Det var den 15. april i år, altså midt i vår påskefeiring, at det brøt ut noen voldsomme «påskeopptøyer» i Sverige. Bakteppet for opptøyene i flere svenske byer var svenskdanske Rasmus Paludan og hans koranbrenning.
På langfredag tente Paludan på en koran i Rinkeby i Stockholm. Voldelige «motdemonstranter» var på plass, med en et regn av steiner og molotovcocktail, ildpåsettelse og alt annet det var mulig å angripe politiet med. Men politi prøvde å unngå konfrontasjon, der resultatet ble en rekke skadde politifolk og massive ødeleggelser. Mens operativt politi fortalte at det var liten tvil om hvem voldsutøverne var, der Allahu Akbar-ropene ikke levnet noen tvil, prøvde politikere, politiledelse og medier å «dempe situasjonen». Myndighetene fant bare én måte å dempe situasjonen på, og det var ikke å peke direkte på voldsutøverne, slik som vi kommenterte den gang.
For vi skulle forledes til å tro at at steinkasterne i de voldelige opptøyene i Sverige utgjorde en liten gruppe gjengkriminelle – en fortelling som gravejournalisten Joachim Lamotte (som for øvrig har gitt opp sitt virke på grunn av hat og trusler mot seg selv og sin familie) advarte oss mot å tro på:
Jeg har observert denne typen opptøyer i 15 år i Sverige. Allerede i 2008 sto jeg midt i Rosengårdsopprøret og filmet. Da advarte jeg om at dersom samfunnet ikke stopper denne typen oppførsel, vil vi få en situasjon som er uutholdelig.
Den situasjonen har vi stått overfor i Sverige. Forskjellen mellom dagens opptøyer sammenlignet med tidligere, er at denne gangen deltar ikke bare de som vanligvis kalles «unge sinte menn». De siste dagene har jeg sett mødre i hijab, unge jenter og småbarn kaste stein på politifolk.
«Litt» etterlysning
Politiledelsen fikk voldsom kritikk over sin håndtering av disse opptøyene, der operativt politi ikke var i tvil om at de var for lite politifolk tilstede og at de kunne ha arrestert langt flere.
Den 13. oktober kunne svensk politi via deres hjemmeside formidle at det pågår en foreløpig etterforskning av opptøyene i Rinkeby. Det heter at ti personer er blitt gjort kjent med at de er under mistanke om lovbrudd, men politiet er interessert i flere personer som fortsatt ikke identifisert.
Politimyndigheten trenger derfor publikums hjelp til å identifisere ytterligere 42 personer som ble sett ved disse hendelsene.
En gjennomgang av bildene forteller oss at vi ikke snakker om etniske svensker. Men om politiet er interessert i publikums hjelp, så må det gjøres via politiets nettsted:
Hvis du vil dele etterlysningen, må du dele lenken til denne siden. Av respekt for den enkeltes privatliv, kan bildene ikke publiseres i andre kanaler. Så snart en person er identifisert, avpubliseres bildet på politiets nettside.
Per se er der 32 personer, med bilde, som fortsatt ikke er identifisert. Av disse er 29 (rasende) menn og tre (rasende) kvinner. Hva grunnen er til at disse fortsatt ikke er identifisert, til tross å ha vært etterlyst i nesten en uke, kan vi bare spekulere i. Men det har kanskje også noe med manglende spredning å gjøre?
Ta en titt på bildene selv – kanskje kan du hjelpe?