«Ytre høyre-dronningens triumf» lød det fra NRKs Simen Ekern da det ble klart at Giorgia Meloni og hennes parti Fratelli d’Italia sto for et regjeringsskifte i Italia. Han kunne imidlertid roe de fleste ned og hisse dem opp samtidig, med disse ordene:
De færreste tror at Melonis bakgrunn på en høyreside med røtter i den nyfascistiske og postfascistiske virkeligheten som fulgte etter diktatoren Benito Mussolinis død under andre verdenskrig, gjør at hun har planer om noe voldelig, autoritært styre.
Det var nemlig liten tvil både i valgkampen og etter at valgseieren var et faktum at vi står overfor det danske Berlingske kalte «Europas farligste kvinne» – mediene var nemlig rimelige samstemte på hvor grusomt dette kom til å bli for Italia og resten av Europa. Heller ikke EU-kommisjonen klarte å holde lankene unna et nasjonalt valg, og «truet» med at de hadde verktøyene til å sette ulydige medlemsland på plass.
Hvem skal ta ansvar for båtmigrantene?
Siden Giorgia Meloni ble Italias statsminister for noen uker siden, har hun stått opp mot medienes forsøk på å fremstille henne som en høyreekstrem, nasjonalistisk EU-skeptisk bråkmaker. Meloni har presentert sin regjering som klar til å forhandle med Brussel, en regjering som også er klar på at de trenger penger fra EU. Hun har presisert sin støtte til Ukraina og Nato, til tross for de iherdige forsøk på å gjøre henne til en «Putin-venn».
Men Meloni vet også noe annet, nemlig at hennes velgere forventer at det tas grep i innvandringspolitikken. Det gjelder ikke minst båttrafikken over Middelhavet, drevet av humanitære organisasjoner under dekke av å være redningsaksjoner. Italia har allerede mottatt over 85.000 migranter fra andre siden av Middelhavet så langt i år, ifølge tall fra FN. I 2021 var tallet over 67.000, året før over 34.000.
Søndag fikk to nye båter som la i havn på Sicilia beskjed om at barn og personer med medisinske problemer fikk slippe ut av båtene, men funksjonsfriske menn ble ikke ansett som «sårbare» og måtte forbli ombord. Skipene ble deretter beordret til å forlate havnen, men kapteinene på de fire båtene nekter å forlate før alle ombord har fått gå i land. Rettighetsgrupper og italienske opposisjonspolitikere på sin side hevder at Italias avgjørelse bryter med EU- og Genève-konvensjonen.
Denne fergetrafikken har pågått i årevis, men det har vært stille fra mediene under den sosialistiske regjeringen fordi de drev en langt mer liberal asylpolitikk – i tråd med journalisters politiske preferanser. At mange italienere har fått nok tar selvsagt verken mediefolk eller veldedige organisasjoner hensyn til. Derfor ble det straks mer interessant å følge med på disse «redningsaksjonene» når Italias regjering prøver å få bedre kontroll med denne trafikken. Tro ikke at Italia har «noen rett» til å beskytte seg mot denne migrantaktivismen, men der EU-kommisjonen har verktøy for å sette ulydige land på plass, mangler de verktøy for å kontrollere EUs yttergrenser.
Da Leger uten grenser i år hadde NRKs TV-aksjon, kritiserte vi nettopp denne organisasjonens aktiviteter med såkalte redningsbåter utenfor Libya, og vi stilte spørsmål ved i hvilken grad Norge kan bli forpliktet til å ta imot migrantene de plukker opp siden båtene seiler under norsk flagg. Det spørsmålet lot ikke Leger uten grenser bry seg så mye med, men de tok kontakt med oss for å ha seg frabedt at vi hevder de bedriver ren fergetrafikk og at denne trafikken fører til at menneskeliv går tapt i hendene på en kynisk menneskesmugler-industri. Men det er nettopp det den italienske regjeringen krever; at Norge skal ta imot migranter som fraktes til Italia på norske skip. En av disse er Geo Barents som Leger uten grenser drifter.
