Said Bahram Sherzad, som jobbet som tolk for danske styrker i Afghanistan, er dømt til 12 års fengsel ved Retten i Sønderborg for å ha knivstukket sin kone til døde. Han er også dømt til utvisning fra Danmark med permanent innreiseforbud. I tillegg nektes mannen retten til å arve sin kone, samt må betale en såkalt etterlatteerstatning til barna på til sammen 1,2 millioner danske kroner, melder nyhetsbyrået Ritzau.
Den 27 år gamle kvinnen ble knivstukket til døde 29. januar på Asylsenter Aaløkke i Løgumkloster. Hun ble knivstukket 26 ganger i hodet og kroppen. Minst ett av barna var tilstede under det groteske drapet.
Den afghanske mannen kom til Danmark med sin kone og parets fem barn i august 2021. De var blant dem som ble evakuert da Taliban tok over makten i landet.
– Du har drept mor
Sherzad nektet for å ha ment å drepe sin kone, men innrømmet vold som resulterte i døden. Han prøvde å unnskylde seg med at han hadde drukket alkohol, og at han ikke klarte å beherske seg.
Han forklarte i retten at han og kona ofte kranglet etter at de kom til Danmark. Ifølge tolken handlet uenigheten blant annet om hvordan barna skulle oppdras. I tillegg mistenkte han henne for å være utro mot ham og søke seksuell kontakt med andre menn på asylsenteret.
– Hun ville ikke høre. Hun ville skade meg, hevdet Sherzad i retten.
Et vitne, som er tiltaltes fetter, har forklart at han var på telefon med den 27 år gamle kvinnen da hun ble angrepet. Plutselig ble det bråk i andre enden av linja.
– Det går noen sekunder, så kan jeg høre datteren si: Du har drept mor.
Retten fant at knivstikkene var så mange og utført med så stor kraft at han må ha innsett at hun trolig ville dø.
Vil bli i Danmark
I retten motsatte han seg derimot kravet om utvisning.
– Mine barn trenger meg, jeg trenger dem, sa Said Bahram Sherzad.
At barna trenger han tillater jeg meg å tvile sterkt på, men selvfølgelig trenger han dem: som brekkstang for å få bli i Danmark. Barna, som er i alderen ett til ni år, ble plassert på et bosted etter drapet. De har alle fått oppholdstillatelse i Danmark, og uten en voldelig far med et forskrudd kvinnesyn, har de nok bedre muligheter for en god fremtid i Danmark. Barnas oppholdstillatelse vil ifølge aktor ikke bli påvirket av farens utvisning.
Forsvarer Lone Adolphsen mente at det ikke det ville være forsvarlig å sende ham tilbake til hjemlandet.
– Sender vi tiltalte tilbake til Afghanistan, vil det være stor risiko for at han blir forfulgt for arbeidet han har gjort for FN, sa hun i sin avsluttende bemerkning.
Domfelte har bedt om betenkningstid om han vil anke dommen til lagmannsretten.
For kort tid siden ble en gravid afghansk kvinne (37) drept i Danmark, hun fikk strupen skåret over. Den drapsmistenkte er en afghansk mann (24), mens en afghansk kvinne (33) er mistenkt for å ha en rolle i saken.
Penger
Den Korte Avis har tidligere fortalt om eks-major Leif Dalby-Frandsen sine opplevelser fra Afghanistan. Han har blant annet pekt på at mange i den afghanske hæren og mange av danskansatte tolkene ikke representerte våre vestlige frihetsverdier:
«Det alle tolkene hadde til felles var at ingen av dem støttet oss vestlendinger av moralske, politiske og etiske grunner. Ingen. Det var lønnen. Lønnen var – etter afghanske forhold – fantastisk høy, og derfor var jobbene som tolk også svært ettertraktede. Tolkene gjorde det for pengene», ifølge Dalby-Frandsen.
Mange av de afghanske tolkene er nok forankret i afghansk kultur, preget av vold, en korrupt klan- og stammekultur og kvinneundertrykkelse. En stor del av dem er nok likegyldige til demokrati eller rett og slett motstandere av demokrati.
Mange afghanske tolker, med familier (med begrensning til «bare» én kone), har fått opphold i Norge som følge av deres arbeid for Forsvaret. I januar i år var det en demonstrasjon utenfor Forsvarsdepartementet, der afghanske tolker samlet seg med følgende budskap:
– Vi har hjulpet Norge i mange år, nå er det Norges tur til å hjelpe oss.
Plakaten med teksten «Norge har en moralsk forpliktelse å hjelpe oss!» sier sitt, og forpliktelsen gjelder også for tolkenes familier, men ingen spør om de økonomiske motivene for å ha påtatt seg slike oppdrag for utenlandske styrker i Afghanistan. De må jo ha kjent til risikoen.
I mars i år fortalte daværende forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) at under evakueringen fra Kabul tok Norge imot rundt 115 ansatte av Crisis Response Unit-personell. Med familiemedlemmer inkludert, ble dette rundt 525 personer. I tillegg tok Norge imot alle lokalt ansatte ved ambassaden og alle som var lokalt ansatte for Forsvaret ved avslutningen av Resolute Support Mission. Han fortalte videre at det var kommet på plass «en søknadsordning som kan ivareta flere av dem som fortsatt befinner seg i Afghanistan».