Stadig flere menn og kvinner dømt for handlinger relatert til islamistisk terrorisme, løslates fra franske fengsler. I følge de siste tallene fra Justisdepartementet som FranceInfo har fått innblikk i, var 406 «TIS»-fanger (islamistiske terrorister) fortsatt fengslet i slutten av september 2022. I løpet av de siste fire årene har 343 TIS-fanger blitt løslatt, inkludert 72 i 2022. De overføres til umiddelbar overvåking av justis- og etterretningstjenesten.
Alle løslatte er en trussel
Man kan reagere på det høye antallet islamister som er dømt for terror i Frankrike, eller man kan reagere på at de ikke anses «ferdige med straffen» når de løslates. Frankrike har siden 2018 hatt mulighet til å straffe terrordømte «dobbelt» – altså overvåke ferdig sonede terrorister. Det er det all grunn til å fortsette med, fastslår etterretningssjefen FranceInfo har intervjuet.
Avisen forklarer hvordan det nye lovverket fungerer. Loven tar ikke personlige hensyn, men regner enhver som har hatt tilknytning til IS eller noen annen form for befatning med islamistisk terror som ender i domfellelse, som en trussel mot samfunnet også etter soning. Det betyr i praksis at de interne etterretningstjenestene skal benytte en slags lov om gjengjeldelse: for dem har en islamist som har vært engasjert i terror høy sannsynlighet for å fortsette med nettopp det etter løslatelse.
– Alle mennesker som forlater fengselet etter å ha sonet en dom for terrorhandlinger må overvåkes. Det er en sikkerhet, hevder en av sjefene i UCLAT, enheten som koordinerer overvåkingen i intervju med FranceInfo.
Det er på ingen måte slik at etterretningstjenesten tror at hver eneste av dem kommer til å begå nye terrorhandlinger, men etterretningssjefen sier at forebygging i etterkant av soning er akkurat like viktig som det antiradikaliseringsarbeidet som skal forebygge ny terrorrekruttering. Han påpeker at det er en stor risiko å allerede ha vært villig til å utøve terror, og at erfaring viser at de kan være like radikaliserte når de forlater fengselet som da de ble dømt.
Omfattende oppfølgingsapparat
Det franske oppfølgingssystemet framstår umiddelbart bedre organisert og med klarere ansvarsforhold enn det norske. Etterretningslederen beskriver hvordan UCLAT-systemet består av antiterror-, etterretnings- og rettstjenestene, men også øvrige instanser som skal jobbe direkte med forebygging, og at disse møtes månedlig for å diskutere hvilke instanser og personer som skal ha ansvar i hver enkelt sak.
– Vi snakker om alle de dømte terroristene som skal løslates i inneværende måned og den påfølgende måneden. Hensikten med disse møtene er at hver person skal være underlagt overvåking av en tjeneste som vil være utpekt på forhånd. Men det er også konkret hvilke tiltak som skal settes inn for at overvåkingen skal være effektiv. Vi har en rekke administrative og rettslige tiltak takket være lovene som er vedtatt de siste årene som gjør at vi kan sikre denne oppfølgingen, sier han til FranceInfo.
Han påpeker videre at skjerpelsene i loven gjør det mulig å utforme forebyggingsarbeidet med svært presise risikoprofiler av de løslatte, og påpeker at det i ethvert tilfelle foretas en grundig vurdering av hvor farlige de løslatte er og har kapasitet til å bli.
-Vi diskuterer og ser fra sak til sak på det mest hensiktsmessige og mest effektive tiltaket å bruke. Vi bruker det på dømte terrorister, og også på straffedømte som har blitt radikalisert i fengselet.
Han sier videre at antallet dømte terrorister som løslates er påfallende stort, og omtaler situasjonen som både «kompleks» og «intens».
Kritiske terrorister
Mens etterretningstjenesten berømmer franske myndigheter for å ha fått på plass et lovverk som gjør mulig å avverge ny terror begått av de ferdigsonede, er terroristene som løslates langt mindre positive til at de skal overvåkes, ofte over en tiårsperiode. FranceInfo har intervjuet både en løslatt terrordømt og en advokat som har spesialisert seg på forsvar av terrordømte.
Advokat Me Dylan Slama omtaler overvåkningen av de løslatte terroristene som en «administrativ og rettslig tvangstrøye» og mener praksisen strider mot rettsprinsippet om at man er fri når man har sonet straffen sin. Han sier videre at praksisen er uforholdsmessig streng, fordi mange som løslates nå ikke har begått de mest alvorlige formene for terror. Noen av dem har bare ønsket å tilslutte seg IS, men deretter angret og reist tilbake til Frankrike. Advokaten mener det er for tunge tiltak sett i lys av terroristenes handlinger.
– Å pålegge en person administrative begrensninger, ikke for hva han har gjort, men for hva han sannsynligvis vil gjøre, utgjør etter min mening et alvorlig problem. Alle anses som mistenkte selv om ikke alle har tenkt å begå nye terrorhandlinger. sier han til FranceInfo.
Den løslatte IS-terroristen med psevdonymet Sofiane opplever overvåkningen som en krenkelse som begrenser mulighetene hennes til å leve som alle andre.
– I begynnelsen hadde jeg forbud mot å forlate byen. Jeg må liksom bevise hvor jeg bor, hvor jeg jobber og hvilke vaner jeg har, forklarer hun. Jeg måtte gå til politistasjonen to ganger om dagen med legitimasjonen min, om morgenen og om kvelden. Det var vondt for meg, for jeg kunne ikke trene eller jobbe. Og jeg kunne ikke finne meg jobb, for da ville jeg risikere å ikke rekke ID-kontrollen min klokken 16.00, og da ville jeg blitt sendt tilbake til fengselet, skriver FranceInfo.
Det opplyses i saken at Sofiane nok har et større problem enn å være lei seg fordi hun ikke får gått på trening. Franske myndigheter har opprettet utvisningssak mot den unge, triste terrorkvinnen.
Til sammenlikning kan vi minnes fembarnsmoren fra Somalia, som i mars 2019 ble dømt til fengsel i to år og ni måneder her i Norge. Også hun ble utvist og vurdert av norske myndigheter å «utgjøre en fremtidig sikkerhetsrisiko» og å være en «trussel mot grunnleggende nasjonale interesser.» Likevel fikk kvinnen bli i Norge, hun ble løslatt og fikk egen leilighet og mentor. Det spørs om ikke den franske tilnærmingen har mer for seg enn den norske.