Norske myndigheter, via ambassaden i Roma, på sin side mener at Norge ikke har en slik forpliktelse eller ansvar etter menneskerettighetskonvensjonen eller havretten for personer som tas ombord på norskflaggede skip i Middelhavet. Det kan så være, men HRS stilte Justisdepartementet i 2017 spørsmål om nettopp problematikken i skjæringspunktet om grensekontroll og redning – og svaret var ikke helt betryggende.
Flaks
Mediene har over tid operert som mikrofonstativ overfor Leger uten grenser sine påståtte redningsaksjoner i Middelhavet. I fjor meldte vi for eksempel at leger uten grenser hadde fått økenavnet Taxi Uten Grenser da italienske myndigheter over tid har ment at redningsskipene i realiteten fungerer som taxitjeneste, der de aktivt oppsøker smuglerbåter for å hente migranter til Europa.
Men mediene gir seg ikke. På dagens NRK Nyhetsmorgen fikk programsjef i Leger uten grenser, Jack Herheim, igjen mikrofonen. Fraværet av kritiske spørsmål fra programlederen er like innlysende som Herheims meningsløse utlegning. Men det forteller oss hvordan organisasjonen tenker – og at det de faktisk driver med ikke er redningsaksjoner.
På spørsmål om hvordan situasjonen er for de som ikke er sluppet i land, kunne vi høre følgende:
– Situasjonen for de som forblir ombord, er kritisk. Dette er mennesker som har risikert livet på å forlate Libya. Som har tilbrakt dagevis til havs i synkeferdige fartøy, for så å ha så flaks at de blir reddet av oss. Dette er svært dramatiske opplevelser for enhver, og nå har de da vært ombord i over 10 dager. Hadde det ikke vært for at vi hadde fått kommet i havn til Italia nå i løpet av helgen, så hadde vi gått tomt for vann og proviant ombord. Så situasjonen ombord var kritisk, og er nå fremdeles kritisk for disse 214 som er ombord, selv om vi ligger til kai.
Denne «flaksen» tilsier igjen at Leger uten grenser nekter å ta innover seg at migrantene – og i alle fall menneskesmuglerene – har full kontroll med hvor disse «redningsskipene» befinner seg.
Politisk spill
Og det gjelder dere, men det er også flere skip i samme situasjon nå? fortsetter NRKs programleder.
– Ja, det gjelder flere båter i Middelhavet. Det er også tyske og franske organisasjoner, i tillegg til Leger uten grenser som driver søk- og redningsarbeid i sentrale Middelhavet, svarer Herheim.
Og så har da Italia skrevet til Norge, men også Tyskland, og mener at de landene, fordi skipene som seiler under norsk og tysk flagg, har et ansvar for å ta imot flyktningene. Har du en følelse av at disse blir brukt i et politisk spill? En utenrikspolitisk forhandling, for å si det på den måten.
– Åpenbart så er dette et politisk spill av den nye italienske regjeringen, som med dette forsøker å sette en stopper for det livreddende arbeidet som pågår i Middelhavet.
Vi skjønner at det ukritisk kan kalles «politisk spill» når en regjering forsøker å kontrollere innvandringen, mens det å være pådriver for innvandringen ikke har noe med politisk spill å gjøre? Da er det søk- og redning?
Handler mest om Libya
Men hva vi du da si til Italias argumenter om at det arbeidet dere gjør, er et insentiv for flere til å legge ut på en livsfarlig reise over Middelhavet i farkoster som virkelig ikke tåler reisen?
