Fædrelandsvennen har intervjuet politilederen, som peker på noe svært vesentlig. Hvordan i all verden skal man jobbe forebyggende dersom man ikke engang holder foreldre ansvarlige for å møte opp på foreldremøter? Det kan gå mange år uten at foreldre møter opp. Politiavdelingsleder Torbjørn Trommestad er ikke i tvil, det er på tide å stille krav til foreldrene.
– Det føres ikke liste over fravær på foreldremøter. Er ikke rektor og lærere interessert i å vite om foreldrene til et barn ikke har vært på foreldremøter på mange år?
Problematikken omhandler utvilsomt innvandrerforeldre, selv om politilederen ikke sier noe om det.
De siste årene har Kristiansand plassert seg ettertrykkelig på kartet over byer som strever med følgene av innvandring. Fædrelandsvennen har fulgt utviklingen tett, og bare det siste året har vi skrevet flere kommentarartikler basert på avisens journalistiske arbeid, eksempelvis Kristiansand: Redde jenter, økt antall seksuelle overgrep og taxisjåfører som klår og «Eleven beskriver med bevegelser hvordan han skal voldta mine små barn».
Når ungdom «plutselig» begynner å utøve vold og overgrep i tenårene, er det selvsagt ikke «ut av det blå». Innen den tid har ungdommene vært barn, og da ofte med foreldre som ikke har fulgt opp barnet slik det må kunne forventes. Politileder Trommestad påpeker det opplagte: Hvorfor i all verden har ikke skolene stilt foreldrene til ansvar på et tidligere tidspunkt?
Tredjeklassinger som skriker «hore!»
Trommestads spørsmål til skolene kommer definitivt ikke for tidlig. Vi har i årevis poengtert akkurat det samme. Reell forebygging handler om å komme tidlig nok inn til at det er mulig å avverge både vold og overgrep, det handler ikke om reaksjoner når skaden allerede er skjedd.
Torbjørn Trommestad har jobbet med forebyggende politiarbeid i rundt 20 år, og var nylig på konferansen «Ung i Agder 2022» i Kristiansand.
– Jeg synes det er rart når lærere begynner et foreldremøte med å si «så fint å se så mange her», når flere mangler. Det burde være en selvfølge at alle er der. Nå vil han at alle skoler burde føre fravær på foreldremøter, som et ledd i å engasjere og sette tydeligere krav til foreldrene, sier Trommestad til Fædrelandsvennen.
Videre peker politilederen på noen typiske faresignaler. Dersom klassen har barn som skriker «hore!» allerede på småbarnstrinnet, er det høyst nødvendig å foreta seg noe.
– Jeg blir kontaktet når tredjeklassinger har en språkbruk som er helt hinsides, som har kalt lærere for «hore» og annet. Det er en oppgave som ikke skolen kan rette opp alene. Da må man mobilisere foreldrene. Han vil også ansvarliggjøre foreldrene når det gjelder å bygge gode foreldrenettverk.
Se til Danmark
Politileder Trommestad har helt rett. Danmark har med god effekt innført ansvarliggjøring av foreldre i sitt forebyggingsarbeid. I saken Når intet annet fungerer gjenstår bare tvangsassimilering så vi på det danske prosjektet «Aktive drenge», altså «aktive gutter», ledet av det de kaller Gadepulsen:
Innvandrerbarna beskrives å ha hatt risikoadferd, utøvd vold og trusler, og å komme fram hjem der det praktisk talt ikke er plass til at de kan oppholde seg. Disse barna, helt ned i 7-årsalder, har gata som sitt «gutterom», og det er brukt massive ressurser på å få fatt i dem og holde på dem. Som mangeårig barnefaglig kliniker tør jeg skrive under på at dersom norske barn hadde levd på denne måten, ville foreldrene mistet omsorgen for lengst, men i Danmark, som i Norge også, «godtas» innvandret omsorgssvikt i langt større grad.
Men danskenes prosjekt har i alle fall et rent praktisk krav til foreldrene; de må ta ansvar.
De startet med å ta guttene ut av arabiske privatskoler, som ikke er uvanlig i Danmark. Alle ble plassert på ulike skoler i København.
– Vi ble med på skolesamtaler og foreldremøter. Lærerne kunne alltid kontakte oss hvis noe gikk galt, sier sosialarbeider Ibrahim Ziyani.
I Oslo møter barnevernet ofte motvillige foreldre og tiltak tar ofte lang tid å få stablet på beina. Gadepulsen gikk derimot raskt til verks med guttene og deres familier.
Foreldrene ble lært opp til å bruke digitale skoleverktøy. En dag i uken ble mødrene samlet. De skulle lære hvordan de bedre kunne følge opp guttene. I mellomtiden tok de ansatte ved Gadepulsen over flere av foreldrenes oppgaver.
I praksis har altså sosialarbeiderne overtatt foreldrefunksjonen i stor grad, samtidig som det stilles krav til ikke-segregering, deltakelse i alminnelig dansk skole og opplæring ikke bare av barna, men også foreldrene.
Årsakene til nedgangen i København er med all sannsynlighet sammensatt. De har innført harde straffer for gjengkriminalitet og tvinger gjennom assimileringstiltak. I assimileringen ligger mye omsorg og forståelse for barnas utagering. Og slik sett må man si at assimilering er langt «snillere» enn de valgfrie tiltaksmodellene norsk barnevern driver med til sammenlikning.
Frivillig forpliktelse
Fædrelandsvennen har videre intervjuet Hege Ose, som er rektor for 1. til 10.trinn ved Karuss skole.
– Vi har andre måter å følge opp foreldre, enn bare å føre fravær. Vi tar ofte kontakt for å høre hvorfor de ikke kommer. Det er fordi vi ønsker å gi informasjon som kom fram på møtet, men også for å høre om det er noe vi kan gjøre for at det skal være enklere for dem å komme. Dersom det er få foreldre som møter opp, må de heller endre temaene de tar opp, forteller hun.
Dette bærer preg av mer omsorg for foreldrene enn for elevene, men er gjennomgående slik norsk skole møter innvandrerforeldre. Det er forståelig at skolene ønsker å møte foreldrenes ønsker, slikt er lite konfronterende og mildt, og ikke minst innebærer det lite ubehag for lærerne. Hvor effektivt det er å høre om det er «noe vi kan gjøre for at det skal være enklere for dem å komme» kan likevel diskuteres. Enhver som har befatning med skoler og foreldremøter vet godt at det er de samme som unnlater å komme hver gang, og det handler såvisst ikke om at «vi ikke gjør nok» for å få disse foreldrene til å møte opp.
Obligatorisk oppmøte på alt fra helsestasjon, via barnehage til skolens foreldremøter er en start. Uten å stille krav kan man heller ikke forvente noen endring. Det er ikke slemt å kreve samfunnsdeltakelse og fravær av vold. Stikker man fingeren i jorda er assimilering det beste for innvandrerbarna. Det bør være hovedlærdommen fra Danmark, og skolen gjør klokt i å lytte til politilederens råd.