Den årlige Valdai-konferansen ble i går avsluttet i Moskva, med Vladimir Putin som siste taler. Det kommer jeg tilbake til.
Rettferdighet og sikkerhet for alle
Denne russisk konferansen er for sikkerhetspolitiske eksperter og opinionsledere fra hele verden, men ifølge ulike medier skal de fleste vestlige deltakerne ha holdt seg unna på grunn av krigen i Ukraina. Ut fra Valdais egen omtale av årets konferanse finner vi imidlertid en del navngitte utenlandske deltakere.
Årets tema var «A Post-Hegemonic World: Justice and Security for Everyone», hvilket i seg selv er et paradoks, da Putins krig i Ukraina ikke minner mye om rettferdighet og sikkerhet for alle.
Bakgrunner for temaet er å finne i en 20-siders rapport med tittelen «A World Without Superpowers» (En verden uten supermakter) forfattet av seks fremtredende russiske akademikere og ledet av Kreml-rådgiver Fjodor Lukyanov, som er leder av Russlands utenriks- og sikkerhetspolitiske råd og forskningssjef for Valdai-klubben. Allerede i innledningen slår de an tonen med et slags «hva var det vi sa»:
Når ens dystreste spådommer viser seg å være de mest nøyaktige, forårsaker det garantert blandede følelser. Tilfredsstillelsen av å være bevist forutseende oppveies av realiteten til en mer alarmerende fremtid. Siden 2018 har Valdai-klubben varslet om prosesser som fører til at den totale kollaps av det globale politiske og økonomiske systemet akselerer, mens den internasjonale ordenen som utviklet seg som et sett av institusjoner i siste halvdel av det 20 århundre og vedvarte inn i det nåværende århundre, blir stadig mer deformert.
De forsetter med «globaliseringskrisen» fra 1980-tallet og «den militærpolitiske krisen i Europa» fra 2022. De snakker om «reorganisering av verdensorden» – der «den heftige konfrontasjonen mellom Russland og det USA-ledede kollektive Vesten» hvor krigen i Ukraina bare er et påskudd.
Det lett gjenkjennelige USA og Vestens feil er til å ta og føle på, men grunntonen er at den tidligere liberale verdensorden verken har vært rettferdig eller sikker. Det skal Putins Russland gjøre noe med.
Den nye verdensorden
I rapporten kaller de den nye verdensorden for «fredelig sameksistens», selv om de innrømmer at det uunngåelig vil bli flere konflikter i denne prosessen – men det bare i en overgangsperiode. For det vil ikke lenger være noen supermakter, sier forskerne, og peker blant annet på at USA mister stadig mer makt både økonomisk, politisk og kulturelt.
Den fremtidige verden vil derimot være basert på interesser hvor ingen kan tillate seg å belære andre om demokrati, menneskerettigheter eller andre «selvskapte universelle verdier».
Til gjengjeld må landene finne en ny form for samarbeid, slik at ikke verden forfaller til rent anarki. Hvordan et slikt samarbeid nøyaktig skal bygges opp, kan en først finne ut når den nåværende destruktive kollapsen er over. «Det handler ikke om å undertrykke interesser, men om å harmonisere interesserer og respektere at det finnes forskjellige holdninger og vurderinger», avslutter de.
Hvordan det er mulig for de russiske forskerne å analysere slik – samtidig med krigen i Ukraina – kommer de med et slags svar på. For de anerkjenner at verden er blitt et farligere sted på grunn av denne krigen, og den er også blitt farligere for Russland. For langt på vei har Putin oppnådd mye av det motsatte som han ønsket seg før invasjonen av Ukraina. Om vi ser bort fra denne vanvittige argumentasjonen om «demilitarisering» og «denazifisering», var det jo nettopp Putins sikkerhetspolitiske angst med Nato-land for tett på Russland som var utløsende for å prøve å ta kontroll over Ukraina. Så langt har han imidlertid oppnådd store russiske tap i krigen og at Sverige og Finland vil inn i Nato, fortgang i opprustning av Forsvaret i Nato-land (med mål om 2 prosent av BNP) og et USA som har sendt flere militære tropper til Europa.
