Nå er undertegnede ikke ukjent med hets, sjikane, beskyldninger og drittpakker i medier, men der man også har lært at det ikke går an å renvaske seg i trykksverte. Vel og merke hvis du ikke er melaninrik selv, for da trer hele mediekorpset og alle godhetsposørene øyeblikkelig frem for å sole seg i glansen med «de riktige meningene». Derfor har da heller ikke komiker Atle Antonsen tilsynelatende en eneste venn igjen, de kappes heller om å hive ham under bussen. Og mediene fortsetter jakten på rasisme i kongeriket Norge, og har nå med brask og bram kastet seg over kommentarfeltene rundt omkring. Noen uttrykker, med en slags stolthet, at de har sett seg nødt til å stenge kommentarfeltet – hvis de i det hele tatt hadde det åpent.
Forskjellsbehandling
Men er det mulig å forstå den frustrasjonen som mange uttrykker? Hvis vi ser bort fra, i beste fall, klønete måter å uttrykke seg på, kan det være at det skjeve offentlige fokuset på hets og sjikane faktisk kan utløse harmdirrende følelser? At det er en følelse av urettferdighet? Og bare før noen går i vranglås og leser dette i verste mening: Ja, det finnes rasistiske kommentarer til Jirde Ali i denne saken, men da skal vi også minne oss om at hva som tolkes som «rasisme» er forskjellig.
Jeg tror mange, antakelig de fleste, og i alle fall Antonsen selv, mener at han var en drittsekk overfor Sumaya Jirde Ali. Men jeg tror også at Jirde Ali meget godt visste hva hun gjorde da poeten Jirde Ali tre uker etter hendelsen malerisk utbroderte hva som hendte, og jeg er rimelig sikker på at hun meget godt visste hvor sympatien ville ligge, slik som spaltist George Gooding er inne på i en kommentar i Nettavisen.
Det er få som tør utfordre de melaninrike når de hevder seg utsatt for noe eller noen som kan knyttes til hets, sjikane eller rasisme, selv om vi har gode grunner til det, gitt de flere skandalene som i den siste tiden er blitt offentlig kjent. Uten at mediene følger tett opp. Tror ikke mediene at folk merker seg denne forskjellsbehandlingen, en forskjellsbehandling som endog er nedfelt i straffelovens §185 (den såkalte rasismeparagrafen som egentlig heter «hatefulle ytringer»).
I en slik kontekst er en (nå 12 timers) Facebook-status til tidligere journalist i Finansavisen, Kjell Erik Eilertsen, interessant – og ikke minst tausheten rundt den, med ett unntak: Nettavisen, der samme Eilertsen er spaltist.
Trollkontoen
Eilertsen forteller at han 6. november mottok en tekstmelding med vedlegg fra for han et ukjent telefonnummer med spørsmål, «Er dette deg?». Telefonnummeret viste seg å tilhøre Sofia Rana, vararepresentant for Rødt på Stortinget. Vedlegget var en skjermdump med følgende tekst fra Twitter:
«Nokre gongar når eg drikk kvit brennevin, så kan eg skriva på ein måte som blir oppfatta som aggressivt og sint. Men det er eg ikkje, eg skriv på denne måten for å få fram ein provokasjon, det klarte ikkje denne hora @sofierana82 frå Pakkisstan å forstå, derfor vart eg blokkert».
Denne teksten ble besvart av som kaller seg «FlinkenKjekken»:
«Det er Kjell Erik Eilertsen som skjuler seg bak denne trollkontoen».
