Det er som en gyser at dette foregår i Danmark, et land som virkelig har stått opp for frihetsverdiene våre i flere tiår. Like nord for havnebyen Esbjerg på Syd-Jylland ligger Varde kommune. Det er her det skal arrangeres valgmøter kun for menn, deretter kvinner. Men ikke tro at det handler om religion, ifølge arrangøren. Mer om det om litt.
I kveld er det mennenes tur til å delta på valgmøte. Onsdag i neste uke er det kvinnenes tur. Dette skjer i tre boligområder i kommunen.
De rødes og blåes svik
Arrangøren, Hanne Esmarch Lund, er strålende fornøyd, for hun har fått klarsignal fra 10 partier om at de vil stille på valgmøtene, som inkluderer blant andre Socialdemokratiet, Enhedslisten, Socialistisk Folkearti, De radikale, og hold deg fast: Liberalkonservative Venstre og De konservative.
Preben Friis-Hauge fra Venstre sier at han deltar fordi han stoler på de ansattes vurdering om at det er en god idé, sier han.
Hvem er så arrangøren? «Det boligsociale team».
De to kjønnsdelte arrangementene med tittelen «Politikk og pizza» (det er lov å dra på smilebåndet) arrangeres i kveld for henholdsvis menn og onsdag 19. oktober for kvinner.
Det er også et tredje «Politikk og Pizza»-arrangement for aldersgruppen 7. klasse til 30 år. Den er derimot ikke kjønnsdelt og arrangeres torsdag 27. oktober.
Nye Borgerlige, Dansk Folkeparti, Liberal Alliance og Danmarksdemokratene stiller ikke opp på disse møtene som sender tankene til Midtøsten. For Liberal Alliance er møtene «fremmed for Danmark og udemokratiske», mens hos Dansk Folkeparti er meldingen lynende klar: «Vi ville aldri drømme om å være med på den slags arrangementer», sier partiets kandidat i Varde Kredsen, Susanne Ejlersen, til Den Korte Avis.
Samme melding kommer fra Danmarksdemokratenes kandidat i Varde Kretsen, Søren Espersen: «Det er helt uaktuelt at vi skal delta på et kjønnsdelt møte. Aldri!» sier Espersen.
Dette er altså mer kjønnsfascistisk enn i moskeene der kvinnene enten er henvist til et galleri bakerst, eller bak mennene i selve moskeens hovedbønnerom. På møtene i Varde utsettes verken det ene eller andre kjønn å bli fristet av hverandre, da de ikke eksisterer i samme rom/lokale.
Skal gi sosial trygghet, heter det
Men dette handler ikke om islam, bedyrer altså arrangøren.
– Det handler om sosial trygghet for alle innbyggere i fellesskapene de vanligvis kommer fra, og det ønsket vi å benytte oss av, da vi tror det er størst sjanse for at folk kommer når de allerede har satt av dagen til det, sier Hanna Esmarch Lund.
Hun sier videre at inndelingen skal forstås slik at mennene i de tre boligområdene møtes på torsdager og kvinnene på onsdager.
– Nei ikke i det hele tatt. Vi har mange typer sosiale fellesskap. Det er for eksempel en kafé hvor alle kommer mandag morgen og en kafé for ungdom og en damekafé, forklarer Esmarch Lund og understreker:
– Dette har absolutt ingenting med religion å gjøre, men handler utelukkende om at innbyggerne skal bli kjent med politikere i de miljøene der våre innbyggere føler seg tryggest.
Altså må man kunne utlede av dette at innbyggerne ikke føler seg trygge i møte med lokalpolitikere dersom det motsatte kjønnet er til stede. Må partiene som deltar dermed sende sine kvinnelige representanter til kvinnemøtene og vise versa?
Fundamentalistiske Hizg ut-Tahrir har i en løpeseddel meddelt følgende om politikk:
«Vi er pålagt (av islam, red.) å engasjere oss positivt i samfunnet og være positivt aktive, men utelukkende etter islams prinsipper. Islam har foreskrevet klare prinsipper for hvordan og på hvilket grunnlag politiske aktiviteter skal utføres.»
Ja, islam er politikk i aller høyeste grad, nettopp derfor sliter Vest-Europas eliter med å forstå hvorfor så mange muslimer velger å stå utenfor fellesskapet, være seg på valgmøter eller eksempelvis i arbeidslivet.
Av mulige stemmer å hente fra velgere fra muslimske land og deres etterkommere snakker vi om 118.000 personer. Men de få stemmene, maksimalt halvparten, er det altså verdt å vrake likestilling for. Det er en falskhet som er vanskelig, for ikke å si umulig å svelge.
Tankene går selvsagt til Iran, der kvinner og menn i disse dager kjemper med livet som innsats for friheten vi her i Europa tar for gitt.
Illustrasjon: HRS