I 1983 fikk alle utenlandske statsborgere med lovlig opphold og registrert bosatt i Norge i de tre siste årene før valgdagen stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalg, ifølge Statistisk sentralbyrå.
I en ny undersøkelse fremkommer at mange innvandrere med årene blir norske statsborgere og stadig flere av de stemmeberettigede er født i Norge av innvandrere, altså det som tidligere het 2.generasjon. Antall stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn øker, og framskrivinger av folkemengden viser at tallet bare vil fortsette å øke i årene som kommer, sier SSB. Om lag 681.000 av personene med innvandrerbakgrunn var i stemmerettsalder og hadde stemmerett i lokalvalget i 2019, det vil si 16 prosent av de stemmeberettigede.
Norsk statsborger eller ikke
Den største gruppen av personer med innvandrerbakgrunn med stemmerett i lokalvalg, er utenlandske statsborgere. I 2019-valget var det 388.000 utenlandske statsborgere med stemmerett, 9 prosent av alle stemmeberettigede. Den desidert største gruppen var polakker.
For personer med innvandrerbakgrunn, men som har fått norsk statsborgerskap, er det ni land der det er flere enn 10.000 stemmeberettigede. Pakistan er størst (nær 26.000), deretter følger Irak og Somalia (nær 20.000).
SSB finner et skille mellom utenlandske statsborgere og norske statsborgere med hensyn til landbakgrunn. De fleste med utenlandsk statsborgerskap er fra EU-land i Øst-Europa, Norden eller andre vesteuropeiske land. Norske statsborgere med innvandrerbakgrunn kommer i større grad fra afrikanske og asiatiske land.
Arbeiderpartiet og ikke-vestlige
SSB finner at det er stor variasjon i valgdeltakelsen etter landbakgrunn, og om man er norsk statsborger eller har beholdt sitt opprinnelige statsborgerskap. De mener variasjonen blant annet skyldes at mange innvandrere kommer fra land der de ikke er vant til å ha frie valg, mens andre kommer fra land der valgdeltakelsen er lav. De antar også at utenlandske statsborgerne med stemmerett i lokalvalget er arbeidsinnvandrere som har tenkt å være relativt kort tid i Norge, og derfor ikke setter seg inn i norsk politikk.
Funnene viser at valgdeltakelsen generelt er høyest blant innvandrere som har blitt norske statsborgere fra nordiske, vest-europeiske land og USA. Samtidig er den spesielt lav blant utenlandske statsborgere fra EU-land i Øst-Europa som Polen, Litauen, Latvia, Romania og Bulgaria.
Tidligere undersøkelser har vist at Ap er det største partiet blant innvandrere, og at det er innvandrere fra land i Afrika og Asia som i størst grad stemmer på dem. Blant menn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn stemte nær seks av ti Ap. Blant kvinnene gjorde litt over 4 av 10 det samme.
Oppslutningen om Ap samt SV og Rødt er lavere blant innvandrere med vestlig bakgrunn. MDG står imidlertid relativt sterkt blant utenlandske statsborgere, da 14 prosent svarte at de stemte MDG i 2019.