I Danmark er det statsministeren som bestemmer når det skal utskrives nyvalg, der grunnloven bare har én regel: det skal avholdes valg minst hvert hvert fjerde år. Det tilsier at sittende statsminister Mette Frederiksen (S) innen 4. juni 2023 må beslutte valg, men de Radikale vil det annerledes. Partiet har krevd at Frederiksen skriver ut nyvalg samme dag som Folketinget samles, hvilket de gjorde i går, mens åpningsdebatten er i morgen. Følgelig er det ventet at de Radikale vil stille mistillitsforslag mot den sosialdemokratiske mindretallsregjeringen på torsdag, hvis ikke nyvalg i løpet av dagen er bestemt. Torsdag vil da være de Radikales første mulighet å agere på deres egen tidsfrist overfor statsministeren. Et mistillitsforslag vil etter alle solemerker også de borgerliges stemme for.
Mette Frederiksen er således presset til et snarlig nyvalg, og alle partiene har forlengst kommet i valgkampmodus – selv om de ikke sier det høyt.
De Radikale har med kravet om nyvalg malt seg selv inn i et hjørne. De har lite, om noe i det hele tatt å vinne på et nyvalg nå, kanskje tvert om. Bakgrunnen for kravet var at partiet rotet seg helt bort i den såkalte minksaken, der Frederiksen beordret å avlive all mink i landet – og det i et land hvor minknæringen er en av verdens største. Avlivningen var et ledd i kampen mot covid-19-smitte. I ettertid er det fastslått at denne ordren var ulovlig, men der de Radikale prøvde seg på en spagat – det vil si både være et støtteparti for regjeringen, men samtidig ta avstand til minkavgjørelsen. Da kom de visstnok til at krav om nyvalg var en «god idé».
Men meningsmålingene taler er annet språk, og det er rimelig oppsiktsvekkende hvordan dansk partipolitikk har endret seg på kort tid.
Voldsom endring
En ny Kantar Gallup-måling må kunne kalles en krise for spesielt to partier, Venstre og Dansk Folkeparti (DF). Begge går dramatisk tilbake fra valget 2019, men verst er det for DF da de stadig vaker rundt sperregrensen på 2 prosent. På denne målingen er de akkurat under sperregrensen med 1,9 prosent, fra 8,7 prosent i valget, og med et slikt resultat er vil ikke DF være å finne i Folketinget. Det er voldsomt for et parti som for få år siden lå over 20 prosent.
Voldsomt er også fallet for det forhenværende regjeringspartiet Venstre. De har en nedgang på 11,5 prosentpoeng fra forrige valg, fra 23,4 prosent til 11,9 på denne målingen.
Her en oversikt over de målingen versus forrige valg for de partiene som er inne på Folketinget nå, samt de to nyetablerte partiene, Moderaterna og Danmarksdemokratene, som ligger an til å komme inn:
Av de to nye partiene gjør Danmarksdemokratene, stiftet av eks-Venstres Inger Støjberg, det særdeles godt. Det er bare måneder siden partiet ble presentert for offentligheten og de har på samtlige meningsmålinger ligget rundt 10 prosent, denne gangen 9,8 prosent. Ingen er i tvil om at Støjberg og hennes mannskap vil ta plass i Folketinget etter neste valg.
Moderaterne, stiftet av eks-Venstre og eks-statsminister Lars Løkke Rasmussen, er et parti som insisterer på å være et sentrumsparti og de har heller ikke offentlig definert om de vil gi sin støtte til rød eller blå blokk. Løkkes drøm er å danne regjering på tvers av blokkene og skyve de «ytterliggående» partiene ut i den politiske kulden. Et sprekt ønske når de selv har 3,4 prosent på målingen, men partiet kan selvsagt havne i en særdeles viktig vippeposisjon, eller kongemaker som de sier i Danmark.
Et annet parti som stadig gjør det noe bedre, er de Konservative. Ved valget hadde de 6,6 prosent, mens denne målingen gir de 12,3 prosent.
For øvrig har de Radikale 6,8 prosent på denne målingen, en nedgang på 1,8 prosentpoeng siden valget. Det kan neppe være en god posisjon for kravet om nyvalg.
