Så har det skjedd som vi spådde i vår artikkel av 01.11.22. Regjeringen ga etter for presset – ikke fra Italia som var den norske båten Ocean Vikings foretrukne destinasjon – men fra Frankrike, etter at Macron aksepterte å ta i mot de 234 migrantene som ble avvist av Italias nye regjering ledet av statsminister Giorgia Meloni. Det er TV2 som opplyser dette.
– Regjeringen har besluttet at Norge skal tilby relokalisering fra skipet Ocean Viking, bekrefter statssekretær Eivind Vad Petersson i Utenriksdepartementet til TV 2.
Men statssekretæren passer på å tilføye følgende:
– Norge har ikke et ansvar etter menneskerettskonvensjonene eller havretten for personer som tas om bord i private norskflaggede skip i Middelhavet, skriver Vad Petersson i en e-post til TV 2.
Han understreker at grunnen til at Norge vil ta imot tjue migranter fra Ocean Viking, er den ekstraordinære humanitære situasjonen.
Han har antagelig rett i det, selv om italienerne hevder det motsatte. Uansett; fordi båten fører norsk flagg, så er det meget lett å legge press på Norge for å være med å «løse» problemet.
I første omgang er det 20 migranter som nå skal sendes fra Frankrike til Norge. Så vil mange si at 20 migranter fra eller til betyr ikke stort. Mulig det, problemet er signalet dette sender. Den spanske avisen Gaceta karakteriserer det Ocean Viking – som er leid inn av den tyske organisasjonen SOS Mediterranée – driver med som mafiavirksomhet . Det er ikke vanskelig å være enig med Gaceta i det. Ocean Viking opererer i realiteten som de libyske menneskesmuglernes forlengede arm ved å plukke opp migranter rett utenfor den libyske kyst og frakte dem over til Europa. Den ene kan ikke fungere uten den andre.
Som tidligere nevnt eies Ocean Viking av Ocean Viking AS med kontor i Straume i Øygarden, utenfor Bergen. Rederiet har nylig skiftet navn til Sar Offshore AS – muligens ble navnet Ocean Viking etterhvert litt for belastende. Rederiet, som ledes av Trym Jacobsen, kan antagelig fakturere SOS Mediterranée for ca. 80.000 kroner pr dag, noe som kommer godt med i en slunken kasse. Og nå, når skipet er tømt for migranter, er det bare å bunkre opp, fylle lagrene med tørrmat og redningsvester og sette ut igjen mot Libya for å plukke opp flere av de libyske menneskesmuglernes «kunder». Selvsagt med posisjoneringssystemet AIS påslått slik at menneskesmuglerne finner skipet på Marine Traffic. Når de om noen uker returnerer med full last så bruker de nok ikke dyrebar diesel på å dra til Italia, men setter heller kursen direkte mot Toulon i Frankrike. For når Macron har sagt ja én gang, så sier han ikke nei neste gang.
Og hva sier Norge da?
«Ekstraordinær humanitær situasjon»
Regjeringen grunngir sin beslutning om å overta migranter fra Ocean Viking med den «ekstraordinære humanitære situasjonen». Hva mener statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) med det? Er det spesielt «ekstraordinært» at når Ocean Viking plukker opp migranter utenfor Libya og frakter dem tvers over Middelhavet og først – uten hell – forsøker å få dem i land i Italia, og deretter frakter dem til Frankrike, at det oppstår gnisninger og frustrasjon blant migrantene som hadde blitt lovet en problemfri tur til Europa straks de var plukket opp? Er ikke dette en høyst ordinær reaksjon?
Innebærer ikke statssekretærens begrunnelse at hvis Ocean Viking legger seg til utenfor kysten av Frankrike helt til det oppstår en «ekstraordinær humanitær situasjon», så vil presset mot flaggstaten – det vil si Norge – bli så stort at regjeringen setter opp et charterfly fra Frankrike til Norge for å løse situasjonen?
Det ville fremstå som uhyre kynisk av SOS Mediterranée å spekulere i at hvis skipet blir liggende i ro utenfor kysten av Frankrike helt til forholdene ombord for migrantene blir så dårlige at situasjonen blir «ekstraordinær», så vil de få komme til havn og slippe migrantene i land. Men det er det som nå kommer til å skje. Særlig når situasjonen med letthet kunne vært unngått dersom skipet hadde fraktet migrantene tilbake til Libya der de kom fra og overlatt dem til Libyas kystvakt som EU – og Norge – faktisk støtter økonomisk.
