Samarbeidsrådet for Nedre Romerike, bestående av ordførere og kommunedirektører fra Rælingen, Lørenskog, Nittedal, Aurskog-Høland og Lillestrøm, har vært på et tredagers besøk i København. Formålet med turen var å finne ut av hva danskene har gjort for å redusere og forebygge ungdomskriminaliteten i bydelene. Ut fra Romerikes Blad omtale av besøket, kan ikke deltakerne ha fanget opp mye av danskenes strategi.
Alvorlig ungdomskriminalitet
Bakteppet er selvsagt den økende ungdoms- og gjengkriminaliteten på Nedre Romerike som flere kommuner, særlig Lørenskog, sliter med.
– Det er mye konflikt og konkurranse mellom ulike gjenger. Vi ser at det blir tatt i bruk våpen og dette kan potensielt føre til alvorlige hendelser, sier Lørenskog-ordfører Ragnhild Bergheim (Ap) til Romerikes Blad.
For eksempel har sjefen for politiet på Romerike, Terje Didriksen, gitt godkjenning til såkalt utvidet visitasjonsrett for å søke etter våpen i ungdomsmiljøet, som skal «vare en tid fremover».
– Politiet ser svært alvorlig på hendelser som omhandler vold, ran, trusler og bruk av kniv eller andre våpenliknende gjenstander i det offentlige rom, da det ofte er tilfeldigheter som gjør at ikke flere blir alvorlig skadet eller ender opp som drapsmenn. I tillegg kan slike hendelser skape mye utrygghet og frykt for omgivelsene rundt, sa avsnittsleder for forebyggende avdeling i Lillestrøm politistasjonsdistrikt, Line Granås, til Romerikes Blad.
Flere kniver har blitt beslaglagt på unge mennesker, og i september ble en gutt påført alvorlige kuttskader med en machete av en annen gutt. Begge er under 18 år, men gjerningspersonen er eldre enn offeret. Fornærmede måtte sy et stort antall sting, melder avisen.
At det er en «uheldig utvikling» i Nedre Romerike, har vi omtalt flere ganger tidligere, for eksempel her, her og her, der vi har påpekt at det neppe vil endre noe som helst hvis en ikke klarer å være mer faktaorientert.
– Våre utfordringer her hjemme er ikke bare kommunale, men også regionale. Sammenhengen mellom kommunene er tett. Det at vi har en felles forståelse av hvordan vi kan jobbe og dele erfaringer er viktig, sier Ståle Grøtte (Ap), som er ordfører i Rælingen, til Romerikes Blad.
Så hva mener de danskenes løsning er?
SSP
Delegasjonen fra Nedre Romerike fant ut at danskene har en forebyggende tjeneste, såkalt SSP, som er et samarbeid mellom skole, sosiale myndigheter og politi.
– Det er inspirerende å se innovasjon i offentlig sektor. Samarbeidet mellom skoler, sosialvesen og politi fungerer veldig godt i København. Byen lå på topp når det kom til kriminalitet og enkelte steder var det kriminelle bander som gjorde hele bydeler utrygge. Nå har de langt på vei satt en stopper for dette og det er imponerende, sier Lillestrøm-ordfører Jørgen Vik (Ap) til Romerikes Blad, og videre:
– Dansk politi snakket mye om viktigheten av et nærpoliti som kjenner gata og som er veldig personlige i møte med publikum. I store byer og tettsteder er det sjeldent man fronter personer, men det gjorde de her. I enkelte bydeler var det mange som kunne navnet til politibetjenten og det bygger tillit mellom partene, sier Vik før han fortsetter:
– Jeg spurte politiet i København om hvor mange flere ressurser de fikk til dette prosjektet. Svaret jeg fikk var at de ikke hadde fått mange nye ressurser. De hadde heller tenkt annerledes og det tror jeg vi kan lære veldig mye av her hjemme. De måtte prioritere og tenke nytt og annerledes, sier Lillestrøm-ordføreren.
Vel, kanskje de (bare) ble fortalt dette, men det er i så fall ikke realitetene. For eksempel skiftet den danske byen Skive taktikk, fra SSP til å gå målrettet etter gjengene. Det kunne de fint gjøre, for de har god drahjelp fra det generelle politiske klimaet i Danmark på kriminalitetsområdet. Skive kom til at skal man effektivt bekjempe kriminalitet må samfunnet være sterkere enn de kriminelle. For å være sterkere må en også kjenne hvem en står overfor, hvor man ikke underslo at det først og fremt handlet om innvandret kulturelt betinget voldskapital. Det samme må man innse i forebyggingsarbeidet, og da må man begynne svært tidlig – allerede før skolestart.
