Gårdagens toppsak i nær alle norske medier var Sumaya Jirde Alis politianmeldelse av Atle Antonsen, og etter kort tid var den umiddelbare støtten til Jirde Ali eskalert til en kollektiv lynsjestemning der Antonsen selv måtte krype til korset, aka sin egen Facebookside, og framsette en dypere og mer angrende unnskyldning offentlig enn den tamme unnskyldningen han hadde sendt Jirde Ali via sms fire dager etter at det nå famøse barbesøket fant sted.
Vi skrev selv i går at Atle Antonsens adferd var både tonedøv og uakseptabel, noe den utvilsomt var – og noe Antonsen selv er enig i. «Alle» er enige i den biten, ikke en eneste offentlig person har tatt Antonsen i forsvar – eller kritisert Jirde Ali. Hele landet roper «korsfest, korsfest», og man må til kommentarfeltene for å finne rølpestemmene fra mennesker som tilhører et sjikt verken Jirde Ali – eller Antonsen for den saks skyld – noengang befatter seg med.
Hyllesten
Hyllesten av Sumaya Jirde Ali var øredøvende, ikke minst blant norske kvinner. «Så modig hun er som forteller» er en setning jeg har lest utallige ganger det siste døgnet. Støtten har vært overveldende sterk, og Jirde Alis Facebook-post har i skrivende stund over 19.000 likerklikk. Et tilfeldig utdrag av kommentarfeltet tegner et bilde av mennesker som på alle måter vil favne om henne og hennes skremmende opplevelse.
Til slutt fikk det et nær komisk skjær, men det kan vel tillegges tidsånden, da kommunikasjonssjefen i Leger Uten Grenser kommenterte saken i Norges antatt største lukkede kvinneforum på Facebook. Silje Grytten var tidligere stabssjef for Arbeiderpartiet i Oslo bystyre og deretter politisk rådgiver for Arbeiderpartiet med Stortinget som arbeidsplass.
Når man jobber for Leger Uten Grenser og i fullt alvor framholder at man «aldri har lest noe så jævlig drøyt» som at en kvinne har møtt en drita, aggressiv fyr på byen, da går det stokk over stein. Grytten bør ha lest langt verre ting om eksempelvis drukninger i Middelhavet, barn alene på flukt og voldtekter i flyktningeleire, men reaksjonen hennes bærer i seg norske kvinners harnisk over det de langt enklere kan identifisere seg med: Ufyselig oppførsel av menn på byen.
En enslig kvinne med polsklydende navn skriver i det samme kommentarfeltet. Hun har fått en «like». Den er fra meg. Kommunkasjonssjefen i Legen Uten Grenser er åpenbart mer opptatt av hva som skjer innenfor norske grenser enn å kunne trykke tommel opp for kvinnens frykt for krig.
Til informasjon ble hun ikke «slaktet». Hun ble totalt ignorert.
Drittsekken
Atle Antonsen, selverklært antirasist og folkekjær komiker, har vært drittsekk før. Eksempelvis da han drapstruet komikerkollega Ørjan Burøe, etter at sistnevnte hadde skrevet et innlegg i VG, der han påpekte at det finnes en form for kjønnsdiskriminering der kvinner antar at menn ikke kan være like gode omsorgspersoner som kvinner selv.
VG gjenga noe av sms-utvekslingen mellom Antonsen og Burøe, og det kan tørt konstateres at Antonsen ikke framstår spesielt sympatisk. Dette er altså Antonsens forsøk på å være «feminist»:
Også dette skal ha foregått i alkoholpåvirket tilstand, en tilstand Antonsen for lengst burde forstått at han burde la være å havne i. Riktignok la Antonsen seg langflat dengang også, og beklaget de aggressive truslene, men han fortsatte å drikke – og å være ufyselig, kamuflert som «feminist».