På den ene siden støtter Norge oppbyggingen av Libyas kystvakt økonomisk, og på den annen side legger Norge aktivt til rette for at de migrantene som ikke blir fanget opp av kystvakten ikke blir sendt tilbake der de kom fra men skal tas i mot i Norge.
Sjelden er dobbeltmoralen så tydelig som her.
Hva med Leger uten grenser?
Som mange sikkert husker ble Ocean Viking, som i dag drives av SOS Mediterranée, chartret av Leger uten grenser inntil for et par år siden. Antagelig var ikke Ocean Viking stort nok for Leger uten grenser, som i stedet inngikk avtale med Uksnøy Barents AS ved Øystein Uksnøy i Ålesund om leie av seismikkskipet Geo Barents. Dette skipet kan ta dobbelt så mange «passasjerer» ombord.
Å få inn et større skip er en stor fordel for både rederiet og for Leger uten grenser, fordi da kan de være lenger til sjøs uten å gå mot Italia eller Frankrike i påvente av at kapasiteten blir fylt opp. Det sparer rederiet drivstoff på, i og med at skipet stort sett ligger på samme sted utenfor Libya.
Da Italia for et par uker siden til slutt ga etter på grunn av forholdene ombord, hadde Geo Barents tatt opp over 500 migranter. Det er ikke vanskelig å forstå at de migrantene som plukkes opp først blir frustrerte og utålmodige, fordi skipet ikke skal noe sted før de har plukket opp totalt 500 stykker og det er fullt. Da oppstår det selvsagt alltid en «ekstraordinær humanitær situasjon» som gjør at Macron – og kanskje til og med Italia – gir etter og forlanger at Norge som flaggstat tar ansvar. Og hva annet kan da Ap/Sp-regjeringen gjøre enn å sette opp et charterfly til Norge for de migrantene mottakerlandene ikke vil ha? For da har det jo blitt en «ekstraordinær humanitær situasjon».
Hvor ender vi?
HRS har i flere artikler prøvd å belyse hva konsekvensene blir av den virksomhet som bedrives i Middelhavet av Leger uten grenser og den tyske organisasjonen SOS Mediterranée med norskregistrerte skip. Det falt kommunikasjonssjef Silje Grytten i Leger uten grenser tungt for brystet. I epost til HRS bedyret hun at de pengene som ble samlet inn under TV-aksjonen i oktober ikke var de pengene som ble brukt til å drive Geo Barents i Middelhavet, det var noen helt andre penger som ble brukt til det.
Uansett hvordan vi snur og vender på dette – regjeringen må være i stand til å sette foten ned og si at migranter fra skipene i Middelhavet – uansett hvor skipene er registrert – vil ikke bli tatt i mot i Norge. Og om de dukker opp her, så må SOS Mediterranée og Leger uten grenser ta det fulle økonomiske ansvar for dem inntil de er transportert tilbake til deres hjemland, med et selvsagt unntak for de som kan sannsynliggjøre sin identitet og kvalifiserer for politisk asyl i Norge.
Slik det er nå vil de migrantene som kommer fra skipene Ocean Viking og Geo Barents bli innlosjert på Utlendingsdirektoratets (UDIs) mottak på Råde i Østfold for registrering og deretter utplassert på asylmottak rundt i landet inntil UDI har vurdert asylgrunnlaget. Siden man ikke kan regne med at de har med seg pass eller annen gyldig legitimasjon kan dette ta tid. Deretter har de mulighet til å klage til Utlendingsnemnda (UNE) for å få omgjort UDIs avslag og tilslutt kan de ved hjelp av en eller annen støttegruppe saksøke staten for å få opphevet UNEs avslag. I henhold til utlendingsloven har asylsøkeren krav på opphold hvis det er «noenlunde sannsynlig» at det asylsøkeren selv forklarer er korrekt. I tillegg er det mange av landene som migrantene kommer fra som ikke bidrar i særlig grad for å ta tilbake de som har fått avslag på sine asylsøknader. Og da er man jo like langt.
Kombinasjonen av vestlendinger som ønsker å tjene penger på skip som ellers hadde ligget i opplag, humanitære organisasjoner som vil vise at «de gjør noe» for å lindre all verdens nød og et rettssystem som gjør at du skal være veldig dårlig til å lyve for å få avslag på asylsøknaden, vil etterhvert ta knekken på samfunnet.