Etter at selskapet Mathem fikk kraftig kritikk for reklame med hijab, valgte selskapet å fjerne det. Og som SVT spør; Når bilder av iranske kvinner brenner hijaben i protest sendes over hele verden – vil bedrifter i Sverige slutte å bruke hijab i markedsføringen?
Smake på friheten … (faksimile fra SVT)
Mathem forklarer hijabreklamen med at det var en annonse som «ble produsert for flere måneder siden», som om hijaben var noe annet da enn nå, men det som utspiller seg i Iran har åpenbart vært en slags øyeåpner for selskapet. Selskapet bedyrer at de er motstandere av alle former for undertrykkelse, og «på grunn av det som skjer i Iran forstår vi at den (reklamen, red.) kan oppfattes som tonedøv».
I Sverige, som i Norge, dukker det stadig opp flere kvinner i hijab som markedsføring. Her på berget har da også langt de fleste mediene, spesielt NRK, tatt mål av seg å speile befolkningene ved å normalisere hijaben så langt de makter. Hvor godt smaker det når kvinner – og menn i solidaritet – ofrer livet for å slippe denne tildekkingen? Eller tror noen at hijab der er noe annet enn her?
At selskapet i det hele tatt fikk kritikk for å bruke hijabkledde kvinner i reklame, må en kunne kalle oppsiktsvekkende – ikke minst fordi det skjer i det ellers så liberale Sverige. Kanskje er det et tegn på at Sverige er blitt mer realitetsorientert når det kommer til islam? Men hva sier det så om Norge?
Prohijabaktivistene
Masseprotestene mot mullahregimet fortsetter i Iran, men utenlandske journalister nektes adgang til landet for å hindre at bilder fra de mange og omfattende demonstrasjoner kommer ut. Protestene i Iran ble utløst etter at Mahsa Amini (22) døde i moralpolitiets varetekt, der hennes «forbrytelse» var at hun hadde hijaben «feil» på. I utgangspunktet var det de unge og fryktløse som tok til gatene, men siden har mange andre kommet til. De brenner fortsatt den forhatte hijaben, klipper håret, de krever likestilling og regimeskifte – de higer etter frihet på Irans jord. Protestene mot de iranske mørkemennenes kvinnehat har satt fyr på en hel verden.
I en solidaritetsmarkering på Eidsvolls plass foran Stortinget 2. oktober var det imidlertid ei som heller utnyttet situasjonen. Det var SVs stortingsrepresentant Marian Hussein.
– Vi er samlet for å minnes Masha Amini fordi hun bar hijaben feil, var Marian Husseins åpningsreplikk. Hennes egen korrekte hijab, som skjuler både hår og ører, ble således samtidig en grotesk påminnelse (ikke eksplisitt intendert), om hvordan Masha Aminis hijab burde ha vært båret om hun skulle ha vært i live i dag, rapporterte Erik Holien, som mente at dette var den verst tenkelige dagen å flagge hijab på.
«Alle» trodde vel at Hussein – nettopp i solidaritet – skulle demonstrere «friheten» med hijab ved å ta den av, om ikke annet for dette øyeblikket, men det skjedde altså ikke. Vi mer enn aner hvorfor, men verre er det at disse prohijabaktivistene langt på vei har klart å normalisere dette plagget – som vi via samme Hussein også skal tåle i vår nasjonalforsamling. Men ingen kan lenger tro at hijab «bare er et stykke tøy». Den «identiteten» de samme påberoper seg med hijabuniformen avkles nå i sin gru i Iran og hadde de hatt noen helst medfølelse med sine «søstere», har de hatt all mulighet til å demonstrere nettopp det. Når de ikke gjør det, kan vi i alle fall håpe på at flere innser at et kvinnetildekket samfunn er et dysfunksjonelt samfunn.
Snuoperasjon
At selskaper og bedrifter ønsker å tjene mest mulig penger på å nå alle slags mennesker i et samfunn, er enkelt å forstå. Erik Modig, forsker ved den svenske Handelshøyskolen, er av den oppfatning at situasjonen i Iran kan føre til at reklamer med hijabkvinner avtar, alt etter hvor «ladet» hijab som symbol fortsetter å bli. Han sier til SVT at forskning forteller at det er lite å vinne på å bruke symboler som uttrykker at man har tatt stilling, i denne sammenheng at hijab er helt greit. Ofte er det bedre å unngå «følsomme spørsmål», sier Modig.
Møter en motbør med markedsføring av bedriften, vil selskapet antakelig spørre seg selv om hvor viktig dette er for oss. Jeg vil anta at matbedriften Mathem har kommet til at hijabkledde kvinner ikke er en sterk målgruppe for dem, så de har ingenting å tape på å fjerne slik reklame.
Så er det verre med dem som opptrer som integreringsaktører, og som har bestemt seg for at hijab er en slags berikelse som uttrykker mangfold – og på toppen av det hele: frihet. De vil antakelig gjøre sitt for at hijab ikke skal kobles til noe negativt, men være som «bestemors skaut». Og de har lite eller ingenting å tape på å stå på prohijabaktivistenes side, fordi altfor mange tror det er den riktige siden. Men de har latt seg lure av islamisters narrativ. En slik innrømmelse er det dessverre svært få som vil komme med – og i alle fall ikke i mediene.
Frihetskampen i Iran bør også få Ap, Sp, SV, Høyre, Venstre og KrF til å innse at vi i alle fall må si nei til barnehijab i barnehage og grunnskole. Hvor lenge skal vi unnvike?
(Forsidefoto: HRS)