rett inn i politiets statistikk, før de endte i en samlesak i stedet, lenge etter at hendelsene fant sted.
Sommeren i fjor ble 17 unge kvinner overfalt i perioden mai til august. Tre ble voldtatt. To personer ble pågrepet og anmeldt for fire av forholdene, skrev Aftenposten.
Anmelder ikke
Ser man nærmere på politiets begrunnelse for ikke å gi mediene informasjon, kommer et annet underlig argument. «Økningen i voldtektsanmeldelser var sterkt forbundet med antall presseoppslag» heter det når Aftenposten oppsummerer politiets tanker om taushet. Kan det ikke hende at medieomtale dermed bidrar til at flere kvinner tar motet til seg og anmelder? Er ikke politiet fullstendig klar over mørketallene for voldtekt, som ofte knyttes til kvinners frykt for at politiet ikke får gjort noe med voldtektsmannen uansett? Eller føler politiet seg overarbeidet?
Antallet anmeldte voldtekter økte i 2021 med 10,5 prosent, ifølge den siste kriminalstatistikken som er offentliggjort.
- Politiet mottok i fjor 1688 voldtektsanmeldelser. I de fleste av disse sakene var det en mistenkt gjerningsmann.
- I Oslo ble 211 seksualovergrep anmeldt i 2021. Det var en økning på 22 prosent. Mindre enn en av ti anmeldelser gjaldt overfallsvoldtekt, skriver Aftenposten.
Når økningen i antall anmeldelser er 22 prosent på ett år – samtidig som antall anmeldelser etter politiets mening er lavere når mediene ikke får belyse voldtektssaker løpende, gjenstår et visst forklaringsproblem. Utviklingen er tydelig med en stadig økning i antall anmeldelser, men betyr det da at byen blir stadig farligere for kvinner? Det kan se slik ut, om vi tar politiet på alvor, for dersom mediene hadde gitt oppmerksomhet til de «mindre enn ti anmeldelsene av overfallsvoldtekt», kunne det jo utløst enda flere anmeldelser.
Vel vitende om at enda en kvinne har fått livet ødelagt av å bli overfalt og voldtatt på åpen gate, er det en mager trøst at mediedekningen kanskje fører til at kvinner frykter realitetene i stor nok grad til at de ikke går alene i mørket i «den trygge byen».