Eilertsen svarer Sofia Rana med at han ikke opererer med skjult ID på Twitter, og at han selv har blokkert denne «FlinkenKjekken», som tilhører Bjørn-Inge Blomqvist. Ifølge Eilertsen presenterer Blomqvist seg selv på LinkedIn som ekspert på Excel og konsulent innen finanstjenester. «Årsaken til at jeg hadde blokkert ham skyldes usakligheter og kverulering på Twitter og Facebook, samt utrivelige henvendelser på Messenger knyttet til at jeg har kommet med analyser om kraftsituasjonen og strømpriser, hvor jeg har rettet kritikk mot energipolitikken til både nåværende og tidligere regjering, samt mot Statnett, Energi Norge og Statkraft», påpeker Eilertsen på FB.
Rana svarer med en ny melding og et nytt vedlegg, der hun spør:
«Så du har ikke hatt en profil ved navn Tor Hell?».
Vedlegget var en skjermdump av profilen til den første meldingen. Eilertsen svarer igjen at dette ikke er han og prøver også å ringe Rana et par ganger – uten at hun tar telefonen. Han sender henne på ny en SMS og spør om hun kan ringe tilbake. Taust.
For øvrig er dette samme Sofia Rana som hevdet at statlig støtte til HRS er det samme som «direkte sponsing av terror».
En «lekker» bukett
Kjell Erik Eilertsen startet sin «private etterforskning». Han opphevet egen blokkering av «FlinkenKjekken»/Blomqvist og gikk inn på Sofia Ranas Twitter-konto. «Da åpenbarte det seg en flom av hets mot undertegnende som jeg ikke var klar over», skriver Eilertsen. Når det gjaldt påstanden fra Blomqvist om at det var Eilertsen som skjulte seg bak «trollkontoen», fant han det også interessant hvem de 44 var som likte den var. Foruten Rana, som også kvitterte med «Greit å vite, takk», så listen blant annet slik ut:
- Elin Hege Bratvold som profilerer seg som sosialarbeider, terapeut, politiker, aktivist og feminist, som også delte kommentaren videre.
- Shoaib Sultan, Bystyremedlem for Oslopartiet, ansatt hos Norsk Folkehjelp
- Lars Kristian Myklebust, juridisk direktør i Aker Solutions
- Halgeir Rushfeldt, Politioverbetjent og leder ved Vadsø politistasjon Politiet Finnmark
- Anita Bakk Henriksen, Journalist og vaktsjef for Avisa Oslo
- Geir Lyngstad Strøm, Seniorrådgiver for Unio
- Øystein Gudim, Tidligere leder i Sosialistisk Ungdom
- Axel Fjeld, Tillitsvalgt i Norsk Jernbaneforbund
Så opplyser en «Tippingpoint S» Rana om at Eilertsen er «Fast spaltist i Nettavisen», med tagging av Nettavisen slik at kan bli orientert, som også likes av Rana. Deretter, fortsatt ifølge Eilertsen, kommer pressesjef i Statens vegvesen, Kjell Bjørn Vinje, med følgende melding «Er det bekreftet at dette er Nettavisen-skribenten Kjell Erik Eilertsen? Fokuset, språkbruken og stilen kan stemme», også han med tagging av Nettavisen.
Sofia Rana liker det Vinje skriver og svarer, «Hadde vært fint om noen som er gode på ansiktsgjenkjenning tok en titt». Men hun er utålmodig og skriver, «Har vi bevis på at det er han som er bak den nå slettede kontoen?».
Bjørn-Inge Blomqvist svarer: «Bildet han brukte i trollkontoen var et av ham selv, som han hadde prøvd å manipulere. Men nesa og gliset er lett gjenkjennelig. Dessuten har han brukt nøyaktig de samme nedrige triksene som han bruker mot folk han ikke liker når han bruker ekte profil. Ingen håndfaste bevis, men»
Sofia Rana skriver: «Har noen e-post adressen til Eilertsen?
Blomqvist svarer: «Har telefonnummeret hans. Men er ikke som han og deler ikke slikt her. Men du kan få nummeret hvis det hjelper deg.»
Sofia Rana takker med, «Gjerne!»