Men forskerne tolker det annerledes. De mener at etter 24. februar (invasjonen av Ukraina) har Vesten sluttet å provosere Russland med krigsskip, bombefly, «plutselige» militære øvelser og «andre provokasjoner» tett på russisk territorium. For nå, fortsatt ifølge de russiske forskerne, kan enhver episode eskalere ut av kontroll og true europeernes sikkerhet. Det ender med «gjensidig fiendtlighet» som igjen utelukker provoserende handlinger. Det minner mest om tankegangen bak atomvåpen.
Med dette som bakteppe er det kanskje lettere å forstå Putins avslutningstale på Valdai-konferansen.
Putins tale
Johan Laurits Tønnesson, professor i retorikk og språklig kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, sier til TV2 at Putins tale ikke var «vanlig». Han viser til at talen virket mer avslappet og handlet om Russland som del av en multipolar verden, der Russland ikke ser på seg selv som en fiende av Vesten – men at de bestemmer over seg selv og ikke vil underlegges seg «vestlig herredømme». Og det er vel akkurat her mye av kjernen ligger – Putin hater verdiene Vesten omfavner og krever respekt for at det finnes andre holdninger og vurderinger, slik som Valdai-rapporten omtaler den «nye verdensorden».
Putin nevnte at i Vesten må man gjerne gå i pridetog og dyrke de verdiene de vil, men at dette er noe de ikke ønsker i Russland.
Tønnesson sier videre at verdiene han henviser til i talen – det enkelte lands rett til selvbestemmelse, religionsfrihet, demokrati og meningsmangfold – er verdier som Vesten holder høyt, og her bruker Putin dette mot Vesten som han påstår krenker de samme verdiene.
At Putin mener Vesten krenker de samme verdiene er velkjent argumentasjon, for som Sven Holtsmark, professor ved institutt for forsvarsstudier og ved Forsvarets høgskole, sier til TV2, er Putins beskrivelse av alt som er feil med Vesten heller en beskrivelse av Putins Russland. Holtsmark kaller talen «surrealistisk drøyt».
Men mens TV2 ikke omtaler delen av Putins tale som handlet om den nye verdensorden, så var det nettopp det som festet seg hos mange andre medier. Vesten forverrer krigen i Ukraina, og spiller et «farlig, skittent og blodig» spill, siterer for eksempel dr.dk, og viser til at han blant annet anklaget Vesten for å bruke sanksjoner for å holde andre land nede, for øvrig innførte Norge i dag flere sanksjoner mot Russland, og for å ta «flere skritt i retning av opptrapping» i Ukraina og ha som mål å dominere verden.
– Han leverte en bredside mot Vesten, han kritiserte Vesten og USA generelt, og han tok et oppgjør med den verdensorden som han mener har været, og han fortalte om en ny verdensorden som er på vei, lyder oppsummeringen fra Flemming Splidsboel, seniorforsker ved Dansk Institut for Internationale Studier til dr.dk, samt at:
– Russland prøver generelt å finne nye allierte og partnere rundt omkring – spesielt i det vi kaller det globale sør, og der kan man høre ham igjen snakke om å skape en mer inkluderende verdensorden, der Vestens normer ikke må være de som setter tonen, sier han.
Med andre ord kan mye tyde på at Putins argumentasjon er nedfelt i Valdai-rapporten, men som antakelig må leses med motsatt fortegn av hva han vil. At Putin skal ha noe annet som mål enn å bli en anerkjent stormakt, virker usannsynlig. Så er Putin kanskje blitt overrasket over at Vesten er vanskelig å splitte – derfor må han prøve å sikre seg flere venner i «det globale sør», i troen på at det er Russland og disse landene som skal dominere verden i fremtiden, samtidig med at han fortsetter å forsøke å skremme Vesten.