Av de 100.000 illegale migrantene som så langt har kommet til Østerrike i år, er hele 75.000 av dem ikke registrert i noe annet europeiske land før de ankom. Dette skyldes etter alle solemerker slapp grensekontroll i Romania og Bulgaria, hvilket tilsier at disse to landenes søknad om å bli medlem av Schengen-samarbeidet kan bli en saga blott.
Utbredelsen av fundamentalisme
Kulturhovedstaden fremfor de alle i Europa er Wien, hovedstaden i Østerrike. Allerede i 2013 kom det alarmerende tall Østerrike. Det renommerte tyske sosialforskningsinstituttet i Berlin ville nemlig undersøke hvor mange kristne og muslimer man kan definere inn i kategorien fundamentalister. Undersøkelsen fra 2013 omfattet hele 9 000 respondenter i landene Østerrike, Belgia, Frankrike, Tyskland, Nederland og Sverige. Forskerne stilte opp tre forhold som kan kategoriseres som fundamentalistiske holdninger.
- At den troende står fast ved at religionens grunnprinsipp er eviglydende.
- Kun én tolkning gjelder, og den gjelder for alle troende.
- Religion står over menneskeskapte lover.
Blant kristne kunne 4 prosent karakteriseres som fundamentalister, mens blant muslimer var antallet hele 44 prosent.
I den muslimske gruppen var resultatet konkret dette:
• 65 prosent sa at islamsk lov er viktigere for dem enn lovene
i landet de bor i.
• 75 prosent mente at det kun finnes én legitim tolkning av Koranen.
Tolkningen skal gjelde for alle muslimer.
• 60 prosent ønsket å vende tilbake til islams røtter.
• 44 prosent sa seg enig i alle de tre påstandene, og kan derfor
defineres som Medina-muslimer.
I undersøkelsen kom det frem at scoren på andel fundamentalister var høyest i Østerrike, med 55 prosent. Dette betyr at over tre og en halv prosent av dagens totalbefolkning er islamske fundamentalister, tilsvarende rundt 316 000 personer. I Wien, med 12,5 prosent muslimer, blir andelen fundamentalister i hovedstaden således på rundt syv prosent, totalt 121 000 personer, etter befolkningstall fra 2014, altså er antallet betydelig høyere i dag.
Slaget om Wien
Går vi til Wiens skoler får vi en kraftig pekepinn på hva fremtiden kan bringe: På ungdoms- og videregående skole oppga 40 prosent av elevene at de er muslimer i 2014. Fra en britisk undersøkelse, «Living Apart Together», kom følgende frem:
• 28 prosent foretrekker sharialov fremfor britisk lov. I alderen 16-24 år er andelen 37 prosent, mens i gruppen 55 år og eldre er andelen 17 prosent.
• 36 prosent av de unge mener at frafall fra islam skal straffes med døden. Halvparten (19 prosent) av de eldre har samme mening.
• 42 prosent av de unge motsetter seg ideen om at sharia skal kunne tolkes og slik reflektere menneskerettigheter, kvinners likestilling og toleranse for å konvertere ut av islam. 32 prosent i den eldre garden deler dette synet.
• 61 prosent mener homoseksualitet skal forbys ved lov. Blant de unge er støtten på 71 prosent, mens blant de eldre er støtten på 50 prosent.
• 51 prosent mener muslimske kvinner ikke kan gifte seg med ikke-muslimer. Blant de unge er andelen 56 prosent, mens blant de eldre er andelen 42 prosent.
• 43 prosent mener muslimske kvinner ikke kan gifte seg uten tillatelse fra sin mannlige verge (far eller annen mannlig slektning). Over halvparten (57 prosent) av de unge er enige, mens blant de eldre mener 33 prosent det samme.
• 46 prosent støtter at en mann kan ekte fire hustruer. Blant de unge er støtten på 52 prosent, mens blant de på 55 år og eldre synker støtten helt ned til 18 prosent.
Ta disse tallene til Wiens skoler, med Østerrikes score på 55 prosent fundamentalister i undersøkelsen fra Berlin. Hva står vi da igjen med? Dette betyr at mellom hver fjerde og femte elev i Wiens skoler i dag kan være fundamentalister. Konkret innebærer i så fall dette at over halvparten av den muslimske elevmassen vil nedfelle forbud mot homoseksualitet, og nesten 15 prosent av elevmassen vil straffe frafall fra islam etter sharia, som betyr dødsstraff.
I et kvinneperspektiv vil i overkant av halvparten av dagens muslimske elevmasse forby muslimske kvinner å gifte seg uten verge, de vil forby dem å gifte seg ut av islam, og de vil også støtte flerkoneri. Altså snakker vi nå om rundt 20 prosent av den totale elevmassen med slike holdninger, hver femte elev.
Islams maktovertakelse i klasserommet
Nettopp derfor har Susanne Wiesinger i boken Kulturkamp i klasserommet, tegnet et nitrist bilde av situasjonen i Wiens klasserom. Islam har tatt over, som vi skrev forleden dag i vår bokanmeldelse. Elevene er mer opptatt av bønn enn av å studere. Islam holder elevene i et jerngrep, inkludert de ikke-muslimske.
«Vi er maktesløse. Og ofte tenker jeg: De har vunnet og vi har tapt.»
Ordene tilhører læreren og forfatteren Wiesinger. Hun fortsette med denne storslegga: «Vi har ikke lenger styrke til å kjempe mot det religiøse tankegodset til elevene våre. Det er for sterkt. Vi er for svake.»
Tross disse kraftige advarslene, fortsetter migrasjonen av islams fanebærere. Grensene våre er mer eller mindre oppløste.
Hovedillustrasjon: HRS