En annen av de som har likt kommentaren om Blomqvists «avsløring» av denne «trollkontoen», er en Øyvind Søtvik Rekstad. Han skriver: «Betyr det at vi snart må lese kronikker i Aftenposten om ‘horer’, ‘pakkisstanere’ og ‘hvitt brennevin’!?», som igjen får likes fra Rana i tillegg til tre andre.
Så blir den falske profilen med meldingen som startet det hele slettet, og Blomqvist er visstnok igjen rask på labben: «Hey! The anus has left Twitter», men en Lars Vangdal Tveisme følger på: «May he burn in hell».
Og slik fortsetter det i FB-statusen, selv om Eilertsen påpeker at det han har vist frem er «kun en flik».
Ja, hva gjør vi?
Terskelen for hva en kan tillate seg overfor «hvit mann 50+» synes grenseløs, for hva må til for at noen reagerer? Hva er det som får presumptivt oppegående mennesker til å hoppe på slike påstander, uten at man gjør et eneste forsøk på å finne sannhetsgehalten? Eller er det nå «plutselig» ytringsfrihet? Og hva tenker Sofia Rana når hun faktisk spør Eilertsen, får svar, men responderer med taushet?
For, som også Eilertsen påpeker, det er et klart samfunnsproblem å bli «gjenstand for en bakvaskelse der en tillegges ufyselige meninger man ikke har, og beskyldes for handlinger man ikke har gjort. Dette danner grunnlaget for en personhets som eskalerer og tiljubles på et vis man har lest om i historiebøkene, men som dessverre lever i beste velgående.» Og han lurer på hvorfor han utsettes for en kampanje, da det han faktisk diskuterer er energipolitikken, basert på offisielle tall.
Selv tror han bakteppet kan være kjøret han (og kollega Ole Asbjørn Ness) ble utsatt for etter det såkalte innvandringsregnskapet i Finansavisen. Som kjent er det mange som kobler et slikt regnskap til rasisme, som er og forblir absurd. Men det legitimeres både av politikere og de fleste mediene. Hvor mange lar seg ikke irritere av det også? Tror noen at debatten blir bedre av det? Jeg kan underskrive på at det mange ganger er særdeles vanskelig ikke å svare med samme mynt på alle de hinsidige beskyldningene man kan utsettes for på den innvandringspolitiske kritiske siden, og jeg har sikkert noe å beklage selv. Så jeg forstår at Eilertsen reagerte på rasistbeskyldninger for et slikt regnskap, basert på SSB-tall, og etterhvert svarte like ufint tilbake. Når roen senket seg ble det moderert og dementert, men finnes det noen rom for å godkjenne slike beklagelser for «slike som oss»? Nå nei du, men det ufine som for eksempel Sumaya Jirde Ali har kommet med er raskt glemt og gjemt. Tror vi noen irriterer seg?
Eilertsen fortsetter:
Det er et sykdomstegn at folk i betrodde stillinger i samfunnet tiljubler åpenbar personhets med bruk av ukvemsord på nett. Mitt spørsmål er – hva gjør vi med det?
Injurier, grov hets, eller verre, falske beskyldninger om sådanne samt deling av dette, og ikke minst deling av andres telefonnummer og epostadresser i sosiale medier, burde i prinsippet være en jobb for politiet. Men dette florerer dessverre. Og politiet har nok å gjøre. Derfor valgte jeg heller å publisere det her.
Ifølge kommentarene til Eilertsen FB-status er det mange som mener at det riktige er å politianmelde – selv om flere av de samme tror en slik anmeldelse vil ende med henleggelse. Er det greit, gitt den utviklingen vi har med en slags legitimering av «det gode hatet», mens «rasismeballen» ruller videre i et heftig tempo?
For øvrig har denne Bjørn-Inge Blomqvist hoppet inn i debatten på Eilertsen FB-status. Jeg skal ikke kommentere det, les selv.
(Forsidefoto: skjermdump NRK og Twitter)