– Altså nå er det ikke redningsbåtene til humanitære og frivillige organisasjoner som avgjør hvorvidt folk velger å risikere, altså risikerer livet på å forlate Libya. Det finnes statistikk på hvor mange avganger det er, altså hvor mange som legger ut på denne livsfarlige overfarten. Det er helt riktig. Det er verdens dødeligste flyktningrute. Det at de, og du har ganske flaks hvis du blir dette (reddet, red.) av en humanitær organisasjon, de aller fleste blir jo tilbakeført av den libyske kystvakten. Det er det store flertallet av de som faktisk risikerer overfarten, de blir tatt av den libyske kystvakten og ført tilbake til Libya hvor forholdene er helt uholdbare og blir internert i interneringsleire. Hvor det er dokumentert menneskerettighetsbrudd og store overgrep, svarer Herheim.
Men de blir reddet fra forliset?
– De blir jo reddet fra drukningsdøden da, kan man si, men de blir jo tilbakeført til Libya der hvor de prøver å flykte fra, og det er jo ikke henhold til folkeretten.
Det var altså ikke muligheten for å drukne som er det viktigste, men det faktum at flest mulig må få muligheten til å komme seg ut av Libya – et land de samme har oppsøkt av fri vilje?
Noen må «redde» dem
Tidligere har jo Norge offisielt bidratt da EUs grenseorganisasjon Frontex hadde et lignende arbeid på gang. Det opphørte. Hva er det dere gjør, hva anser du er Leger uten grensers oppgave i Middelhavet?
– Ja, altså, det er jo i mangel av en felles europeisk søk- og redningstjeneste at vi må være der. Vi og andre. Hadde det vært en tilstrekkelig kapasitet til å redde folk fra å drukne, så vil det ikke vært nødvendig for de frivillige organisasjonene å drive søk- og redningsarbeid. Det er jo ikke akkurat Leger uten grensers kjernevirksomhet, men vi er nødt til å gjøre det fordi i mangel på italiensk og europeisk felles koordinerte redningssøk og redningsarbeid som tidligere var på plass, også med norske båter faktisk, som Solberg-regjeringen sendte ned i forbindelse med Frontex-innledet operasjon bare for noen år baksiden.
Italia mener at Norge, Tyskland og andre må ta ansvar for dem som reddes og kommer til kai i Italia. Dette er stor innenrikspolitisk sak i Italia med alle som kommer, mener også Leger uten grenser at Norge har et ansvar i dette tilfelle?
– Ikke for å ta flyktningene til Norge slik Italia nå ber om. Det mener vi ikke. Vi mener at disse flyktningene skal ilandsettes i nærmeste trygge havn, som er i henhold til internasjonale konvensjoner. Der er de konvensjonen vi opererer under, altså dette søk- og redningsarbeidet er underlagt internasjonale, juridiske rammeverk. Og der heter det seg at de bergede i en redningsoperasjon ikke er ferdigstilt før de bergede er ilandsatt i en trygg havn, hvor de kan få den medisinske hjelpen og den assistansen de har behov for.
Men foreløpig er over 200 om bord fortsatt.
– 200 er ombord fremdeles, og de får ikke den hjelpen de trenger av italienske myndigheter. Og vi har jo fått beskjed om å forlate havnen i Catania igjen med disse 200. Det er også i strid med internasjonale regelverk, så det kan vi ikke, så disse båtene blir nå liggende i Italia til vi har fått i landsatt de bergede menneskene.
Nå var det jo ikke uten grunn at Frontex-operasjonen ble stoppet, da det ble klart for dem at de bidro til at folk risikerte livet i Middelhavet og at menneskesmuglerne tjente stort på Frontex tilstedeværende båter. Men Leger uten grenser og dets like gir seg ikke. Og der har italienske myndigheter bare med å stille opp, mens andre land bare kan toe sine hender? Og fra EU-kommisjonen og FN lyder det at man «forventer en rask løsning for de fire redningsskipene». Ja, det er fint å kreve. Nå har vi i år etter år forventet en løsning fra nettopp EU-kommisjonen og FN for grensekontroll, der begrepet «rask» forlengst er lagt vekk.
Det er ufattelig at ikke denne trafikken stoppes, og at ikke medier klarer å være en smule kritisk.