Jevnt løp
For Socialdemokratene ser det heller ikke veldig bra ut, selv om de er landets største parti. De står for 24,4 prosent i denne målingen mot 25,9 prosent ved forrige valg. Da kan veien akkurat bli litt for lang for statsminister Frederiksen. Uansett er det jevnt mellom blokkene, akkurat slik det var i Sverige.
Så kan det legges til at Danmark har en rekke andre partier, men i denne målingen har de til sammen kun 1,7 prosent (mot 4,3 prosent ved forrige valg), to av dem nystiftet i denne perioden (Veganpartiet med 0 prosent og Frie grønne med 0,3 prosent). Disse partiene telles imidlertid med når man fordeler partiene mellom rød og blå blokk.
Ut fra denne målingen ligger rød blokk an til 49,3 prosent mot blå blokk – uten Moderaterne – sine 47,2 prosent. Det er kongemaker Løkkes drømmeposisjon. Samtidig taper rød blokk terreng i forhold til forrige valg, da sto rød blokk for 52,1 prosent mot blå blokk med 46,9 prosent.
Utvilsomt har både Moderaterne og Danmarksdemokratene inntreden i politikken skapt store omveltninger. Valgforsker Kasper Møller Hansen mener imidlertid at det ikke alene er Støjbergs Danmarksdemokratene som har ført til Dansk Folkepartis dramatiske fall. DF taper også mot Venstre og andre partier, sier Hansen. For selv om de riktig nok først og fremst går til Støjberg, så går de også andre steder, inkludert Nye Borgerlige. Men i tillegg til at DF mister velgere til andre partier i blå blokk, så tar også spesielt Støjberg velgere fra Socialmedokratiet. Derfor synes det helt åpent hvem som går seirende ut av det danske valget.
Men hvorvidt er er en god idé å trumfe gjennom et nyvalg nå gitt alle krisene Danmark og Europa står overfor, det er et helt annet spørsmål. Det kan være at politikerne i Danmark burde vært opptatt av helt andre ting enn å selge seg selv inn hos danske velgere.
I Norge taper regjeringen stort
En ny meningsmåling her på berget fra Norstat for NRK og Aftenposten viser at Høyre og Fremskrittspartiet til sammen ville fått 83 plasser på Stortinget. Med KrF og Venstre under sperregrensen (som hos oss er 4 prosent) ville de fått to plasser hver, noe som gir de borgerlige et flertall på 87 mandater.
FrP går mest frem, med 1,8 prosentpoeng og havner på 14,4 prosent, men Høyre er desidert største parti på 29,2 prosent, til tross for en tilbakegang på hele 3,2 prosentpoeng i forhold til forrige Norstat-måling.
Også regjeringens støtteparti SV gjør det godt. De går frem 1,7 prosentpoeng til 9,1 prosent. Så er det straks verre med regjeringspartiene Ap og Sp. Målinger på henholdsvis 19,9 og 6,2 prosent er ingen god tilbakemelding fra velgerne. Dette er den tredje målingen på rad hvor Ap ligger under 20 prosent. Nestleder i partiet, Bjørnar Skjæran, innrømmer overfor NRK at de har en jobb å gjøre.
– Vi får målinger nå som ligger langt under det nivået som vi ønsker å være på. Nå skal vi legge fram vårt første budsjett, som vi har arbeidet lenge med. Det vil være et budsjett for vanlige folk der vi viser at vi prioriterer å stille opp for vanlige folk i denne krisen som det aller, aller viktigste.
Det bør snart gå opp for både Ap og Sp at mang en velger rett og slett blir provosert av regjeringens «vanlige folk». Vi savner heller vanlige tider, ikke minst hva gjelder trygghet, både sikkerhetsmessig og økonomisk, men der klarer ikke politikerne å innfri. Regjeringen ser heller ut til å skylde på uvanlige tider for egen rådvillhet.
Samtidig er både KrF, Venstre og MDG under sperregrensa med 3,4 prosent for både KrF og V, mens MDG får 3,1 prosent.
Faksimile fra NRK:
