Ifølge Gallups valgprognose, tatt opp 30-31.10 med 4.483 respondenter, sier 24 prosent av velgerne at de fortsatt er i tvil om hvem de skal stemme på. Aldri før har usikkerheten vært så høy. Ved valget i 2019 var 15,8 prosent av velgerne i tvil, i 2015 var det 11,3 prosent, melder Berlingske.
Spillet om makt
Prognosen viser videre et dødt løp mellom blokkene. Rød blokk ligger an til 49,1 prosent av stemmene, mens blå blokk ligger an til 50,9 prosent. Det er bare at man ikke lenger vet om en kan snakke om rød og blå blokk, som i stor grad skyldes Venstres utbryter og tidligere statsminister Lars Løkke Rasmussen. Han har dannet partiet Moderaterna og vil ikke fortelle hvem de peker på som Danmarks neste statsminister. Løkke Rasmussen ønsker seg en regjering på tvers av blokkene med de statsbærende partier. Slik vil han isolere ytterpartiene. Men med hele 14 partier er det ikke lenger helt enkelt å følge med på hvem som er ytterpartiene, da det hoppes og vimses fra sak til sak og fra person til person.
Moderaterna har imidlertid blitt svært synlig i valgkampen og ligger an til 8-9 prosent (sist på 8,8 pst). Dermed kan det være at Løkke Rasmussen klarer å gjøre seg til Folketingets joker, eller kongemaker som de sier i Danmark, og blir den som i realiteten velger hvem som skal styre landet – og da etter alle solemerker med seg selv i en sentral rolle. Det kan fort bli resultatet, da en en rød/blå-regjeringen ikke avvises av statsminister Mette Frederiksen (S). For hun har ingen ideer om å gi fra seg makten, men hvilken politikk en slik koalisjon vil bringe er ikke lett å få tak på.
Kaoset utspiller seg både blant de (tidligere) røde og blå partier. Det begynte med at statsminister Frederiksen ble tvunget til å utskrive et tidlig valg på grunn av et truende mistillitsvotum initiert av hennes støtteparti, De Radikale. Det er fjerde gang noe slikt skjer i dansk historie, sist i 1975. Men De Radikale får svi, de ligger nå på i overkant av 4 prosent mot nesten 9 prosent ved forrige valg.
Kaos i blå blokk
Så kommer kaoset i blå blokk. Seks blå partier, sett bort fra Moderaterne, ligger an til å komme i Folketinget. Her finner vi også en annen utbryter fra Venstre, Inger Støjberg med sitt nydannede parti Danmarksdemokraterne, som har stormet tilbake på den politiske scenen med rundt 10 prosent på meningsmålingene. Siden har hun, for det handler mest om henne, falmet og ligger nå på rundt 7 prosent. Men to nye partier ser altså ut til å storme inn i Folketinget, mens den bærende kraft på borgerlig side, Venstre, ligger an til å bli halvert (fra 23,4 pst ved forrige valg til 13,7 pst i siste måling). Og det er Venstre-leder Jakob Ellemann-Jensen som er de borgerliges statsministerkandidat, men det finnes i teorien én til; Søren Pape Poulsen, leder av De Konservative, men han har stått til halsen i drittsaker og partiet ligger status quo på rundt 6 prosent.
Så følger at tidligere maktfulle Dansk Folkeparti er i full nedsmelting, siste måling på 2,9 prosent, mens Pernille Vermund og hennes parti Nye Borgerlige stadig vokser, men kanskje ikke så mye som antatt, nå til 4,3 prosent.
Inntoget av disse nye partiene, «støyet» fra Moderaterne og usikkerhet om de borgerliges statsministerkandidat har ført til velgerforflytning internt i blokken og dermed splittelse dem imellom (selv om de prøver å fremstå som samlet). Ifølge målingene i løpet av den fire ukers lange valgkampen har blå blokk rotet bort føringen de hadde. Før valgkampen startet var det blått flertall både med og uten Løkke Rasmussen og Moderaterne, og dette sto seg i begynnelsen av valgkampen. Så begynte det å svekkes, som kan være ett av svarene på de mange velgerne som tviler. Man vet ikke hva man får nesten uansett hva men stemmer.
Alt er i spill
Det er som DRs politiske korrespondent , Christine Cordsen, kommenterte etter valgkampens siste partilederdebatt:
«Det er faktisk valgkampens største drama at vi rett og slett ikke aner hvilken statsminister vi får når stemmene er talt opp, eller hvilken regjering som kan dannes, for i realiteten vet vi ikke, selv om vi har sett mange meningsmålinger, hvordan valgresultatet ender.»
Dessuten har valgkampen vært preget av lite politikk, og i alle fall ingen langsiktig politikk for landet. Mye har handlet om å love (mer) penger til det ene og det andre, uten at man får øye på hvordan det skal finansieres. Så kan det være at velgere lar seg kjøpe av lettvinte valgkamplovnader, men en bør ikke glemme at regningen havner i egen innboks. Økte skatter og avgifter er det ikke altfor mange som ønsker seg.
Spillet om makt og ministerposter starter når valglokalene stenger i kveld, og det tegner til et drama likt valgkampen.