I landet der alt skal være likt for alle – altså her i hjemlige Norge – ble det i 2010 vedtatt noe så merkelig som en ny straffelov som ikke foretok noen helhetsvurdering av ulike seksuallovbrudd. «Voldtekt er voldtekt» ble det hevdet, og dermed ble straffenivåene skjerpet, og praksis i etterkant har vært å gå ut fra minstrestraffer som i mange tilfeller er påfallende høye.
3 år og 3 måneder for «kortvarig impulshandling»
Voldtektssaken som har blitt løftet helt til Høyesterett er av den typen voldtekter det er flest av i norske domstoler. Historien er den klassiske om to unge mennesker som kjenner hverandre fra før, drikker seg fulle på byen og deretter kler av seg og sovner i samme seng.
I sammendraget av dommen kan vi lese en oppsummering av det som i Lagmannsretten endte med en dom på 3 år og 3 måneder for den da 20 år gamle unggutten:
Etter en fuktig kveld på byen hadde tiltalte blitt med fornærmede hjem for å sove. Til tross for at hun hadde gjort det klart at det ikke skulle skje noe seksuelt mellom dem, våknet hun av at tiltalte hadde en eller flere fingre inne i skjeden hennes. Handlingen ble straks avbrutt. (…) Ved den konkrete vurderingen la flertallet på fire dommere vekt på at det dreide seg om en kortvarig impulshandling, og på at tiltalte hadde beklaget det som skjedde, noe som også hadde hatt betydning for oppklaringen av saken.
Det skal tillegges at unggutten aldri har innrømmet å ha stukket en finger inn i fornærmedes skjede, men han innrømmer å ha «tafset» på henne. Det er altså disse sekundene med impulsiv tafsing, eventuelt med fingring, som etter norsk lov kunne straffes med 3 år og 3 måneders fengsel.
Til sammenlikning er det nøyaktig samme straffenivå som ble brukt av lagmannsretten for å straffe en 43-årig tidligere barnehageansatt for grov voldtekt av et 2 år gammelt barn han var fosterfar for. Også han ble idømt 3 år og 3 måneder fengselsstraff. Den relativt ferske dommen fra 2020 var den fjerde mot mannen, som så sent som i februar samme år ble dømt til 2 år og 9 måneders fengsel for å ha forgrepet seg på en 5 år gammel jente i barnehagen der han jobbet.
Utviklingen
At man kan straffes like hardt for å putte en finger i skjeden på en jevnaldrende etter det retten omtaler som «en fuktig kveld på byen» som for å ha voldtatt små barn, synes absurd. Tilsvarende synes det absurd at voldtekt begått av fremmede ved bruk av tvang og trusler straffes omtrent likt som det som i min ungdom ville blitt avfeid som fyllerør man angret på i etterkant, snarere enn et overgrep.
Men bakgrunnen for at unge menn i Norge i dag kan ende opp som voldtektsforbrytere kan vi finne i forarbeidene til loven. Disse forarbeidene er også nevnt i Høyesteretts dom over den unge mannens fyllefingring.
Forarbeidene gir ingen anvisning på hvilken straff som konkret bør utmåles for slike overgrep. På side 20 i Prop.97 L (2009–2010) heter det generelt om straffenivået for voldtekt til seksuell omgang:
«Hevingen av straffnivået i saker som omfattes av minstestraffen må gis tilsvarende betydning for voldtekt til seksuell omgang som ikke omfattes av minstestraffen. Det skal ikke gå noe markert skille i straffnivå mellom voldtekter som omfattes av minstestraffen, og andre voldtekter. … Departementet understreker at det ikke skal være noe skille i normalstraffnivå etter bokstav a, b eller c.»
Slik kunne en finger bli til om ikke fem høns, så i alle fall et voldtektsredskap. Da loven først var endret, skulle det innføres rettspraksis om normalstraffenivået – også dette omtalt i dommen:
I juni 2013 behandlet Høyesterett flere saker om straffutmåling for voldtekt til seksuell omgang ved innføring av fingre i fornærmedes skjede.
I den første av disse sakene – Rt-2013-848 – går Høyesterett gjennom Prop.97 L (2009–2010) og peker i avsnitt 11 på at forarbeidene ikke inneholder uttalelser om et bestemt normalstraffenivå for denne typen voldtekt. I avsnitt 14 heter det at dette likevel ikke er «til hinder for at man i rettspraksis søker å oppstille retningslinjer for hva straffen normalt bør være for enkelte typetilfeller av seksuell omgang, slik man også forsøker å normere straffenivået for andre typetilfelle av lovbrudd.» Deretter gis det i avsnitt 19 anvisning på at straffen for voldtekt i form av én eller flere fingre i skjede eller endetarmsåpning «som et utgangspunkt» må være fengsel i 3 år og 3 måneder.
Og dermed kunne unge, dumme, fulle Ola Nordmann bli – i straffeutmålingens forstand – like farlig som en hvilken som helst annen seksualforbryter. Til tross for at nordmenn generelt er mindre kriminelle enn noensinne, og kriminaliteten stort sett drives av innvandring, fikk «all voldtekt er voldtekt»-folket gehør for at det var behov for veldig strenge straffer mot «menn som utnytter kvinner som ikke er i stand til å gjøre motstand», mens straffenivået generelt for grove, voldelige overgrep kun er noen måneder mer.
