Lærerne vil ikke si ifra dersom de blir kjent med at migranter oppholder seg ulovlig i Sverige. Ifølge David Lifmark, lærerutdanner og medlem av Lærernes yrkesetiske råd, vil den nye loven tvinge lærere til å bryte allerede vedtatt lov, melder nettstedet Läraren.
– Det er ikke lærernes oppgave. Lærere ønsker å være lærere, ikke fungere som informanter for eksempelvis Migrationsverket eller politiet. Det undergraver grunnlaget for yrkesutøvelsen. Det er spesielt alvorlig, og derfor ønsker vi at loven ikke blir vedtatt, da den kan føre til at lærere havner i en situasjon der de føler de må bryte loven, sier David Lifmark til Läraren.
Kort sagt vil loven bety at lærerne vil holdes ansvarlige for å varsle dersom de vet at en elev eller foresatte ikke har lovlig opphold i Sverige.
Norsk parallell
Uviljen mot å varsle myndighetene er ikke noe særsvensk fenomen. Da Frp i 2017 oppfordret vanlige folk – og særlig dem som er i kontakt med barn – om å melde fra til Utlendingsdirektoratet (UDI) om flyktninger som reiser på ferie til hjemlandet, satte også norske lærere seg på bakbeina, godt støttet av Jonas Gahr Støre (Ap).
Ap-lederen mener at alle skal påse at lover og regler blir fulgt i Norge, men mener altså at statsrådens forslag går for langt. Han understreker også at Utdanningsforbundet er imot forslaget.
– Jeg har bare én melding til Sylvi Listhaug: Norske lærere kommer ikke til å gjøre dette, sier leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet til NRK.
– Hvis lærere skal ha et spesielt blikk på barn av asylsøkere i landet, vil det være svært uheldig og kunne virke diskriminerende, mener han.
Flere lærere skal ha uttrykt bekymring for forslaget, og rådet mener lovforslaget på flere måter er i strid med lærernes yrkesetiske prinsipper, skrev Aftenposten dengang.
Svenskene argumenterer på samme måte.
– Fokuset er at elevene skal stå i sentrum. Det står i lærernes yrkesetiske regler at lærere skal være varsomme med informasjon om elever og ikke videreformidle informasjon som de har mottatt innenfor rammen av sin tjeneste, dersom det ikke er til det beste for elevene. Lærere må også ha tillitsfulle forhold til elever og foresatte. Å spre denne typen informasjon om elever vil skade forholdet til elevene. Dette gjør igjen undervisning og elevlæring vanskeligere. Et annet prinsipp er å behandle elever med respekt for deres person og integritet. Å utlevere slik informasjon må av studentene anses som et alvorlig brudd på personvernet, sier David Lifmark til Läraren.
Opplysningsplikt eller taushetsplikt
Spørsmålet om hvorvidt lærere skal ha varslingsplikt eller ei handler ifølge Lifmark om mulig brudd på taushetsplikten. I likhet med det norske Utdanningsforbundet er lojaliteten til migrantene sterkere enn lojaliteten til asylsystemet.
Da Frp oppfordret norske lærere til å varsle om forhold som ikke er i tråd med beskyttelsesbehovet migrantene har fått opphold for, ble det stor mediedekning av det Støre dengang kalte å «appellere til noe som kan minne om et angiversamfunn».
Frps argumentasjon er det dog liten grunn til å angripe som «oppfordring til angiveri».
«Dette handler ikke om «angiveri». Det handler om rettferdighet og tillit i asylsystemet. Akkurat som at vi ikke aksepterer trygdejuks eller skattefusk, kan vi heller ikke akseptere at personer misbruker noe av det mest sjenerøse vi kan gi dem, ved å dra på ferie til landet de flyktet fra. Fortsetter dette problemet, vil det bidra til å undergrave asylsystemet,» skrev daværende innvandringsminister Sylvi Listhaug dengang på sin Facebookside.
Det er den tilsvarende undergravingen av det svenske asylsystemet Tidö-avtalens lovforslag er ment å motvirke. Taushetsplikten omfatter ikke at lærere skal «beskytte» illegale migranter.