Minoritetsorganisasjonen Salam, som skal være talerør for skeive muslimer, framsatte en løgnhistorie om hvordan en av dem ble skutt og en annen heltemodig bragte vedkommende til legevakta gjennom kuleregnet terrornatten. Men i samlet flokk avpubliserte norske medier historien i stedet for å stille Salam til ansvar for løgnen.
Saken som avpubliseres er den hjerteskjærende historien om nestlederen i Salam Norge som angivelig ble skutt utenfor London-pub etter terroren i juni. Men det er bare at historien fremstår som det rene oppspinn, da det ikke finnes et snev av bevis for at den er sann.
Salam er en organisasjon som sier å arbeide for trygghet og inkludering av skeive muslimer og skeive med muslimsk bakgrunn. Ifølge den såkalte «flerkulturelle avisen» Utrop (via Subjekt) er Salam lovet penger over statsbudsjettet av kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap), der det blant annet vises til at «flere muslimer, spesielt skeive muslimer, har mottatt trusler og hatmeldinger i etterkant av at Zaniar Matapour skjøt gjester på London Pub og Per på hjørnet den 25. juni».
Finnes det så noe bevis for denne påstanden? Neppe. Men det fungerer helt utmerket for å grafse til seg mer av skattepengene, som Ap så gjerne deler ut til dem de liker.
Historien til Nikita Amber Abbas var oppsiktsvekkende. Hun ligger på gata utenfor London Pub denne terrornatten, der ligger også en venn av henne. Han bruker seg selv som skjold for at ikke hun skal bli skutt og hun ser det hun tror er hans blod. Hun får hjelp av en venninne til å få han på fanget i sin rullestol (hun er delvis lam) og triller dem begge vekk og ringer etter ambulanse. Abbas drar så hjem, vasker vekk blodet og kaster klærne. Så skal ambulansepersonell ha ringt henne og sagt at de ikke finner patronen i kompisen hennes. Historien er så at skuddet har gått tvers gjennom kompisen og sitter i Abbas – nær hjertet. Men alle vitale organer er i orden.
Dette hendelsesforløpet er det altså ingen som kan bekrefte.
Det kan være at det finnes noen forklaring på historien som nå alle avpubliserer, der mediene ikke finner noen hold i historien – når de i etterpåklokskapens navn fant det riktig å sjekke.
Men det er ikke denne historien i seg selv som er det interessante. Det interessante er at mediene gang på gang går i fella. Tilhører du en minoritet, eller flere, snakker du per se sant, skal løftes frem og journalistene tar seg lite bry med å sjekke fakta.
Likhet for loven
Mens norske medier har utvist en skammelig feig tilnærming – vel vitende om at historien de opprinnelig trykket ikke kunne verifiseres – er det heldigvis slik at politiet ikke tar like lett på løgn, heller ikke når løgnen framsettes av nestlederen i Salam. VG skriver i dag at Nikita Amber Abbas er siktet for falsk forklaring. Ja, uten at avisen nevner navnet hennes da, et navn som i dag ville vært allemannseie om ikke avisene hadde avpublisert den tåredryppende løgnhistorien hennes.
Avisen har intervjuet Abbas’ forsvarer Petar Sekulic, som forteller følgende:
– Hun erkjenner ikke staffskyld og vil utdype bakgrunnen for hvorfor i avhør.
(…) Han sier klienten har det tungt:
– Hun synes ikke dette er lett å stå i, men hun erkjenner ikke å ha gjort noe straffbart.
Forsvareren vil ikke si om hun erkjenner de faktiske forhold, men at hun vil utdype dette for politiet.
To personer ble drept og ytterligere 21 skadd i Oslo-skytingen. Til sammen har over 260 personer status som fornærmet etter skytingen, som politiet mener ble utført med terrorhensikt.
Spenningsmomentet her blir hva slags historie Abbas koker ihop for å bedyre sin uskyld, for til tross for at alle artiklene om henne er avpublisert, er det ingen som helst tvil om at hun lot seg intervjue og framsatte seg og sin venn som helter terrornatten. At hun selv mener hun ikke har gjort noe straffbart er kanskje ikke så rart, gitt medienes manglende evne til å holde henne ansvarlig for egne uttalelser. Hun er vant til å slippe billig unna og forventer neppe å rammes av likhet for loven.
Etterspill
At minoriteter og medier inngår i en form for symbiose i evig jakt på sympati og likerklikk er ingen nyhet, men det hadde vært på sin plass om håndteringen av Abbas/Salam-saken fikk et etterspill ikke bare for Abbas, men også for pressen. Da vi sist omtalte saken skrev vi følgende, og det er verdt å gjenta:
Men stort sett rammes noen av disse løgnhistoriene. Bare spør oss i HRS – og Hege Storhaug spesielt. Vi er rammet av så mange løgnhistorier via mediene at selv politikerne tør ikke annet enn å tro på det (i alle fall later de som i offentligheten). Men enda verre: en rekke medier vet at det de serverer ukritisk er løgn, bare spør VG da de (via Kadafi Zaman, nå TV 2) spredte en rekke løgner om HRS med historier fra Kadra, Saynab og Nadia (bare google i vei). Siden har det gått slag i slag med slike løgnhistorier. Bare spør Dagbladet da de brukte omtrent en hel sommer på oss med løgner fra Amal Aden. Dagbladet visste bedre, de hadde selv hørt lydopptaket fra det siste møtet vi hadde med Aden.
Kanskje kommer boken om HRS en dag, om så, er det en bok nokså mange kan grue seg til.
For det koster å rippe opp i alt presset og alle løgnene. Og hvis noen tror at det ikke gjør noe med en å bli framstilt som grusomme mennesker, som rasister og hatefulle, så tro om igjen. Men alt er snudd på hodet: det er blitt rasistisk og hatefullt å ikke tro på historier fra minoriteter. Svarer du tilbake på løgnene, framstilles du som den «overlegne hvite mann» som (igjen) tråkker på den stakkars minoriteten. Og nå har de lært – det får ikke konsekvenser. De kan bare fortsette. Det er totalt risikofritt, faktisk kanskje tvert om: det kan løfte dem opp på stjernehimmelen. Mediene lærer ikke.
Hatobjektene, slik som HRS, er pekt ut, men det kommer stadig flere til, der fellestrekket er å prøve å holde seg til sannheten. Men sannheten er blitt livsfarlig, det kan både tjene de foretrukne hatobjektene og skape splid i det falske fremstilte samfunnet.
Å framsette løgner kommer ikke uten ofre. Salams nestleder framsatte sine løgner ved å spille på andre menneskers lidelse og død. Det bør omtales som så forkastelig det er, og medienes avpublisering og dermed bevisste skjerming av Abbas gjør at lesere ikke lenger er i stand til å nøste i historien eller forstå hvor alvorlig den er.
Æres den som æres bør: I dag er det politiet som har tatt ut siktelse mot Nikita Amber Abbas som fortjener honnør.