I utakt
Pendelen har ikke fått svinge ubemerket dit at straffenivået for såkalte sovevoldtekter har endt på omtrent samme nivå som grove voldtekter. Det er flere som har advart mot denne utviklingen i norsk strafferett, og en av dem er Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal. I 2019 gikk han hardt ut mot de endringene som er gjort det siste tiåret. Til Rett24 uttalte han følgende:
– Lovgiver har feilfordelt oppmerksomheten. Det virker på meg som om man ikke har gått inn og analysert helheten, sier Matningsdal. Han mener den økende bruken av minstestraffer har begrenset dommerskjønnet på en uheldig måte.
(…)
– Et illustrerende eksempel er straffenivået for fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn, eller fremstillinger som seksualiserer barn. Øvre strafferamme i § 311 for nedlasting av slike bilder er fengsel inntil tre år – det samme som etter straffeloven 1902, sier Matningsdal. Han viser til at den strengeste straffen som er brukt til slike lovbrudd var en sak som gjaldt nedlasting og oppbevaring av slikt materiale i en periode på 17 år, kombinert med en aktiv rolle i spredningen av materialet.
– Straffenivået ble satt til fengsel i to år! Halvparten av normalstraffenivået for én sovevoldtekt eller ett samleie med barn under 14 år, sier Matningsdal. Han peker også på menneskehandel til prostitusjon, som heller ikke har noen minstestraff.
– Straffenivået ved enkelte sovevoldtekter er etter min mening i klar utakt med straffenivået etter de to nevnte straffebudene. Det er uforståelig at man ved vedtakelsen av en ny straffelov ikke foretok en helhetsvurdering av de ulike seksuallovbruddene, og avbalanserte straffenivået for de ulike overtredelsene ut fra deres grovhet, sier Matningsdal.
Den erfarne Høyesterettsdommeren var ikke alene om å reagere. Til Rett24 sa riksadvokat Tor-Aksel Busch to år tidligere at straffeskjerpelsene for sovevoldtekt var gått for langt, mens Leder av Forsvargruppen, Marius Dietrichson, mente at straffskjerpelsene ikke hadde gått for langt, men vært direkte unødvendige.
– Antall lovbrudd går ned. Ikke bare i Oslo og i Norge. Men i hele den vestlige verden. Årsakene til det er nok sammensatte, men vi tror at det er et sivilisatorisk trekk. Etter hvert som det sivile samfunnet utvikler seg, så vil også kriminaliteten gå ned. Tendensen er klar i alle land, også i de land hvor straffene, i motsetning til i Norge, er gått ned eller blitt stående i bero. De stadige straffeskjerpelsene er et særnorsk fenomen.
Han har unektelig rett i at de vestlige samfunnene har stadig lavere egenprodusert kriminalitet, men fra politisk hold er jo slikt egnet til å utjevne forskjeller mellom majoritetsbefolkningens og innvandrerbefolkningens kriminelle handlinger – ikke minst hva gjelder seksualkriminalitet. Uønsket sex med en venn du tidligere på kvelden kysset lystig med er like ille og traumatiserende som å bli tvunget til seksuelle handlinger av en voldelig fremmed. Forstå det den som kan.
Et godt tegn
Høyesteretts dom reduserer straffen fra 3 år og 3 måneder til 2 år og 5 måneder for den fulle fingreren som de siste årene har fått livet satt på vent etter rundene i norske rettssaler.
«Bare én av dommerne i Høyesterett var uenig med Riksadvokaten i at straffen burde settes lavere enn den gjeldende standarden» oppsummerer Rett24. Høyesterett og Riksadvokaten er dermed på linje, og det er et tydelig tegn på at det igjen åpnes for litt sunn fornuft og nyansering av voldtekter. Det er på høy tid.
Jeg kom til å tenke på Elin Ørjasæters svært gode kronikk Voldtekt og uønsket fyllesex da jeg leste dommen, for det hun skriver er nok betegnende for hvordan svært mange av oss som er godt voksne tenker om temaet.
Jeg hadde faktisk glemt det, men jeg ble voldtatt noen ganger som tenåring. Voldtekt etter dagens juridiske forståelse. Det var ingen Hemsedal-opplevelse med tre menn mot en jente på overdose. Nei, det var sex mellom noenlunde jevnbyrdige personer der begge var overstadig beruset. Men like fullt voldtekt etter Høyesteretts tolkning av paragraf 192 i straffeloven.
Det var en del av dannelsesreisen fra barn til voksen å feste hardt med eldre gutter. Men hendelser jeg opplevde som mislykket fyllerør, opplever noen av dagens jenter – slik hendelsene legges frem – som traumatiserende overgrep.
Både ord, politikk, samfunnsutvikling og rettspraksis gjør noe med folk. Det er slett ikke sikkert vi har gjort våre unge noe annet enn en bjørnetjeneste når vi lar dem tro at det er traumatiserende og per definisjon voldtekt at en jevnaldrende du ligger full i samme seng med prøver seg i løpet av natten. Strengt tatt er det også grunn til å spørre om loven av i dag også har en sosial slagside, der øvre middelklasses byjenter tillates å ha en egendefinert forståelse av overgrep som østkant- og bygdejenter ikke ville finne på å benytte seg av.
I et samfunn der grove overgrep, sågar gruppevoldtekt begått av innvandrere, dysses ned, er det samtidig behov for å justere norske unge kvinners forståelse av hva voldtekt er og at noen former er langt mindre skadelige for både trygghet, kropp og psyke enn andre. Det er ikke greit å fingre noen uten samtykke, men straffen må stå i forhold til både jevnbyrdighet og hendelsesforløpet forøvrig. 2 år og 5 måneder er fortsatt strengt for det som av Høyesterett omtaler som en «kortvarig impulshandling», men straffereduksjonen er likevel et viktig signal.