I HRS sine vedtekter har vi følgende bestemmelse i artikkel 2:
Stiftelsen Human Rights Service (HRS) er en politisk tenketank med formål å bidra til generell kunnskapsheving om et fleretnisk samfunn, spesielt i et kvinneperspektiv, slik at beslutnings- og støtte-/hjelpeapparatet blir mer handlekraftig.
For å bidra til denne kunnskapshevingen har vi derfor av og til valgt å omtale noen dommer i straffesaker der det har forekommet vold, særlig mot kvinner og barn. Dette fordi vi ikke synes at de vanlige medier dekker disse sakene godt nok, særlig når voldsutøverene er fremmedkulturelle. Dessuten – vi synes våre lesere fortjener å få vite hva som foregår rundt oss. Og hvem som gjør det.
Hvem var Sunniva Borgen?
Sunniva Borgen var en helt alminnelig, ung norsk kvinne på 23 år bosatt i Åsane i Bergen.
Natt til den 12 september 2021 endte hun sitt liv hjemme i sin egen leilighet, etter at hennes tidligere kjæreste hadde påført henne 50 knivstikk. Drapet skjedde på en særdeles gruoppvekkende måte, der gjerningsmannen hadde brukt flere kniver fordi knivstikkene var så kraftige et knivene brakk. På forhånd hadde han rasert leiligheten hennes.
Gjerningsmannen, en 30-åring bosatt i Bergen, ble raskt tatt hånd om av politiet og tilsto umiddelbart de faktiske forhold. Det har derfor aldri vært noen tvil om hva som skjedde, og hvem som gjorde det.
Saken ble nylig behandlet av Hordaland tingrett, og fra statsadvokatens tiltalebeslutning kan vi sitere følgende:
Søndag 12. september 2021 ca. kl. 04.35 i Myrdalsvegen 46K i Bergen, slo han Sunniva Borgen gjentatte ganger i ansiktet med knyttet hånd, samt stakk og skar henne gjentatte ganger med fire kniver i hodet og på kroppen. Borgen ble påført minst 50 stikk- og skjæreskader, hovedsakelig i halsen og hodet, samt brudd- og knusningsskader i hodet. Fem dager senere døde hun på sykehus av multiorgansvikt som følge av skadene.
Fra dommen kan vi også sitere hva som møtte politiet da de ankom leiligheten:
Utenfor leiligheten så patruljen blodspor etter fotavtrykk. De fulgte blodsporene, traff på vitnet (-) og tok seg inn i Borgens ulåste leilighet. Allerede i hallen så de mye ferskt blod og en leilighet som var totalrasert. Det var knust inventar over mesteparten av leiligheten. Flere av møblene i stuedelen var ødelagt. I kjøkkendelen lå Sunniva Borgen på ryggen med hodet vendt inn mot et soverom. Hun var forslått, blodig og påført utallige stikkskader. På dette tidspunktet var hun bevisst og mulig å kommunisere med. Borgen sa «eg klarer ikkje mer, eg klarer ikkje». Hun nikket til (politimannens) spørsmål om hun het Sunniva. Borgen ble lagt i stabilt sideleie mens politiet avventet ambulanse som var kort unna.
Motivet
Ethvert fornuftig, oppegående menneske vil mene at uansett hva et Sunniva Borgen måtte ha sagt eller gjort forut for drapet, kan intet rettferdiggjøre handlingen. I dette tilfelle hadde hun hverken sagt eller gjort noe som helst. 30-åringens handlinger fremsto fullstendig irrasjonelle.
Etter bevisførselen er det ingenting som tyder på at Borgen har opptrådt provoserende på noe vis forut for voldsutøvelsen. I tillegg til hennes korrespondanse med (-) viser retten til Snapchat-korrespondansen mellom Borgen og tiltalte i forkant, som åpenbart viser at tiltalte har følt irritasjon mot Borgen, av grunner som for retten fremstår totalt uforståelig.
Retten vil tilføye at selv om Borgen skulle ha vært delaktig i en krangel forut for volden, ville dette i svært liten grad kunne være formildende, i lys av de skjerpende omstendigheter ved tiltaltes handlinger.
Av bevisførselen for øvrig har det kommet frem at tiltalte ved flere anledninger har uttrykt sjalusi og kommet med særdeles ufine hentydninger mot Sunniva Borgen, av grunner retten ikke kan forstå.
Retten finner det bevist at tiltalte utøvet volden mot Borgen forsettlig. Forsettet omfattet dødsfølgen. Tiltalte var ruset på alkohol da han gjennomførte drapshandlingene mot Borgen.