Men akkurat dette overser Ap-ordførerne fra Nedre Romerike, eller de vil ikke si det høyt. Ungdomskriminaliteten fremstilles heller som en slags (uheldig) «naturlig utvikling».
Så hva er «de nye veiene» da? For det er ingenting nytt med SSP, det ligner mest av alt å gi et nytt navn til strategier man vet ikke fungerer godt nok.
Tiltak
Den danske suksessen ligger et helt annet sted enn SSP, der kortversjonen er erkjennelsen av innvandrerrelatert kriminalitet og strengere straffer.
For bare noen måneder siden påpekte den danske statsministeren Mette Frederiksen (S) følgende:
– Sannheten er dessverre at innvandring er tett forbundet med kriminalitet, og at det er en altfor stor gruppe som ikke er en del av Danmark. Samtidig ser vi et kriminalitetsbilde som endrer seg, hvilket i mine øyne er en av Danmarks største utfordringer, fordi det å være utrygg er et enormt tap av frihet.
Hun pekte også på nye kriminalitetsformer som gruppevold og ydmykelsesvold, hvor «straffene på ingen måte står i forhold til konsekvensene for ofrene». Så selv om Danmark allerede har noen av de strengeste straffene i Norden, så skal de bare en vei: videre oppover, særlig knyttet til «personfarlig kriminalitet». De strengere straffene skal ikke bare gjøres av hensyn til ofrene slik at de lengst mulig skal slippe å møte gjerningspersonen igjen, men også for å øke den alminnelige rettsfølelsen.
Da gjengkriminalitet skjøt fart i Danmark, kom regjeringen i 2017 med den såkalte «gjengpakken» med tittelen «Trygheden tilbake i gaderne – 12 initiativer». Nå var selvsagt gjengproblematikken av en helt annen karakter i storbyer i Danmark, særlig i København, enn den ungdomskriminaliteten som er for eksempel utspiller seg på Nedre Romerike, men når danskene begynte å ta tak var det lite som minner om SSP-tankegang. Det var åpenbart langt tøffere virkemidler som forhindret en ytterligere negativ utvikling, og ikke minst: man forhindret rekruttering av unge.
I 2020 la for øvrig Fremskrittspartiet frem 10 tiltak for bekjempelse av ungdoms- og gjengkriminalitet – godt motivert av dansk politikk – som tåler å bli løftet frem igjen:
- Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lovendringer som senker terskelen for bruk av fengsling som sanksjonsform for kriminelle under 18 år, samt avskaffer ungdomsstraff som sanksjonsform for kriminelle over 15 år, og dermed reverserer de lovendringer som ble gjort av Stortinget i 2011, jf. Prop. 135 L (2010-2011), jf. Innst. 83 L (2011-2012).
- Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å opprette en lukket institusjonstilbud for barn under den strafferettslige lavalder som har begått kriminelle handlinger.
- Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i politiloven som åpner for generell bevæpning av politiet.
- Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovendringer som fjerner dagens strafferabatt for flere lovbrudd.
- Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovendringer som sikrer at kriminelle som har begått lovbrudd tidligere ilegges strengere straff ved nytt lovbrudd.
- Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovendringer som senker terskelen for å ilegge oppholds- og besøksforbud for kriminelle i områder hvor de tidligere har begått kriminalitet.
- Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovendringer som gir strengere straff for kriminalitet utført i kriminalitetsbelastede områder.
- Stortinget ber regjeringen sørge for at det blir enklere for politiet å inndra verdier som er tilegnet gjennom kriminelle handlinger.
- Stortinget ber regjeringen utrede en reversering av den kriminelle lavalder fra 15 år til 14 år, slik den var frem til 1987.
- Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan foreldre i større grad kan ansvarliggjøres for lovbrudd begått av deres barn under den kriminelle lavalder.
Uten å ha sjekket nærmere, vil jeg anta at de fleste av disse ble avvist fordi de kom fra FrP, eller tiltakene kokte bort i kålen i mangel på politisk handlekraft.
Samtidig forteller det oss at vi ikke bare snakker om kommunale eller regionale løsninger (det er der problemene utspiller seg), løsningene ligger først og fremst hos regjering og Stortinget.