Økonomi

Krisen normaliseres: 15,4 prosent til Ap

Arbeiderpartiet måles til 15,4 prosent av velgerne i Vårt Lands novembermåling. Høyre til 33,6 prosent, og er dermed over dobbelt så stort som Ap. Men både Ap og Høyre er på jakt etter nye skatter.

Nå begynner vi å miste tellingen over «krisemålinger» for Ap, men kan konstatere at denne er den laveste – så langt. For novembermålingen til Vårt Land gir altså Ap bare 15,4 prosent oppslutning.

Så lavt har partiet aldri vært i noe stortingsvalg, vi må faktisk tilbake til 1906 for å se 15-tallet. Men tror vi bunnen er nådd for Ap? Det har vi ingen grunn til, for Ap leverer ikke. De tar heller de rareste beslutninger, som for eksempel å hente båtmigranter til Norge som NGO-er har plukket opp utenfor Libya og fraktet til Frankrike etter å ha blitt avvist i Italia.

– Nå er det mer et spørsmål om hvor bunnen er for Ap, sier valgforsker Bernt Aardal, og det er bare å gi han rett i det.

Høyre får 33,6 prosent, mens FrP får 12,7 prosent. Det gir FrP og Høyre flertall sammen med 85 mandater, uten Venstre (4,9 pst) og Kristelig Folkeparti (2,8 pst). KrF og MDG (3,3 pst) er igjen under sprerregrensa.

Også Senterpartiet forblir liggende i stabil sideleie ved sperregrensa med 5 prosent. Sp er også igjen lavere enn SV (9,2 pst) og Rødt (6,3 pst). Det gir for øvrig at SV og Rødt til sammen (15,5 pst) er større enn Ap.

– Regjeringspartiene kjemper på en måte en trefrontskrig: Mot partier til høyre for seg, til venstre for seg og de som setter seg på gjerdet, sier valgforsker Aardal.

Hvorfor Høyre?

At så mange går til Høyre kan være alt fra mangel på alternativer til protestaksjon overfor en regjering som har gjort det vanskelig for både folk flest og næringslivet. Men vil det bli noe bedre med Høyre? Partiet la i dag frem sitt alternative statsbudsjett, men der var den angivelige uenigheten i regjeringens skatteskjerpelser ikke noe tema.

– Det er veldig overraskende at Høyre aksepterer mesteparten av regjeringens skattesjokk i statsbudsjettet. Høyre har vært svært kritisk til de enorme skatteskjerpelsene fra regjeringen, men velger altså å beholde rundt 40 milliarder i skatteskjerpelser, sier FrPs finanspolitiske talsperson Hans Andreas Limi i en pressemelding, og fortsetter:

– Jeg vil tro mange hadde forventet et tydelig skille mellom regjeringen og Høyre når det kommer til skatt, men det kom altså ikke. Dessuten viser Høyre ingen vilje til å gjøre noe med prisøkningene som vanlige folk nå møter. De legger inn betydelige skatteskjerpelser på bensin- og dieselbiler, blant annet ved å øke drivstoffavgiftene betraktelig.

Ifølge NRK gir Høyre 10,1 milliardar i «skattelette». Men dette sammenlignet med Støre-regjeringen sitt forslag som skjerpe skattene med 46 milliardar, tilsier altså en betydelig skatteskjerpelse med Høyre sitt budsjett. For eksempel endrer ikke Høyre inntektene fra hardare skattlegging av kraftbransjen.

Skattejakten

Nettopp jakten på nye skatter synes å være både Ap/Sp-regjeringen og Høyres fremste oppgaver, mens solide kutt uteblir. Som en kreativ FB-venn skrev i dag på Facebook:

Etter å ha sett Debatten, forstår jeg nå at grunnrente er en ukritisk oversettelse av det engelske ordet «rent», som betyr leie. Grunnrente er altså en leie av en ressurs.

Dette åpner uanede muligheter for statlige inntekter. Jeg går ut fra at eiere av vindturbiner på land, betaler leie for marken turbinen beslaglegger? Hva med flytende turbiner, betaler de en havbunnleie?

For ikke å snakke om vinden, som er en felles ressurs som det bør betales leie for. Vindkraft-selskapene bør derfor betale en vindavgift, i likhet med lakseoppdrettere, som må betale leie av sjøvannet der merdene står.

For å gå helt til ytterpunktet: Vi mennesker puster. Luften er en felles ressurs, som alle burde betale for å bruke. Hva med en pusteavgift? Vi puster også ut CO2. Burde ikke dette belastes med en CO2-avgift?

Kanskje man burde være forsiktig med å dele slike tanker, for plutselig er det en realitet fra partier hvis ledelse aldri har gjort annet enn å bruke andres penger og bedrevet politisk spill for å fremstå som «godhjertet og human». Ja visst foreslår Høyre 1 milliard i kutt over bistandsbudsjettet, men potten er fortsatt nærmere 40 milliarder. Penger vi ikke med sikkerhet vet hva vi får igjen for. For ikke å snakke om hva den ikke-bærekraftige innvandringen til Norge årlig koster oss, det hører vi aldri et ord om.