Journalisten har publisert oversikten over hvilke medier som får pressestøtte og tilsvarende over mediene som ikke får økonomisk drahjelp til å publisere saker for sine lesere.
Listen viser at sju nye nettaviser fått pressestøtte i år, men støtten gis til nettaviser med lokale forankringer.
To av avisene er lokalaviser i Oslo: Avisa Oslo og VårtOslo. De midtnorske nettavisene iLevanger og Steinkjer24 får også produksjonstilskudd for første gang. Det samme gjelder nettavisene iHarstad i Harstad kommune, Randaberg24 i Randaberg kommune og Kongsvingeravisen MittKongsvinger, skriver Journalisten.
Det var flere lokalaviser blant de nye søkerne, og ikke alle ble tilkjent pressestøtte. Totens Blad, Flatangernytt og TV-Vest havnet på samme liste som Resett og Document, altså over listen over medier som må skaffe til veie egne produksjonsmidler. Heller ikke Filter Nyheter, som filtrerer nyhetene gjennom en svært så venstrevridd sil, fikk pressestøtte i år.
«Du vil ikke tro hva som er begrunnelsen» skriver Filter Nyheter på egne nettsider.
Filter Nyheters viktigste bidrag til debatter er å komme med faktagrunnlaget for dem.
Det er veldig synd at det ikke finnes pressestøtte for gravejournalister, men slik er det. Vi var klar over at vi kom til å score lavt på meningsstoff i Medietilsynets «innholdsanalyse», men hadde tro på at en ærlig søknad og en helhetsvurdering ville trumfe det.
Tilstrekkelig debattstoff, nærmere bestemt over 3 prosent av det totale innholdet, må nemlig være på plass for at pressestøtten skal tikke inn på konto.
Mangler bredde
Avslagsbegrunnelsene fra Medietilsynet synes likevel å samsvare dårlig med kriteriene for å søke den samme støtten, for hos Medietilsynet heter det følgende:
Produksjonstilskuddet skal bidra til et mangfold av redaktørstyrte nyhets- og aktualitetsmedier over hele landet. Ordningen er plattformnøytral, som betyr at alle nyhets- og aktualitetsmedier på papir og nett, med unntak av kringkastere, kan søke.
Ordningen er særlig rettet mot nyhetsmedier i markeder som er for små til å være bærekraftige, og nyhetsmedier som er alternativer til de ledende nyhetsmediene i større markeder. Produksjonstilskuddet skal korrigere for markedssvikt for mindre nyhetsmedier og nummer to-medier i slike markeder.
På papiret er altså de alternative mediene framholdt som naturlige mottakere, mens de i realiteten straffes for å ikke skrive akkurat det samme som hovedstrømsmediene, ser ut til å være logikken.
– Flere søkere får i år avslag fordi de ikke har et bredt nok innhold av nyheter- og aktualitetsstoff fra ulike samfunnsområder, eller tilstrekkelig debattstoff til å fylle kravene i forskriften, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.
Redaktøren svarer ikke til redaktørplakaten
Mens vi ikke har tilgang til detaljene i avslagssvarene til verken Document eller Resett, kan man enkelt spekulere i at Document antakelig har fått avslag grunnet det Velsand omtaler som «bredt nok innhold av nyheter- og aktualitetsstoff fra ulike samfunnsområder».
Resetts avslag handler i tillegg om noe ganske annet – selve redaktøransvaret.
For første gang avslås en søknad fordi Medietilsynet ikke finner det sannsynliggjort at avisen har en redaktør som svarer til bestemmelsene i Redaktørplakaten. Dette gjelder avisen Resett. Medietilsynet vurderer at avisen heller ikke oppfyller kravet til hovedformål, som er å drive journalistisk produksjon og formidling av nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt.
Medietilsynet er kritiske til Resetts «kildebruk» og evne til å «skille mellom fakta og meningsinnhold».
– Redaktøransvaret, uavhengigheten og å følge omforente presseetiske normer, er avgjørende forutsetninger for at produksjonstilskuddet skal oppfylle formålet om å fremme et mangfold av redaktørstyrte journalistiske medier i den demokratiske infrastrukturen, sier Velsand til Journalisten.
Så kan man selvsagt fnise av bruken av ordet «uavhengighet» dersom denne «uavhengigheten» omfattes av et krav om å skrive om akkurat det samme og med samme vinkel som hovedstrømsmediene for å gjøre seg avhengig av pressestøtte.