Antonsen, sammen med blant andre komikerkollega Johan Golden, startet Bar Flag i Oslo, en kjendisbar der de hentet inn den erfarne, men for allmennheten ukjente barsjefen Andrè Sveløkken Lloyd. Lloyd fikk etter kort tid sparken av kjendiseierne etter å ha blitt anklaget for seksuell trakassering. Lloyd vant senere fram i retten, som fastslo at han ikke var skyldig i trakassering, og tilkjente ham erstatning fra kjendisene, men selve ansettelseshistorien av Lloyd er mer interessant for å belyse Antonsens gjentatte aggressivitet. Kvelden da kjendisene kontaktet Lloyd for å få ham til å bli barsjef i den planlagte baren, ble Antonsen full igjen. TV2 skrev om hendelsen i 2021:
Ifølge Lloyd har de en hyggelig kveld før stemningen plutselig endrer seg: Han opplever at Antonsen oppfører seg på en ubehagelig måte.
Det er uenighet om hva som foregår, men ifølge Lloyd får han en dytt som gjør at han fyker inn i et bord og slår ribbeina sine kraftig.
Antonsen blir sendt hjem i en taxi ved 03-tiden.
Selv om Lloyd sier at han opplevde hendelsen som skremmende, velger han å legge saken død.
To dager etter episoden på Bar Flag får han en tekstmelding fra Antonsen.
TV 2 har sett dialogen, der programlederen beklager på det sterkeste.
Antonsen legger seg flat for det han selv beskriver som «møkkaoppførsel». Han skriver at han virkelig er lei seg, at han ikke husker noe som helst, og at det aldri har gått «så over styr» før.
Med dette bakteppet er det ikke så vanskelig å forstå at endel mennesker føler på en viss skadefryd over Jirde Alis eksponering av Antonsens elendige oppførsel for tre uker siden. Burøe og Lloyd er ikke de eneste som har fått oppleve komikeren i ubehagelig, alkoholpåvirket tilstand. Det klassiske begrepet om menn som oppfører seg på denne måten er drittsekk. Selverklærte likestillingsverdier forandrer ikke det inntrykket av Antonsen.
Rasismen
Hele Norge har nå lest Sumaya Jirde Alis gjengivelse av hva Atle Antonsen sa til henne. Han snakket til henne på engelsk og sa «Du er for mørkhudet til å være her.» I sin egen beklagelse skriver Antonsen at det var et «ekstremt klønete forsøk på å være morsom»:
Og et ekstremt klønete forsøk på å være morsom var det antakelig også. Det er enkelt å rope «rasist!» etter å ha lest uttalelsene, men selv en drittsekk fortjener at historien gjengis på sannferdig vis.
For høyst sannsynlig bærer Antonsens humor preg av generasjonen han tilhører. Jeg husker selv godt denne formen for humor, den var iboende oss alle sammen for to tiår siden. Antonsens uttalelser til Jirde Ali framstår som et forsøk på ironi, der han snarere skal poengtere at han ikke er rasistisk. De av oss som var unge på 90- og tidlig 2000-tall vil gjenkjenne formen og humoren. Eksempelvis var en vanlig sjekkereplikk «ja, men du var jo ikke fin» – i betydningen «du var fin». Man sa det motsatte av hva man mente, og alle var inneforstått med ironiens egentlige betydning. Slik er det ikke lenger.
Jirde Ali er ung, hun kjenner ikke til ironien og konkluderer, i likhet med svært mange, med at Antonsen er rasistisk. Det er med henvisning til §185, den såkalte hatkrimparagrafen, hun har levert anmeldelse. Det er rasismen hun ønsker straffet og det er rasismen hun ønsker belyst og høster støtte for.
NRK Nyhetsmorgen hadde i morges invitert Lisa Esohel Knudsen fra den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk, og hun støttet Jirde Ali i rasismeanklagene. «Rasisme forkledd som humor er fortsatt rasisme, slik sexisme forkledd som humor er fortsatt sexisme. Det hjelper ingenting å si at det bare er tull, skaden har allerede skjedd,» forklarte hun. Hun påsto videre at «man vet at det koster utrolig mye å fortelle om slike hendelser» og viste til at mange nettaviser har måttet stenge kommentarfeltene under saken. Er man minoritet, så er man alltid utsatt for hets, var konklusjonen. Mon det.
