I Norge er fikk muslimske jenter tilbud om rekonstruksjon av jomfruhinnen på Volvat fram til 2002. Da meldte klinikken om at de ikke lenger ville tilby inngrepet. I en kort notis belyste NRK dengang avgjørelsen.
Sjeflege Christian Loennecken sier det ikke var noen lett avgjørelse å legge ned tilbudet, ettersom senteret stadig får henvendelser fra livredde kvinner som ønsker operasjon for ikke å bringe skam over familien.
– På bakgrunn av den senere tids debatt om innvandrerkvinners rettigheter, ba senteret om en uttalelse fra Rådet for Legeetikk. Uttalelsen rådet oss til å gå bort fra denne type behandling, sier han til Dagsavisen.
Ap-politiker Saera Kahn støtter Volvats avgjørelse og kaller nedleggelsen symbolsk og grunnleggende nødvendig.
Joda, «symbolsk og grunnleggende nødvendig» anses det fortsatt i dag å la være å tilby muslimske jenter en operasjon som gjør at de framstår garantert urørte på bryllupsnatten – så også i Sverige. Men er det riktig å fjerne disse kvinnenes eneste redningsbøye mot æresvold og sågar æresdrap? Er det ikke andre enn ofrene for æresvolden som bør holdes ansvarlige for å endre ukultur og undertrykking? Derom er meningene delte.
Uetisk mot sårbare
Det er ikke vanskelig å la seg vemme når man ser og leser SVTs reportasje. Når SVT Nyheters 25 år gamle reporter fra Libanon ringer og utgir seg for å være en undertrykket kvinne som ble tvunget til ekteskap av familien, er det flere klinikere som tilbyr seg å hjelpe henne. Det framstår absurd å tenke på at jenter og kvinner i Skandinavia lever med slike jomfrukrav i 2022, og det framstilles da også som sjokkerende når en av legene gir et tips om hvordan hun er garantert å blø på bryllupsnatten.
SVT Nyheters granskning viser at enkelte aktiviteter foregår i det skjulte, der tips om hjelpsomme leger går fra munn til munn. En lege ved Vårby Care i Stockholm tilbyr å utføre en operasjon for 10 000 SEK.
Når tiden kommer, avbryter legen raskt besøket og gir i stedet et tips:
– Du får putte fersk kyllinglever i skjeden din for å sørge for at blodet renner når han ligger med deg.
Det er ikke ulovlig å tilby disse operasjonene i Sverige i dag, men den nye regjeringen ønsker å innføre et forbud både mot operasjon og såkalt «jomfrusjekk».
SVT har intervjuet Madelene Larsson, utredningsansvarlig i Likestillingsdepartementet, som mener at disse operasjonene bidrar til å sementere æreskulturen.
– I tillegg til det er det også dypt uetisk at helsepersonell i Sverige ikke bare utfører intervensjoner som går utover dokumentert erfaring og vitenskap, men også tjener økonomisk på denne svært sårbare målgruppen, sier Madelene Larsson til kanalen.
Å skyve ofrene foran seg
At det er en sårbar målgruppe kan alle enes om. Vi snakker tross alt om ofre for æreskultur. Tankene går til åpningskapittelet i Hege Storhaugs Hellig tvang fra 1998, som omhandler nettopp denne problematikken. Ei syriskkurdisk jente som var desperat fordi hun skulle giftes bort i Syria, lette etter «operasjon» for å bli «jomfru» igjen. Redselen for å dø dersom hun ble avslørt å ikke være urørt var ikke vanskelig å forstå. Hun risikerte jo virkelig livet.
Er det ikke verdt å løfte at boken ble skrevet for snart et kvart århundre siden? Har vi virkelig ikke kommet lenger enn at vi fremdeles holder ofrene for æresvolden ansvarlige for å endre ukultur?
Å forby operasjoner en sen og stakkarslig politisk tilnærming til endring av æreskulturen, og det setter i realiteten problematikken fullstendig på hodet. Mens vi snakker om hode, hvorfor ikke sammenlikne problematikken med hijab? I Norge er det fremdeles bare ett parti representert på Stortinget som ønsker å forby barnehijab, samtidig som det beviselig motvirker æreskulturell undertrykking å forby plagget.
En uventet effekt av hijabforbudet i skolen er at de muslimske jentene slipper å være i konflikt med foreldrene og det muslimske miljøet. Samfunnet har rett og slett tatt kampen for dem, slik at det ikke finnes noe valg.
De klare linjene har i stor grad forhindret konflikter mellom jentene og foreldrene om bevegelsene utenfor hjemmet, noe som har gitt dem mer ro i sjelen til å konsentrere seg om skolearbeid, oppsummerer Berlingske.
«Samtidig blir jentene sannsynligvis ikke diskriminert i samme grad som om de fortsatt hadde på seg slør,» sa Éric Maurin til Libération, gjengir avisen.
Stikk i strid med verdikjempernes argumentasjon om at muslimske jenter diskrimineres dersom de må ta av seg hijaben, opplever de mindre diskriminering. Ikke bare av samfunnet, men av foreldrene sine. De slipper å stå i den vanskelige spagaten mellom foreldrenes ønske om at de skal gå med hijab og et eget ønske om å la være.
Finnes det ingen politisk forståelse for at hijab og hår er synlige i det offentlige rom, mens enhver jentes underliv er helt usynlig? Finnes det ingen politisk bevissthet om at samfunnet må stille krav til foreldregenerasjonen som bedriver undertrykkingen, snarere enn å kamuflere egen unnlatelsessynd som barns «frie valg»? Men de samme som forsvarer småjenters «rett til selv å velge hijab» fordømmer voksne kvinners rett til å velge hvorvidt de vil operere på plass en falsk jomfruhinne og vil forby det. Er det ikke noe som skurrer? Å forby kvinnene den eneste redningsplanken de har, er det motsatte av at samfunnet tar kampen mot æreskultur, det er å legge den kampen over på ofrene – med livet som innsats. I «godhetens» og «etikkens» ånd er det sannelig ikke mangel på kreative politiske løsninger der politikerne slipper å ta den tøffe kampen med de reelle bad boys i æreskulturen – muslimske mørkemenn som ønsker sharia og kontroll over «sine» kvinner og barn.
Jeg skal være den første til å si meg enig i at det er fælt at det fortsatt finnes etterspørsel etter jomfruhinneoperasjoner, men kampen mot æreskulturen kan ikke føres ved å forby dem og tro at problemet er løst. Kampen mot æreskultur må øves på arenaer som ikke setter ofrene i livsfare. Også når man vemmes over anbefaling om kyllinglever i underlivet.