Da NRKs måling, uført av Norstat, kom i går, fikk Arbeiderpartiet 18,2 prosent. Det er like dårlig som i Nettavisens oktobermåling for to uker siden, da partiet fikk 18,1 prosent.
NRK-målingen er den svakeste for Ap siden siden NRKs målinger startet i 2006, og den fjerde målingen på rad der partiet er under 20 prosent. I 2001 gjorde Ap sitt dårligste valg siden 1924, da fikk de 24,3 prosent mot 18,4 prosent i 1924.
Ap-velgere har lekket både til høyre- og venstresiden, mens Støre selv bare har dratt partiet til venstresiden. Høyre, i kjent sitte-stille-stil, bare øker og øker sin oppslutning. På denne målingen har de 32,4 prosent, og er Norges desidert største parti. Regjeringspartner Senterpartiet ser derimot å ha som mål å komme seg under sperregrensen sammen med MDG, KrF og Venstre.
Faksimile fra NRK:
Denne målingen gir Høyre og FrP flertall alene med 89 mandater, fire mer enn det magiske 85.
– Jeg har en plan, sa Egon
Når Ap skal forklare hvorfor de gjør det så dårlig, går de i den samme fellen som alltid: folk forstår ikke. Vi forstår ikke hva de arbeider med, sier nestleder Bjørnar Skjæran, som også tror det vil ta tid for folk å venne seg til at Norge står i en krevende økonomiske situasjon og må stramme inn budsjettene.
Og siden vi er slike idioter til velgere i dette landet, så kan jeg legge til at det er et par ting til jeg ikke forstår: Det «stramme» budsjettet har en enorm økning i utgifter, ifølge en gjennomgang fra Nettavisen på 164,4 milliarder kroner mer for neste år. En økning på 10,6 prosent. Stort sett alle sektorer får mer. Men til tross for gigantiske inntekter for Norge, så blir vi ikke rikere fordi Oljefondets investeringer går med tap. Men som HRS har vært inne på en rekke ganger; det nytter lite å reise rundt i verden og vifte med et diamantbekledd oljefondkort til allverdens formål all den tid pengene i oljefondet, eller pensjonsfondet, faktisk er bundet opp til fremtidige rettighetspensjoner – og disse kostnadene bare øker. Men får det regjeringen til å stramme inn der det virkelig monner?
Nei, det gjelder fortsatt å gjøre seg lekker på den internasjonale scenen, om det så er med bistandsmidler eller en ikke-bærekraftig innvandring. For sistnevnte får vi aldri noen offisielle tall fra uansett regjering, og i alle fall ikke fra en regjering med budsjettsamarbeid med SV. Kanskje Ap skulle fortelle oss at et «stramt» budsjett ikke gjelder for disse heller? Sist i rekken er for øvrig at Støre drar til klimatoppmøtet i COP27 for å fortelle at Norge øker sitt klimamål fra 50 til 55 prosent. Tror Ap at folk forstår at lille Norge skal kunne redde verdens klima? Tror Ap at det norske folk er beredt for «en strukturell omlegging i hele økonomien som vil kreve en innsats i alle sektorer»? Og mest av alt: vi vet ikke hva det vil koste, verken på kort eller lang sikt – og hva, om noe, skal prioriteres bort?
Det beste vi kan si er det fremstår som en Egon-plan, bare at han sonet for sine tidligere mislykkede planer. Regjeringen mangler en plan for politiske prioriteringer. De kaver rundt for å balansere ett enkelt statsbudsjett – med skatteøkninger. Da er det er heller ikke underlig at rikfolk rømmer landet, for man vet ikke hva som blir det neste. At folk tjener seg rike på Norges naturressurser, er fordi de har tatt risikoen med å forvalte dem, skaper arbeidsplasser og inntekter for kommune og stat. Men det er ikke nok. De rike skal gi mer slik at regjeringen kan fortsette å sløse på det de måtte ønske eller for å skjule konsekvensene av egen dårlig politikk. SVs store prosjekt er å ta så mye fra de rike som overhodet mulig, og det skal gå til blant annet til 300 millioner kroner mer til klimaprosjekter i kommunene, 100 millioner kroner til regnskogbevaring, 85 millioner kroner til økt studiestøtte og 108 millioner kroner til å doble støtten til asylsøkere i mottak. Partiet har også lovet gratis halvdags-SFO, billigere tannhelse for enkelte grupper og mer til bistand.