Kan vise ekte mot
En del mennesker har pekt på medienes dobbeltmoral i etterkant av den voldsomme mediestormen om Jirde Ali og Antonsen, og de har helt rett i å påpeke at det er påfallende hvor stor oppmerksomhet vier denne saken kontra eksempelvis voldtekter begått av innvandrere, et farligere samfunn generelt og så videre. Det har videre blitt påpekt at Sumaya Jirde Ali tidligere har kommet med kraftige utspill om «fuck the police», mens hun nå likevel har tiltro til politiet, all den tid hun har levert anmeldelse. Også dette er korrekt observert, og på samme tid må man tilskrive endel av mediefokuset det faktum at begge de involverte i hendelsen er kjendiser. Folk elsker å lese om kjendiser, være seg Sofie Elise eller sjaman Durek, og naturlig nok også Jirde Ali og Antonsen.
Det er høyst diskutabelt hvor mye «mot» det krever av medievante Jirde Ali å stå fram med sin historie. Visst må hun tåle busemenn i alskens kommentarfelt, men hun vet godt hvor mye støtte hun kan forvente av det norske folk generelt og av offentlige personer spesielt. Man skal ikke underslå at hun må ha vært kjent med at Facebook-posten ville gi henne et slags super-depot av offerstatus som hun kan kapitalisere på i lang tid.
Slik jeg ser det har Sumaya Jirde Ali mulighet til å vise et helt annet mot i denne saken enn å dra en nå gjennomdengt Atle Antonsen gjennom rettsapparatet for hans påståtte rasisme. Antonsen får ingen støtte av profilerte mennesker, ikke engang bestevennen Johan Golden vil ty til tastaturet og ta vennen i forsvar mot rasismeanklagene.
Årsaken til at jeg påpeker at Jirde Ali kan vise et helt annet mot er nettopp at det ikke er den feilslåtte rasismehumoren som er det verste ved episoden. Høyst sannsynlig er ikke Antonsen rasist overhodet, selv om det selvsagt kan diskuteres hvorvidt det likevel er rasistisk å bringe hudfarge på banen overhodet, også når det er i mening «jeg står på din side».
Jirde Ali kunne hatt mot til å ta imot unnskyldningen fra Antonsen og sette seg inn i hva ironi er og betyr, og snarere, på samlende og kvinnesolidarisk vis, anmelde ham for brudd på Straffelovens § 266.
Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.
Han har jo skremt vannet av henne, skreket til henne og holdt tak i henne. Vis meg den kvinnen som ikke hadde blitt redd i den situasjonen, der en aggressiv, drita, diger fyr henger seg på deg og skriker. Det er totalt uakseptabel adferd uansett hvem som utsettes for den. Man kan, som Tommy Sharif, påpeke at det er haram for muslimske kvinner å oppsøke barer i utgangspunktet, men konklusjonen hans er ettertrykkelig feil.
ALLE nordmenn er sakte men sikkert på vei til retten og bak lås og slå, skriver Sharif.
Nei, på ingen måte. Ingen skal måtte bli så tykkhudede at de skal tåle adferd som den Atle Antonsen har utvist, selv ikke når mediene dysser ned overfallsvoldtekter og gir krenkede muslimer mikrofonen. Lovverket skal beskytte oss mot slikt. Men det lovverket som skal beskytte oss brukes altså ikke i denne saken, og dermed vil en eventuell rettssak handle om noe annet enn skremmende adferd, den vil handle om slemme ord. Akkurat det er synd, for ord utsettes vi alle for, enten det er kommentarer om hudfarge som er humoristisk ment, slengbemerkninger om kroppsfasong eller rødt hår og briller. Det er ikke det som er mest alvorlig i denne saken, men det vil kreve reelt mot av Jirde Ali å påpeke det.