Bedømt som edru ville tiltalte visst at den massive volden og gjentatte knivstikkene han utsatte Borgen for, mest sannsynlig ville få et dødelig utfall.
Dommen
Normalstraffen for drap skal i dag ligge på 12 år, men dersom det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter kan domstolene gå helt opp i 21 år. Aktor mente derfor at 16 års fengsel var riktig straff i denne saken.
Retten var ikke helt enig med aktor i dette og la på ett år. Den tiltalte 30-åringen ble derfor dømt til 17 års fengsel. I tillegg må han betale kr. 209.261 for Sunnivas begravelse, kr. 280.000 i oppreisningserstatning til hver av hennes foreldre og kr. 330.000 til forsikringsselskapene for å ha rasert leiligheten hennes.
Retten begrunner straffens lengde på denne måten:
Retten må ta hensyn til at det har foregått en justering av straffenivået over flere år. Strafferammen for drap ble skjerpet ved lovendring 25. juni 2010. I forbindelse med lovendringen tok lovgiver sikte på at normalstraffenivået for det som er kalt «ordinære drap» – altså drap der det ikke foreligger særskilte formildende eller skjerpende omstendigheter – ikke skulle settes lavere enn 12 år. Retten viser til Prop.97 L (2009–2010) punkt 6.5.2. Dette er fulgt opp i rettspraksis, jf blant annet Rt-2014-12. Drap som ikke falt inn under kategorien «ordinære», for eksempel fordi det forelå overlegg eller «særdeles skjærpende Omstændigheder», ble i den tidligere loven vurdert etter en forhøyet strafferamme på 21 år, jf § 233 annet ledd.
Gjerningsmannen
Gjerningsmannens identitet ble ikke opplyst av media da drapet ble omtalt, noe som selvsagt skaper spekulasjon om vedkommendes bakgrunn. NRK gjør det ikke ennå.
Vi har helt bevisst utelatt å nevne gjerningsmannens navn i denne artikkelen. Helt til nå. For han heter ikke Ali, Ahmet eller Muhammad. Han heter Eirik Hermansen og var – inntil han ble fengslet – bosatt i Bergen. Så vidt vi kan se er Bergens Tidende den eneste avis som har omtalt ham med navn og bilde.
I så alvorlige straffesaker, der domstolen ikke har lagt noen begrensninger i offentliggjørelsen, mener vi i HRS at det ikke er noen som helst grunn til å holde gjerningsmannens identitet hemmelig. Vi er glade for at Bergens Tidende mener det samme. Det må gjelde uansett hvem gjerningsmannen er, og uansett etnisk bakgrunn.
For å trekke en nærliggende sammenligning – vi kan for vår egen del ikke se hvorfor fyllerør fra en såkalt kjendis som oppfører seg som en drittsekk på en bar i Oslo slik at en ung kvinne med hijab blir lei seg, skal brettes ut over alle avisers forsider med fullt navn og bilde, og bli toppsak i Dagsrevyen. Men når en person på bestialsk måte dreper en 23 år gammel kvinne med kniv helt til kniven brekker, hvoretter han to ganger til henter nye kniver fordi også de nye knivene brekker, da skal hans identitet beskyttes.
Det kan vel ikke være fordi denne kjendisens fyllerør genererer en mengde klikk på nettet, noe som medfører økte reklameinntekter på medienes hjemmesider? Kan mediene virkelig være så kyniske? Ja, vi i HRS tror det.
Hun var en av oss
Sunniva Borgen var bare en helt alminnelig ung kvinne med fremtiden foran seg. Hun generer derfor ingen klikk på nettet. Det gjør så vidt vi vet heller ikke Eirik Hermansen, kanskje bortsett fra i Bergen. Det blir ikke reklameinntekter av slikt.
Fordi Eirik Hermansen er norsk, risikerer ikke HRS noe ved å legge ut denne artikkelen. Ingen i hans familie kommer til å reagere med trusler fordi han identifiseres. Derfor behøver heller ingen flere av oss å flytte på sperret adresse av den grunn.
Vi i HRS kommer til å omtale flere slike dommer dersom vi mener at de fortjener å bli omtalt på en fyldigere måte enn hva medier flest gjør. Og uansett hvem gjerningspersonen er, kan vi ved så alvorlige saker som denne ikke se noen som helst grunn til å beskytte hans identitet.
Sunniva Borgen fortjente ikke det som skjedde med henne. Det må opp og frem i lyset slik at hun ikke glemmes.
For Sunniva Borgen var en av oss.