Og nå drar jammen meg gründerens læremestrer også. Gründer Jonas Rinde mener at Norge trenger risikokapital. Han frykter at regjeringens næringspolitikk vil skremme risikokapitalvillige ut av landet, slik to av hans to læremestre, Fredrik Halvorsen og Odd-Johnny Winge, som har skapt flere milliardeventyr i Norge, har gjort. Er det rart man frykter hva Ap/Sp-regjeringen kan finne på?
Mens mat-, strøm- og drivstoffprisene løper løpsk, kommer renteøkningene – som skal kjøle ned økonomien – som mest av alt setter oss politisk i fryseboksen. Så nei, vi skjønner ikke hva regjeringen «arbeider med», som Skjæran sier, fordi de ikke evner å forklare oss det.
Mangler tillit
Sannheten er vel heller at regjeringen ikke kan forklare oss hva de driver med. Talepunktene «stramt budsjett» og «tøffere økonomiske tider», stiller enhver regjeringsrepresentant med i enhver offentlig sammenheng. Det stramme budsjettet kan de tørke seg bak med, men vanlige folk – mer enn enhver som sitter i regjering, på Stortinget eller pampeveldet i LO – vet veldig godt at det er tøffere økonomiske tider. Og vi vet at Ap, og halehenget Sp – uten spesielt synlige statsråder og som dessverre har finansministeren, ikke makter å gjøre det arbeidet som selv deres kolleger i Sverige og Danmark har klart bedre. Verken svenske Magdalena Andersson eller danske Mette Frederiksen, der det nylig har vært valg begge steder, har dratt sosialdemokratene mot tilintetgjørelsen. Hvor lenge tror Støre vi orker å høre på alle unnskyldningene om nasjonale kriser og krig i Ukraina, alt som tilsynelatende ligger utenfor regjeringens makt for å kunne styre til det beste for Norge? Vi må ikke bli nasjonalister, sier diplomaten og globalisten Støre.
Da nedturen for Ap begynte i sommer, sa Støre at han ikke hadde noen forklaring på det. Men han trodde oppslutningen ville øke når folk så resultatene, og at det var disse resultatene som «gjør at du får tillit». Ja, nå ser vi stadig flere resultater, tilliten svekkes hurtig, og Aps oppslutning synker som en stein. Vi har en statsminister som vil danse politisk internasjonalt, men som ikke kjenner sitt eget langstrakte land og sitt eget folk. Vi er vel faktisk ikke så sikre på om han bryr seg så veldig heller, med så mye av sin oppmerksomhet rettet internasjonalt.
Så langt har Støre, Vedum og c0. mer eller mindre veivet bort meningsmålinger som «bare» meningsmåling, og at det er langt igjen til valget – og det er det resultatet som teller. Men med vedvarende elendige målinger innser de kanskje at de har ikke tre år å gå på, dessuten er vi mange som frykter hvor mye (mer) galt de kan klare å gjøre innenfor disse tre årene. Til neste år er det kommunevalg og fortsetter regjeringen som nå, vil mang en Ap- og Sp-ordfører bli feid ut av kontoret – av vanlige folk.
Da får vi vente på de neste meningsmålingene, men ikke skjønner jeg hva som skal gjenreise tillit til Ap. For Sp har allerede tapt, men de går kanskje ut av regjeringen for å redde stumpene?